Faktaboks

Arne Vinje Gunnerud
Arne Johan Vinje Gunnerud
Født
11. august 1930, Oslo
Død
25. april 2007, Arendal, Aust-Agder
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Snekker Andreas Gunnerud (1879–1951) og sykepleier Konrate Marie Victoria Vinje (1891–1969). Gift 1970 med cand.philol. Kirsten Birgitte Christensen Røed (10.8.1936–), datter av Christoffer Bertin Christensen Røed (1898–1958) og Johanne Tjønntvedt (1900–91).
Arne Vinje Gunnerud

Foto fra 1980-årene

Arne Vinje Gunnerud
Av /NTB Scanpix ※.

Arne Vinje Gunnerud var helt fra begynnelsen av 1950-årene med på å prege utsmykkingen av det offentlige rom i Norge. Om sin kunst brukte han betegnelsen “esperanto”, og det er kan hende en presis beskrivelse. Hans arbeider karakteriseres av en variasjon både når det gjelder materialer og form. Fra det polykrome (Skolemusikken, 1970), via det forenklede og stiliserte (Fenrisulven vil bryte løs, 1978) til det geometriske (Soltre, 1982), Gunnerud trakk veksler på historien og omformet dette til et eget karakteristisk uttrykk, som er både humoristisk og fabulerende.

Gunnerud fikk sin kunstutdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) 1947–50 og ved Statens Kunstakademi 1951–54. Ved Kunstakademiet var han elev av Per Palle Storm, men lærerens klassiserende uttrykksform kan ikke spores i Gunneruds egne arbeider. De er mer karakterisert av det arkaiske og primitive både i form og innhold.

Gunnerud utførte både klassisk rundskulptur og relieffer og viste i sin karriere en stor variasjonsbredde hva gjelder motivvalg og teknikk. Arbeidene er utført i ulike materialer som tre, bronse og stein. Den til tider arkaiske – eller kanskje rettere, arkaiserende – uttrykksformen kan for noen oppfattes som gammeldags, men viser Gunneruds interesse for historien. I tillegg til det tematiske, som er inspirert av mytologien, kan man også fornemme en klar inspirasjon fra middelalderens folkekunst og treskurd, samt romansk kunst.

Det som dog er tematisk gjennomgående for Gunneruds arbeider, er inspirasjonen fra mytologien, både den greske og den norrøne. Titler som Midgardsormen, Fenrisulven vil bryte seg løs, Yggdrasil og Soltre vitner blant annet om interesse for norrøn mytologi. Han har et sted sagt at de formene som springer ut av mytologien – både den greske og den norrøne – skaper et språk eller redskap som dekker hans behov for uttrykkskraft. Rent tematisk sett kan det synes å være et langt sprang fra den greske til den norrøne mytologien, men Gunnerud mener – man kan si med rette – at disse to mytologiske universene har mange paralleller.

Den mytologiske interessen som viser seg i uttrykksformen, gjør at man nok kan si at arbeidene karakteriseres av et etnisk og historisk mangfold. Verkene preges i mangt av en moden sammensmelting av ulike kunstneriske elementer, og både håndens og åndens fortrolighet med historie og materialer gjør at de ulike verkene uproblematisk kan veksle fra det rent stiliserte til det barokke og frodige. Den sterke interessen for mytologien til tross, Gunnerud hadde som nevnt et mangfoldig uttrykk, og dette viser seg blant annet i den polykrome skulpturen Skolemusikken (1970) på St. Hanshaugen i Oslo.

Tone Wikborg skriver at ønsket om å gi de nye bydelene i Oslo et markert skulpturinnslag blant annet førte til en idékonkurranse om utsmykning av Tveita. Gunneruds bidrag var bronseskulpturen Vettløyse (1977–80). Opprinnelig utkast viste hele den buktende ormekroppen i et sprutende basseng. Av økonomiske grunner måtte verket forenkles noe. Skulpturen viser nå en stilisert fremstilling av Tor som trår gjennom båten og står på kjeften til Midgardsormen, slik det skildres i Trymskvida. Bassenget er sløyfet.

Arne Vinje Gunnerud hdde en særs omfattende skulpturproduksjon med en rekke offentlige arbeider i Norge. I tillegg deltok han på en rekke utstillinger, og han var blant annet festspillutstiller i Bergen 1978.

Verker

Viktigste arbeider

  • Skolemusikken, 1970, bronse, St. Hanshaugen, Oslo
  • Midgardsormen, 1973, tre, M/S Royal Viking Sea
  • Fenrisulven vil bryte seg løs, 1977, bronse, Notodden lærerskole, Høgskolen i Rogaland, Stavanger, og Den norske Ambassade i Tokyo
  • Vettløyse, 1980, bronse, Tveita, Oslo
  • Christian 4, 1980, bronse, Kristiansand
  • Yggdrasil, 1981, Riksarkivet, Oslo
  • Soltre, 1984, Domkirkeplassen, Stavanger

Kilder og litteratur

  • G. Alfsen og A. Bringaker: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • L. Albrektsen m.fl.: Skulptur i Stavanger,1986
  • T. Wikborg: Skulpturer og minnesmerker i Oslo,1986(?)
  • Aftenp.,aftenutg., 5.8.1993
  • Akershus Amtstidende,4.11.1994
  • A. Bringaker m.fl.: Skulptur i Norge,1997
  • Fædrelandsvennen,2.5.2000