Ørebladet var en dagsavis i Oslo som ble grunnlagt 1891. Avisen opphørte november 1924 da forlagsretten ble overtatt av Tidens Tegn, som forandret bladets navn til Oslo Aftenavis.
Bladet representerte en krets av «yngre konservative», som fant de tradisjonelle partigrenser for snevre.
Ørebladet var på sitt beste en livlig avis som traff Kristiania-tonen. Redaktør fra 1896 til 1908, Ludvig Larsen, var en journalistisk fornyer, oppfinnsom og våken for det som rørte seg i byen og i tiden, og i hans tid hadde avisen framgang. «Ørebladets glade, uskikkelige fribyttertid, som var avisens egentlige ansigt, sluttet med Larsens regime […],» skrev Barbra Ring. Redaksjonssekretær Olsen manglet Larsens journalistiske talent. Da paven døde, kom en liten notis på tredje side med overskriften «Dødsfald i utlandet». Avisen holdt til i «Ørebladgården» i Akersgaten 49. Dagbladet kjøpte gården i 1937. Da denne tegningen («Kristianiadamenseet gjennem Ørebladet’s Briller») sto i vittighetsbladet Vikingen i mai 1915, var Ørebladet for nedadgående, men hadde noe av freidigheten i behold.
Ørebladet hadde en hektisk ungdomstid i 1890-årene og kortvarig alderdom i begynnelsen av det 20. århundre. Avisen forsvant da dens opprinnelige formål bortfalt. Størst effekt hadde Ørebladet som rekrutteringssted for journalistiske talenter, blant dem Sven Elvestad.
Høsten 1891 grunnla den senere politimesteren Hans Holmboe Fleischer Ørebladet. Etterpå ble avisen overtatt av en krets utålmodige konservative som var uenige med den eldre lederen av Høyre, Emil Stang. Denne kretsen dannet en slags forløper for Unge Høyre.
I 1892 ble Yngre Konservatives Forening (YKF) etablert rundt den dynamiske grosserer Halfdan W. Konow. Han var kjent for sin engasjerte debattstil og uortodokse tilnærming til politikken etter å ha gjort det bra i Frankrike før han kastet seg inn i norsk politikk. Ørebladet ble etter hvert YKFs avis, og fra 1895 eid av grosserer Konow og konsul Christian August Krebs.
Biskop A.C. Bang, som ble statsråd i 1893, registrerte at: [...] den konservative Sag var begyndt at faa Vind i Seilene. Den yngre konservative Forening var traadt frem som et friskt Livsens Pust; mange saa i den et glædeligt Vidnesbyrd om, at Høire var begyndt at faa Tilførsel af ny Livskraft, nyt Blod. Og i «Ørebladet», det kvikke, livlige, paagaaende Øreblad, havde den konservative Presse faaet en efter manges Mening meget værdifuld Tilvæxt.
Avisen kom ut seks dager i uken fram til 1910, da den kom ut hver dag, inntil den i 1919 gikk tilbake til seks dager i uken. I en periode var Ørebladet en frisk, frekk avis med mottoet «Kort. Kvikt. Aktuelt», ledet av den talentfulle redaktøren Ludvig Larsen. Når Larsen kom på kontoret om morgenen, kunne han si: «Hva er det nå folk vil lese om i dag?» Forfatteren Barbra Ring fortalte: «Engang fikk jeg en reprimande: De skriver for godt, De. De skriver for Morrabla’s lesere. Husk på at publikum kan man ikke sette lavt nok. "
YKF gikk sammen med Oslo Høyre i 1898, og Ørebladet fortsatte som selvstendig avis, men den politiske rollen var blitt mindre aktuell. Avisen begynte å gå tilbake da redaktør Larsen røk uklar med eierne Krebs og Konow i en klassisk konflikt om penger og journalistikk. Da Larsen gikk til Aftenposten i 1908, forsvant Ørebladets journalistiske særpreg.
Avisen gikk inn 22. november 1924, da forlagsretten ble kjøpt av Tidens Tegn som begynte å gi ut Oslo Aftenavis «hvori er opptatt Ørebladet» som sin aftenutgave fram til 1932.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1900 | 18204 |
| 1901 | 20494 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.