Faktaboks

Bjørn Rongen
Født
24. juli 1906, Evanger i Voss, Hordaland
Død
26. september 1983, Frogn, Akershus
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Handelsmann Olav Brynjulvson Rongen (1877–1969) og lærer Berta Kvilekvål (1879–1923). Gift 9.3.1939 med bibliotekar Charlotte Maria Schanche Olsen (28.10.1910–15.11.1992), datter av forretningsmann Jonas Schanche Olsen (1876–1924) og forretningskvinne Malena Øglænd (1880–1958).

Bjørn Rongen utgav bøker både på nynorsk og bokmål og hører med i den betydelige gruppen av folkelivsskildrere fra mellomkrigstiden som utdypet sjangeren ved å ta opp aktuelle samfunnsproblemer. Han var kulturradikalt orientert og påvirket av psykoanalysen. Som forfatter utmerket han seg som en dyktig forteller med gode miljøskildringer og en dreven spenningsoppbygging. Bøkene hans har folkelig appell, sosialt perspektiv og som oftest satirisk snert.

Rongen vokste opp i den lille bygda Evanger, og i flere av sine bøker har han skildret lignende vestnorske bygdesamfunn, med både innlevelse og kritisk distanse. Etter examen artium ved Voss landsgymnas 1929 drog han til Oslo for å studere teologi ved universitetet, men han avbrøt snart studiene og valgte kritiker- og forfatterbanen i stedet. Med unntak av et par korte engasjementer som avisredaktør levde han senere som fri skribent.

Han debuterte 1934 med To semester, en satirisk roman om teologistudenter i Oslo som ble oppfattet som “vovet” av kulturkonservative kritikere. Oppfølgeren, Embetsfolk, skildrer de samme studenter etter endt eksamen i konfrontasjon med et intolerant bygdemiljø. I sin neste roman, Stille smil, viser han hvordan et slikt miljø kan bidra til å utvikle reaksjonære holdninger hos unge mennesker som faller utenfor. Her gir han et dystert bilde av et kriserammet bygdesamfunn hvor bøndene sliter med gjeld, arbeidsledigheten er høy og grobunnen for fascistiske sympatier tilsvarende rik. Høsten 1940 gav han ut Nettenes natt, som i allegorisk form skildrer det tyske overfallet på Norge.

Etter krigen kom en rekke nye romaner og novellesamlinger av ulikt slag. 1946 utgav han hele tre bøker, romanene Hun møter deg alltid og Kristin og novellesamlingen Tolv liv. Her viser han seg fra en ny side, især i novellene, der det er kvinner, ikke unge menn, som spiller hovedrollen. Samlingen vitner om at Rongen behersket novelleformen vel så godt som romanformen. Senere kom han med to samlinger til, Kvinnen og pisken og På kant med loven. I tillegg bidrog han flittig med noveller til ukeblader og lignende publikasjoner.

Rongens hovedverk er romantrilogien Toget over vidda, I jøkulens skygge og Klart for tog, der han i uppdalsk ånd skildrer miljøet blant rallarne som bygde Bergensbanen og konfliktene mellom dem og folk fra bygdesamfunnet. I den første skildres miljøet før banen ble bygd og den første anleggstiden. Den andre er konsentrert om arbeidet med å bygge banen. I den tredje er arbeidet sluttført, og Rongen gir et dystert bilde av arbeidsledigheten som følger. Verket er stoffrikt og elementært engasjerende, samtidig som det målbærer en sterk kritikk av et samfunn som skalter og valter med arbeidsfolk.

Av Rongens senere bøker bør særlig den prisbelønnede romanen Store Ma fremheves. Fra midten av 1950-årene utmerket han seg imidlertid først og fremst som barnebokforfatter. Denne delen av forfatterskapet ble innledet 1953 med den prisbelønnede Bergteken i Risehola, som ble en stor suksess, også internasjonalt, og som nådde ut til et stort publikum i Norge, ikke minst takket være de mange oppføringene i lørdagsbarnetimen i radio. Boken handler om en gutt som blir sperret inne i en fjellhule. Den er spennende og har et godt fortellerteknisk grep. Som barnebokforfatter bygger Rongen på eldre tradisjoner samtidig som han bringer inn nye elementer, som kronologibrudd og hyppige synsvinkelskift, og han bidrar på denne måten til å modernisere barneboken fra bygdemiljø. Til de beste og mest kjente barnebøkene hans hører Anne Villdyrjente, 5 døgn på isfjell og Slalåm for livet.

Rongen var en aktiv foreningsmann og innehadde ulike verv. Under krigen var han styremedlem i Forfatterforeningen, og senere var han bl.a. medlem av det faglige rådet for barne- og ungdomslitteratur.

Verker

    Romaner

  • To semester, 1934
  • Embetsfolk, 1935
  • Stille smil, 1936
  • Det drar ifra vest, 1939
  • Nettenes natt, 1940
  • Hun møter deg alltid, 1946
  • Kristin, 1946
  • Fager er lien, 1948
  • Kunnskapens tre, 1949
  • Driftekarens høst, 1951
  • Ragnhilds rike, 1955
  • Toget over vidda, 1956
  • I jøkulens skygge, 1957
  • Klart for tog, 1958
  • Store Ma, 1960
  • Nei men Johanne –, 1962

    Noveller

  • Tolv liv, 1946
  • Kvinnen og pisken, 1953
  • På kant med loven, 1964

    Barnebøker

  • Bergteken i Risehola, 1953 (bokmålsutg. 1954)
  • Gurigullet på hurtigtoget, 1954
  • Anne Villdyrjente, 1956
  • Den store opprøreren, 1957
  • Fem døgn på isfjell, 1959
  • Utvandrergutten. Knute Nelsons saga, 1959
  • Slalåm for livet, 1961
  • De hemmelige flyktningene, 1962
  • Den store brannen, 1967
  • Ola den heldige, 1970

Kilder og litteratur

  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974, s. 131–134
  • NLH/Beyer, bd. 5, 1974–75, s. 622
  • G. Vestheim: “Nils Johan Rud og Bjørn Rongen om bakgrunnen for fascismen”, i SogS 1977, s. 281–291
  • W. Dahl: Norges litteratur, bd. 2, 1985–89, s. 411f., og bd. 3, s. 15f. og s. 189
  • T. Birkeland, G. Risa, K. B. Vold.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 231–232
  • opplysninger fra Ole Bjørn Rongen