Ser ein bort frå offentleg administrasjon og tenesteyting, er næringa byggje- og anleggsverksemd og kraft- og vassforsyning/renovasjon den største næringa i Ål med 22 prosent av arbeidsplassane, 29 prosent dersom ein inkluderer industri (2019). Den høge delen kjem av fleire entreprenørfirma med sete i kommunen, likeins ei rekkje handverksbedrifter. Til samanlikning har primærnæringane og varehandel/turisme høvesvis 3 og 12 prosent av arbeidsplassane i Ål (2019).
Jordbruket i Ål er i sterk grad prega av husdyrhald, både storfe, sau og geit. Ål er einaste kommune i fylket med geitehald av betydning. Ål har størst jordbruksareal blant hallingdalskommunane, med mykje eng og beitemark, og mange setrar som framleis er i drift. Det var fram til 2020 noko pelsdyravl (mink, rev) i kommunen.
Viktigaste industribransjar er trelast- og trevareindustri med 43 prosent av industriens sysselsette (2019). Andre viktige bransjar er bergverk, verkstadsindustri og næringsmiddelindustri med høvesvis 22, 13 og 5 prosent av dei tilsette i industrien. Kommunen har elles variert småindustri. Næringsområdet ved Kleiva på grensa til Hol har ein stor del av verksemdene i industrien.
Turistnæringa er av stor betydning for Ål, først og fremst nord for hovuddalføret, der ein finn ei rekkje hotell og pensjonat, leilegheitskompleks og store hytteområde. Relativt sett er viktigheita av turismen likevel mindre i Ål enn i dei andre hallingdalskommunane.
I tettstaden Ål kjem avisa Hallingdølen ut tre gonger i veka.
Vassdraga er sterkt utnytta til kraftformål, men kommunen har berre seks kraftstasjonar innan grensene sine. Dette gjer Ål til ein mellomstor kraftkommune, med ein samla maskininstallasjon på 198 megawatt (MW) og ein årleg middelproduksjon på 936 gigawattimar (GWh) per 2019. I nordaust er Gyrinosvatn og Flævatn demde opp og utgjer hovudmagasin for Hemsil I i Hemsedal. I nordvest er innsjøane Djup, Stolsvatna, Olsennvatn, Buvatn med fleire demde opp til eit kjempemagasin i nesten 1100 meters høgd, kalla Stolsvannsmagasinet. Vatnet blir utnytta i kraftstasjonar i Hol kommune. Usta kraftstasjon (i drift frå 1965), som er det einaste større kraftverket innan grensene til kommunen, ligg i Sangelie og nyttar vatn frå mellom anna Ustevatnet i Hol. Lenger aust går vatnet i Hallingdalselva i tunnel i fjellet på sørsida av dalen heilt til Nes kraftverk ved tettstaden Nesbyen, sjå Usta–Nes-kraftverka.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.