Faktaboks

Are Vesterlid
Født
28. juli 1921, Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag
Død
29. august 2013
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Arkitekt og rektor Arne Vesterlid (1893–1962) og Gerd Zachariassen (1895–1979). Gift 1956 med lærer Gunvor Myhre (9.5.1928–), datter av lærer Johannes Myhre (1894–1979) og Borghild Onæs (1895–1987).

Gjennom en omfattende arkitektpraksis, dels i samarbeid med interiørarkitekt Hans Østerhaug og dels i arkitektfellesskapet Arkitim, bidrog Are Vesterlid til fornyelse av norsk trearkitektur i tiårene etter den annen verdenskrig. Hans arbeider kjennetegnes av nytenkning og omsorgsfullhet i bruken av tradisjonelle norske trematerialer.

Vesterlid bodde de første årene av sitt liv i Trondheim, der hans far underviste på NTH. Familien flyttet til Oslo 1931, da faren ble ansatt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Are Vesterlid tok examen artium 1939 og bestemte seg for å gå i farens fotspor. Samme år begynte han på SHKS og tok eksamen på bygningslinjen 1944. Høsten 1945 ble han tatt opp ved “Arkitektkurset for kriserammede arkitekter”, senere Statens arkitektkurs, et påbyggingskurs for studenter fra bygningslinjen på SHKS. Bakgrunnen for kurset var ønsket om å øke antall arkitekter, som en viktig hjelp i gjenreisingen av landet.

Etter eksamen var Vesterlid ansatt et halvt års tid som assistent hos arkitekt Knut Knutsen. Knutsen var en av tidens ledende arkitekter, og for en nyutdannet arkitekt var dette en drømmejobb. Gjennom ukonvensjonelle løsninger bidrog Knutsen til å fornye den norske trearkitekturen med utgangspunkt i et humant og regionalt arkitektursyn, der tilpasning til terrenget var viktig. Her fikk Vesterlid grunnleggende impulser, og han prøvde senere å føre Knutsens intensjoner videre i sitt eget arbeid.

Assistenttiden hos Knutsen ble forholdsvis kort, ca. fem måneder, da Vesterlid, i likhet med mange av hans studiekamerater, ønsket å reise nordover for å bidra i gjenreisingsarbeidet. 1947–49 var han ansatt hos distriktsarkitekten i Nord-Troms, Kirsten Sand, først ved hovedkontoret på Skjervøy, deretter ved avdelingskontoret på Lyngseidet. Tilbake i Oslo arbeidet han ett år som undervisningsassistent ved SHKS.

1950 startet Vesterlid egen arkitektpraksis i Elverum i kompaniskap med interiørarkitekt Hans Østerhaug, som han var blitt kjent med i Nord-Troms. Blant de viktigste arbeidene fra denne tiden er rekkehus i Elverum og Brumunddal, sommerrestaurant med dansehall på Glomdalsmuseet i Elverum og kommunehus i Engerdal.

Med Eliel Saarinens stipend for studier ved Cranbrook Academy of Art i Michigan, USA tok Vesterlid et avbrudd fra praksisen 1952 og studerte ett år ved den velrenommerte kunst- og designskolen. Et reisestipend gav også mulighet til å reise rundt i USA og til Mexico.

I 1950-årene hadde Vesterlid også et fruktbart samarbeid med arkitektene Molle og Per Cappelen i forbindelse med flere arkitektkonkurranser. På slutten av 1950-årene innledet kontoret et samarbeid med Hamar-arkitektene Finn Bø og Per Torp Ildahl, fra 1962 i partnerskap under navnet Arkitim. Med i dette arbeidsfellesskapet var også interiørarkitekt og designer Edvin Helseth. Et av de viktigste arbeidene fra denne tiden er rekkehusene i Furubergveien på Hamar, der fire av 8 hus var beregnet på arkitektene og deres familier. Husene ble oppført med utgangspunkt i et felles modulsystem og konstruksjonsprinsipp, slik at trematerialene kunne leveres ferdigkappet. Vinduer og dører kunne plasseres inn i systemet etter behov. Boligområdet var et pionerprosjekt i samtiden og representerte nytenking innen boligbyggingen med fleksible og til dels åpne planløsninger.

Vesterlid ble hedret med Treprisen 1962. 1967 ble han professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han underviste til 1988. Han var ofte benyttet som jurymedlem i arkitektkonkurranser. Sin egen private arkitektpraksis tok han opp igjen 1980. Vesterlid leverte også en lang rekke artikler og deltok i debatter i lokalpressen på Hamar om arkitektur, bygningsvern og byplanlegging.

Verker

Et utvalg

  • Lyngen sparebank og Bræks gjestgiveri, Lyngseidet, 1948
  • forretningsbygg for Nord-Østerdal kraftlag, Tynset, 1955
  • enebolig til boligutstillingen “Bygg for fremtiden”, Bærum 1987
  • atelierboliger, Sørum gård, Stange, 2000–03

Sm.m. Hans Østerhaug

  • Rekkehus, Støa, Elverum, 1953
  • Ytre Rendal Sparebank, 1953
  • rekkehus, Brumunddal, 1955
  • distriktslegebolig, Koppang, 1956
  • Messenlia skole, Ringsaker, 1957
  • overlegebolig, Skarnes, 1958
  • dobbelthus for Ringsaker kommune, Moelv, 1958
  • Enger kommunehus, Engerdal, 1958–78
  • overlegebolig, Tynset, 1960
  • sommerrestaurant med dansehall, Glomdalsmuseet, Elverum, 1960
  • enebolig for Bjørn Engen, Moelv, 1961
  • “Hajto”, fritidshus, Sjusjøen, 1965

Sm.m Arkitim

  • Atriumbebyggelse, Furubergveien, Hamar, 1962
  • Hamar lærerhøgskole, kroppsøvingsbygg, 1964

Eget forfatterskap

  • Huset i en funksjonell tradisjon, AHO-skrift nr. 3, 1987
  • “Hus og sted”, i B. Øygarden (red.): Hedmark. Vegviser til kultur og opplevelser, Hamar 1993

Kilder og litteratur

  • Stud. 1939, 1964
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Treprisen 1961–1986, 1988
  • T. Brantenberg: “Atriumhus fra Sumer til Hamar”, i Arkitektur i Norge. Årbok, 2004
  • HEH, flere utg