Faktaboks

Arvid Brodersen
Født
22. september 1904, Trondheim
Død
2. juli 1996, Oslo
Virke
Sosiolog
Familie
Foreldre: Grossist Broder Johannes Brodersen og Bergljot Lykke. Gift 1) 1936 med Annelise Hugk, ekteskapet oppløst; 2) 1949 med maler Teddy Gerd Ragna Røwde (16.4.1912–12.1.1994), datter av generalkonsul Peter M. Røwde (1876–1955) og Ragna Marie Bingen (1881–1972); samboer med professor Elsbeth Wessel (1941–).

Arvid Brodersen var professor i sosiologi ved New School for Social Research i New York. Han utgav en rekke avhandlinger og foreleste ved universiteter i flere land og var en viktig formidler mellom ulike samfunnsvitenskapelige miljøer i Europa og USA.

Brodersen var født i Trondheim, der hans far hadde etablert og drev et engrosfirma. Hans mor kom også fra kjøpmannsbakgrunn. Brodersen gikk på katedralskolen i Trondheim og tok latinlinjen på gymnaset. Etter ett års studier ved universitetet i Kristiania begynte han høsten 1925 å studere sosiologi i Berlin. Han interesserte seg for flere samfunnsfag, historie, filosofi og skjønnlitteratur og for den generelle samfunnsutvikling. Han etablerte mange kontakter med tyske kulturpersonligheter og miljøer. 1931 ble han tildelt doktorgraden i sosiologi.

På initiativ fra Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo studerte han 1935 sosiologi i USA, med Rockefellerstipend. Deretter ble han Norges første universitetsstipendiat i sosiologi (1936–40). I denne perioden hadde han ansvar for sosiologiundervisning for sosialøkonomer. Fra 1940 til 1946 var han stipendiat ved Chr. Michelsens Institutt.

Brodersen var den første leder av UNESCOs sosialvitenskapelige avdeling 1946–49. Fra 1949 til 1974 var han professor i sosiologi ved New School for Social Research i New York. Dette universitetet hadde blitt et samlingssted for europeiske intellektuelle i eksil fra europeisk fascisme og nazisme. Blant kollegene var bl.a. Karl Löwith, Hanna Arendt og Alfred Schütz. Han bosatte seg i Norge omkring 1980, hvor han fortsatte sin faglige virksomhet og omfattende korrespondanse frem til sin død i 1996.

I sitt doktorgradsarbeid var Brodersen opptatt av sosiale normers betydning. “Det spørsmål jeg søkte svar på var: Hva kom det av at jødene, et oldtidsfolk, har overlevet og hevdet sin identitet gjennom en så lang tid og så hårde prøvelser?” Historiske og sammenlignende perspektiver preger mange av Brodersens arbeider, bl.a. fokusert på sosial identitet og nasjonalkarakter, systemanalyser og sammenligning mellom USA og Sovjetunionen. Et av hans populære kurs ved New School var “Comparative Studies of Societies”. Den historisk-komparative arven fra Weber var sterk. Han sa ofte til sine studenter: “Å drive alvorlig sosiologi betyr å lese Max Weber.” Brodersen publiserte bl.a. Stefan George – Deutscher und Europäer og The Soviet Worker: Labor and Government in Soviet Society. Han var en av utgiverne av Alfred Schütz' samlede verker.

Sosialfilosofiske temaer og arbeid med samfunnsfagenes grunnleggende kategorier stod sentralt i Brodersens virksomhet. Han la vekt på omfattende samfunnsanalyser, men også på sosiologien som en humanistisk dannelsestradisjon. Han har blitt karakterisert som en verdikonservativ eksistensialist. Han analyserte ledende sosiologer som Thorstein Veblen og Weber. Sosiologien skulle ikke bare bidra til dypere forståelse av overindividuelle prosesser i samfunnet, men også til individuell selvforståelse. Han arbeidet i stor grad med analyse av egne sosiologiske opplevelser gjennom livet og publiserte to selvbiografiske bøker som begge godt illustrerer denne form for sosiologi. Mellom frontene handler om norsk og tysk motstand mot nazi-regimet i Norge. Fra et nomadeliv. Erindringer er en omfattende selvbiografi. I sitt 90. år utgav han artikkelsamlingen Sosiologi som opplevelse.

Brodersen deltok i hjemmefrontens motstandskamp under den annen verdenskrig. Sommeren 1940 var han tolk og sekretær for Stortingets presidentskap under de ydmykende riksrådsforhandlingene med Reichskommissar Terboven. Han maktet å etablere en kommunikasjonskanal til to sentralt plasserte offiserer i den tyske hovedkommando i Norge; de ønsket å avverge nazistiske overgrep i Norge. På denne måten fikk norske og allierte myndigheter verdifull informasjon. Det gjorde det mulig å advare norske studenter om en forestående tysk aksjon mot universitetet i Oslo i november 1943. Kanalen kom til å spille en svært viktig rolle i krigens siste måneder. Situasjonen var uoversiktelig og tyskerne satt med store militære styrker i Festung Norwegen. Hjemmefrontens sjef Jens Chr. Hauge karakteriserte dette kontaktarbeidet som et mesterstykke.

Brodersen giftet seg 1949 med maleren Teddy Røwde. Han opprettet i begynnelsen av 1990-årene P. M. Røwdes fond til støtte av forskning omkring norsk økonomisk utvikling, for å hedre sin svigerfar, industrigründeren som grunnla Askim gummivarefabrikk. 1997 ble det opprettet en årlig Arvid Brodersen-forelesning ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Brodersen ble (posthumt) tildelt Norsk Sosiologforenings første hederspris 1996.

Verker

  • S. Lindblad: fullstendig bibliografi over Brodersens arbeider fra 1922 og frem til september 1994, i Institutt for Samfunnsforskning, Rapport 94:16, tillegg fra 1. nov. 1998
  • Lebensdrang und Lebensordnung der sozialen Gebilde: eine systematisch-soziologische Untersuchung der generativen Organisationsformen, dr.avh., 1931
  • Stefan George – Deutscher und Europäer, 1935
  • The Soviet Worker: Labor and Government in Soviet Society, 1966
  • Mellom frontene, 1979
  • Fra et nomadeliv. Erindringer, 1982
  • Sosiologi som opplevelse, 1994
  • Tysk motstand i Norge, i Nytt Norsk Tidsskrift, 1994, s. 233–255

Kilder og litteratur

  • Brodersens egne bøker (se ovenfor)
  • V. Aubert: Sosial samspill, 1979
  • T. Bjørklund: “Førkrigsgenerasjonens sosiologi”, i Tidsskrift for Samfunnsforskning 1990, s. 47–52
  • R. Kalleberg: “Om Odin Anderson og Arvid Brodersen”, i R. Kalleberg (red.): SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo 1963–1993: Jubileumsforelesninger ... 1994, s. 3–4
  • J. Chr. Hauge: The Liberation of Norway, 1995 (oppr. utgitt på norsk 1950)
  • d.s.: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, 1995
  • T. Gjelsvik og A. F. Andresen: “Arvid Brodersen”, nekrolog i Aftenp. 3.7.1996
  • F. W. Thue: Empirisme og demokrati. Norsk samfunnsforskning som etterkrigstidsprosjekt, 1997
  • R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998
  • Riksarkivet, privatarkiv nr. 685