Faktaboks

Axel Revold
Axel Julius Revold
Født
24. desember 1887, Ålesund, Møre og Romsdal
Død
11. april 1962, Bærum, Akershus
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Kjøpmann Julius Revold (1855–1927) og Johanne Hjelpsten (1854–1907). Gift 1) 1915 med Ingrid Müller (24.4.1897–27.11.1959), datter av distriktslege Reidar Müller (1869–1935) og Emma Bull (1870–1904), ekteskapet oppløst 1928; 2) 1929 med maler Irmelin Nansen (9.8.1900–28.4.1977), datter av professor Fridtjof Nansen (1861–1930) og sanger Eva Helene Sars (1858–1907; se Eva Nansen). Far til Dagny Hald (1936–).

Axel Revold var en av pionerene i den såkalte “freskoepoken” i norsk kunst, med utsmykkingen av Bergens Børs (1921–23). Han er også rikt representert med staffelimalerier i alle større samlinger i Skandinavia, og som professor ved Statens Kunstakademi 1925–46 ble han skoledannende for en ny generasjon norske malere.

Revold tilbrakte barndommen i Ålesund. Som 13-åring flyttet han med familien til Narvik, hvor faren fortsatte sine forretninger. Det ble derfor kysten med sjø- og arbeidsliv som preget hans oppvekst og som senere skulle danne motivgrunnlaget i hans kunst. 1906 begynte han imidlertid på teknisk skole i Kristiania for å bli maskiningeniør. Han fulgte kveldskurs på Den kgl. Tegneskole og oppsøkte våren 1908 Henrik Sørensen med ønsket om å bli hans elev. Da han fikk høre om Jean Heibergs oppdagelse av Henri Matisses akademi, avbrøt han skolegangen i Norge og reiste samme høst til Paris, hvor Heiberg skaffet ham losji og plass på malerskolen på Montmartre. Ved siden av Heiberg ble Revold den norske Matisse-eleven som klarest viste innflytelse fra læreren. Han ble i Paris to år og mottok også sterke inntrykk fra malerne Kees van Dongen og Paul Cézanne.

Sommeren 1910 malte Revold i Kabelvåg, sammen med Jean Heiberg og Per Krohg, og han debuterte på Høstutstillingen med et nordnorsk landskap. Han hadde sin første separatutstilling 1912 i Kunstnerforbundet, hvor også nordlandsmotivene vakte oppmerksomhet. Blant norske kritikere var tonen slått helt om etter den første motstand mot “Matissismen” 1910, og Walther Halvorsen roste i en aviskritikk sin venn i høye toner: “Revold vet hvad maleri egentlig er. Hans kunst er djerv og flammende.”

Etter et fruktbart opphold i Sør-Frankrike 1913–14 deltok Revold sammen med Matisse-elevene på Jubileumsutstillingen på Frogner, og noen av disse bildene er blitt stående som høydepunkter blant hans staffelibilder, bl.a. Fiskere ved Middelhavet, Marseilles havn og Italienerinne. De viste naturlig nok spor etter Matisse, men også en arv fra Cézanne via kubismen. Koloristisk utmerket bildene seg ved bruk av blått. Revold baserte dessuten som regel bildets stemning på fargeakkorder som ikke sjelden minner om norsk rosemaling og teppevev. Han hadde også funnet motiv som alltid skulle oppta ham: “Så skulle det gå som et felles point gjennom alle billedene: skjønnheten ved den unge, sterke arbeider. I sin type representerende det uforanderlige menneskelige slit gjennem tidenes utvikling. I arbeidets forskjellighet – fiskeren, sjømannen, losseren, smeden, fyrbøteren, så og plogmannen – alltid den samme kraftutfoldelse.”

Etter fredsslutningen 1918 drog Revold atter til Paris, og samme år vant han konkurransen om utstmykkingen av Bergens Børs, som var tenkt utført al fresco. 1919 studerte han derfor nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris – og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. 1920 var Revold deretter sammen med Per Krohg i Italia for studier av renessansens murmaleri. Først 1921 våget han seg løs på veggene i Børsen, med monumentalverket som skulle innlede en ny æra i norsk malerkunst, av kritikerne benevnt som den første moderne freske.

Verket, som har samletittelen Varebytte, består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Billedmotivene går fra ytterpunkter som nordlandsfisket med Lofothavets iskalde vinter, tilberedning av tørrfisk, fiskeeksport, kornimport og skipsbygging, til beskrivelse av Bergens oversjøiske forbindelser ved tropiske kyster. Billedspråket er holdt i en klar, forenklet og streng form, samtidig som figurenes bevegelser skaper dynamikk i bildene.

Revold utførte nå en rekke romdekorasjoner, samtidig som han var engasjert i sin private malerskole og fra 1925 også var professor ved akademiet. 1927 gav generalkonsul Peter Krag de tre kunstnerne Revold, Per Krohg og Alf Rolfsen (på folkemunne omtalt som “freskobrødrene”) i oppdrag å dekorere Hersleb skole i Oslo. Revolds motiv, Geografien, viser en gutt som har satt sin lekebåt fra land og i tankene følger de store oppdagelsesreisende Stanley, Nansen og Columbus. Krag bekostet også utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus; Revolds tredelte felt bar titlene Sorgen, Barmhjertigheten og Gleden. 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på Deichmanske bibliotek i Oslo, hvor bøkenes verden beskrives som vitenskapen flankert av teknikken og lyrikken. Enklere og mer enhetlig i komposisjon og idéinnhold er to fresker i trappehallen i Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen – Nornene under Yggdrasil i hovedfeltet og Den nye jord i det mindre felt.

Revold laget også skisser til billedtepper til Sentralhallen i Oslo Rådhus, men vant ikke frem i konkurransen. Derimot malte han de to store freskene til Festgalleriet samme sted – Fiske og jordbruk til østveggen og Skipsbyggeri og industri til vestveggen (1938–42). Disse enorme billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart kan koloristisk betraktes som hans annet hovedverk.

Revolds produksjon av staffelimalerier kom etter hvert til å bestå av en rekke forarbeider til muralarbeidene. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som Sommernatt i Nordland og Fiskerflåten drar ut. Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra krigen i Norge: Kongens hjemkomst, Narvik 1940 og Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap. Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i Bjerkvik, Harstad og Narvik.

Som akademilærer i mer enn 20 år kom Axel Revold, sammen med Jean Heiberg, til å prege utdanningen av en hel generasjon av norske malere. Revold var kanskje den mest inspirerende lærer akademiet har hatt. Ved Nasjonal Samlings nyordning av akademiet 1941 ble Revold skviset ut, og Heiberg ønsket ikke å fortsette. Sammen engasjerte de seg i opprettelsen av Det illegale akademi, den såkalte “Fabrikken” (se Johannes Sejersted Bødtker), hvor de gav korrektur under hele krigen. Revold var akademiets trygge, faste punkt i denne tiden; han sa det som var nødvendig, satte kanskje et par forklarende aksenter med penselen, og tok seg dessuten av det økonomiske og praktiske ved driften i en tid hvor alt var mangelvare, fra koks for oppvarming til lerreter å male på.

Axel Revold var engasjert i en rekke kunstnerorganisasjoner, bl.a. i arbeidet med byggingen av Kunstnernes Hus i Oslo. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946 og til kommandør 1955, og han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var kommandør av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros og den svenske Nordstjärneorden, og han var ridder av den franske Æreslegionen og Officier de l'Instruction Publique.

Verker

    Utsmykkingsarbeider (et utvalg)

  • Varebytte, 10 fresker, Bergens Børs (nå DnB), Vågsallmenning 1, Bergen, 1918–23
  • Geografien, freske, Hersleb skole, Oslo, 1927
  • Sorgen, Barmhjertigheten og Gleden, fresker, Ullevål sykehus, Oslo, 1929
  • Teknikk, Vitenskap, Diktning, freske, Deichmanske bibliotek, Oslo, 1932
  • Voluspå, to fresker (Nornene under Yggdrasil og Den nye jord), Nasjonalbiblioteket, Drammensveien 40, Oslo, 1932–33
  • Fiske og jordbruk og Skipsbygging og industri, fresker, Festgalleriet, Oslo Rådhus, 1938–42
  • Oppstandelsen, altertavle, Fiskum nye kirke, 1942
  • Oppstandelsen, altertavle, Fredrikstad domkirke, 1954
  • utsmykking i Bjerkvik kirke, Nordland, 1955
  • utsmykking i Narvik kirke og krematorium, Nordland, 1956–57
  • Hans Egede på Grønland og Bergprekenen, utsmykkinger i Harstad kirke, Troms, 1958

    Enkeltmalerier (et utvalg)

  • Apasjer, 1912, Nationalmuseum, Stockholm
  • Italienerinne, 1913, NG
  • Fiskere på Middelhavet, 1914, BKM
  • Marseilles havn, 1914, p.e.
  • Fiskevær, 1916, NG
  • Bergprekenen, 1925, TKM
  • Morgen, 1927, NG
  • Gate i Luxor, 1930, NG
  • Markedsscene i Kairo, 1930, NG
  • Sommernatt i Nordland, 1930, NG
  • Fridtjof Nansen, 1933, DNVA, Oslo
  • Fiskerflåten drar ut, 1935, NG
  • Kongens hjemkomst, 1945, Det kgl. Slott, Oslo
  • Narvik 1940, 1945, Kiruna kommun, Sverige
  • Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap, 1945, Oslo Handelsstands Forening

Kilder og litteratur

  • W. Halvorsen i VG 15.9.1912
  • J. H. Langaard: Axel Revold, 1933
  • HEH 1959
  • J. Askeland: Freskoepoken. Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918–1950, dr.avh. UiO, 1965
  • M. Werenskiold: De norske Matisse-elevene, 1972
  • L. Østby: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 3, 1986
  • T. Nergaard: Modernismens genombrott, utstillingskatalog Nordiska Ministerrådet, Uddevalla 1989
  • Å. Markussen: “Nyordningen og 'Fabrikken'”, i Ku&K 1998, s. 115–141
  • Å. Ødegaard: “Året 1950 ser på norsk monumentalmaler”, ibid., s. 202–219

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Tegning (profil) av “E”, gjengitt i Tidens Tegn 15.9.1912
  • Kulltegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i VG 10.9.1916
  • Tegning av Jean Heiberg; gjengitt i Svenska Dagbladet 26.3.1917
  • Byste (marmor) av Kai Nielsen, 1922; BKM
  • Selvportrett (maleri), 1932; Göteborgs Konstmuseum; gjengitt i Langaard 1933 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Tegning av Jean Heiberg; gjengitt i VG 22.12.1947