Aslak Nils Sara

Som den eldste av 7 barn måtte Aslak Nils ganske ung delta i reindriften. Han ble tidlig klar over at virksomheten ikke kunne fø hele familien og tok sikte på utdanning. Han hørte til de årsklassene som hadde tapt mest skolegang under og etter andre verdenskrig i Finnmark, og kompenserte tapet med framhaldsskolekurs i Karasjok og to årskurs med «etterskolingsstipend» ved Solhov folkehøgskole i Nord-Troms. Han klarte opptakskravene til Forsvarets Gymnas i Halden og tok realskoleeksamen i 1956. I 1961 tok han examen artium som privatist ved Trondheim katedralskole, samtidig som han avtjente plikttjenesten på Steinkjersannan. Han tok aldri sikte på noen militær karriere, men Forsvaret gav mulighet til grunnutdannelse, og etter hvert ble han vernepliktig kaptein i Hæren.

Sara studerte realfag ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.real. i 1969 med hovedfag i organometallisk kjemi. Fra 1966 til 1968 var han forskningsassistent med NAVF-stipend og fra 1969 til 1972 vitenskapelig assistent ved UiO. I 1972–1973 var han avdelingsingeniør ved Miljøverndepartementet med arbeidssted i Steinkjer.

I årene 1973–1986 var Aslak Nils Sara den første leder for det nyopprettede Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (Sámi Instituhtta). Fra 1986 til 1994 var han direktør for det nystiftede Reindriftens fagselskap A/L Bajos, og fra 1994 til sin død i januar 1996 var han direktør i en nyopprettet stilling ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla i Kautokeino.

Sara inspirerte til og deltok i en rekke utredninger av betydning for det samiske samfunn, blant annet i forarbeidet til et nordisk-samisk institutt eller akademi og i forarbeidet til opprettelsen av Verdensrådet for urbefolkninger (WCIP) sammen med blant andre George Manuel fra Canada, som tilhørte folket shuswap. WCIP ble stiftet i 1975, og Sara var visepresident i perioden 1981–1984 og styremedlem til 1996. Han var også deltaker i den norske delegasjon til ILO-konferansene i 1988 og 1989. Han var med og organiserte flere urbefolkningskonferanser og hadde hovedansvaret for en konferanse i Tromsø i 1990.

I årene 1980–1984 og 1993–1997 var Sara medlem og medarbeider i Samerettsutvalgets første og andre utredning. Han var også medlem og medarbeider i en lang rekke utvalg og utredningsgrupper, blant annet Ressursutvalget for Finnmarksvidda og forskningsprosjektet «Markanvending», der han var utnevnt av det svenske forskningsrådet. I 1993 grunnla Sara Samisk Naturvernforbund, som han ledet fra 1995 til sin død. På vegne av Kautokeino idrettslag organiserte han de samiske innslagene under de olympiske leker på Lillehammer i 1994 – sameleir, kappkjøring med rein og så videre.

Sara hadde verv i en rekke av de samiske organisasjonene. Fra 1967 til 1970 var han leder av Oslo Sámiid Searvi (sameforening), som i hans ledertid fikk stor oppslutning. Han var styremedlem i Norske Samers Riksforbund fra 1968 til 1971, medlem av Nordisk Sameråd fra 1968 til 1974, styremedlem i Samisk Utviklingsfond fra 1975 til 1983 og formann i Programrådet for de samiske sendinger fra 1974 til 1980. Han var leder av Norsk Sameråd fra 1980 til Sametinget overtok rådets oppgaver i 1989. Fra 1987 til 1996 var han medlem av Reindriftens forskningsråd. Han representerte Venstre i Kautokeino kommunestyre i perioden 1991–1995 og var en tid formann i Guovdageaidnu Sámisearvi (Kautokeino sameforening). Sara mottok Nordisk Sameråds ærespris i 1995.

Aslak Nils Sara var behagelig å omgås og lett å samarbeide med. Han var utpreget saklig og talte med lav røst, men hadde også sans for de humoristiske sider av seriøse saker og sans for selvironi. Å opptre som talsmann for en minoritet kunne også ha sine ubehagelige sider. Han pleide ikke å svare på usaklige eller fornærmende utfall. Han vant frem med sin rolige saklighet. Våren 1995 ble han rammet av kreft, men fortsatte likevel å arbeide i full stilling inntil to uker før han døde.

• Nordisk Samisk Institutt
• Norsk sameråd
• samer

• Falch, T.: «Aslak Nils Sara er død», i Finnmark Dagblad 20.1.1996
• Halonen, L.: «Aslak Nillas Sardna muitin», i Àššu 18.1.1996 (samme artikkel trykt i Min Àigi, 18.1.1996)
• Heikka, G.: «En av Sábmis stora søner», i Samefolket (Östersund) nr. 2/1996
• Jernsletten, L.: «Aslak Nils Sara til minne», i Sagat 17.1.1996 (samme artikkel trykt i Tromsø 17.1.1996)
• Pedersen, L. M.: «Samerådets ærespris», i Sagat nr. 70, Lakselv 1985
• Ranum, I. T.: minneord i Finnmark Dagblad 20.01.96
• Aarseth, Bjørn: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)