Faktaboks

Daniel Knoff
Daniel Danielsen Knoff
Født
26. september 1614, Roskilde, Danmark
Død
6. mai 1687, Strømsø (nå Drammen), Buskerud
Virke
Forretningsmann og tollforvalter
Familie
Foreldre: Domprost Daniel Christophersen Knoff (1571–1625) og Anne Christophersdatter (1589–1628). Gift 25.9.1642 med Elisabeth Wern (4.8.1617–8.10.1669) fra Wesel i Geldern, Nederland. Farfar til Hans Knoff (1679–1732; se NBL1, bd. 7).

Daniel Knoff var en stor mann på Strømsø (i nåværende Drammen) på 1600-tallet. Han eide jernverk og flere gårder og spilte en avgjørende rolle i kampen for kjøpstadsrettigheter til Strømsø og Bragernes.

Knoff var sønn av sognepresten i domkirken i Roskilde og gikk trolig i den lærde skolen der. Begge hans foreldre døde før han ble voksen. Han drev en tid forretning i København, før han 1649 ble ansatt som toller på Bragernes, og med det startet hans embetskarriere.

Fra 1654 var Knoff konstituert som generaltollforvalter. 1655 ble han fast ansatt som generaltollforvalter sønnafjells, og han ble samtidig overtollinspektør, direktør for skipsmålingen og tollforvalter for sagbrukene, mens han også fortsatte som toller til 1661. Han kom til å stå i spissen for tollvesenet sønnafjells i hele perioden frem til 1680, med unntak av årene 1670–73. De samlede embetsinntektene hans ble etter hvert betydelige; gjennomsnittet i 1660-årene lå på over 5000 riksdaler årlig. Han investerte i eiendom og næringsvirksomhet. Han fikk bygd en stor gård på Strømsø, ble hovedeier i Hassel jernverk fra 1668, kjøpte kongsgården Buskerud med sager som han satte godt i stand, og han drev blant annet skipsverft og skipsrederi.

Daniel Knoff var aktiv også på det politiske planet, særlig når det gjaldt kjøpstadpolitikk. Han hadde 1651 fått flyttet tollboden fra Bragernes til Strømsø, fordi det var mer praktisk for tollerne. Det var til fordel for Strømsø, men ikke for kjøpmennene på Bragernes og deres forbindelser i Christiania. Han støttet Tønsberg i striden med Christiania om handelen på Strømsø og var en aktiv deltaker i den mangeårige “kampen om Drammen” mellom kjøpstedene Tønsberg og Christiania og ladestedene Bragernes og Strømsø. Særlig utfordret han borgerne i Christiania.

1662 var Knoff blant de deputerte i København som forhandlet om kjøpstedenes privilegier og fremmet forslag om fulle kjøpstadsrettigheter til et forent Bragernes-Strømsø. Byen ble forent, og Drammen fikk mange av de rettighetene det var søkt om. Den ble i praksis en egen kjøpstad, men skulle formelt være underlagt Christiania. Fulle kjøpstadsprivilegier fikk Drammen først 1811. Som ledd i opprustningen av byen, og særlig av Strømsø, tok Knoff initiativ til å få bygd Strømsø kirke, som stod ferdig 1667. Han var flere ganger utsendt fra København til Holland for å forhandle om saker som angikk skipsmåling og toll.

Knoff kom til Norge med kone og tre små barn. 1669 omkom hans kone og eldste sønn i et forlis på vei hjem fra København, der de hadde vært til stede i datteren Annes begravelse. Bare Annes tvillingbror, Daniel, overlevde faren og ble boende på Strømsø.

1670 gjennomførte stattholder Gyldenløve administrative reformer og sterke reduksjoner i høyere lønninger. Generaltollforvalterne ble overtollinspektører med fast lønn på 1000 riksdaler årlig. Knoff søkte da avskjed i tollvesenet og konsentrerte seg om sin egen omfattende næringsvirksomhet innen skogbruk, sagbruk, skipsbygging, trelasthandel, jernverksdrift, repslageri og mer. Men han led store økonomiske tap i krisen etter den fransk-hollandske krig 1672 og trådte inn igjen som overtollinspektør da embetet ble ledig 1673.

Knoff kom under gransking for underslag og misbruk av embetet, men fikk oppreisning og æresbevisninger. 1680 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og fikk tittelen kommerseråd. 1681 ble han amtmann i Lister og Mandal, 1683 i Stavanger. Likevel oppholdt han seg mye på Strømsø, der han døde 1687, med stor gjeld. Han ble gravlagt i krypten under alteret i Strømsø kirke. Gravmælet ble restaurert til 300-årsmarkeringen av hans død.

Kilder og litteratur

  • P. N. Hesselberg: Efterretninger abgaaende Strømsøe Bye, 1780 (faksimileutg. 1978)
  • T. Pedersen: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 1, Drammen 1912
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • H. Alsvik: Strømsø kirke i 275 år, Drammen 1942
  • H.-J. Jørgensen: Fra middelalderen til 1814, bd. 1 av Det Norske Tollvesens historie, 1969
  • O. J. Berg: Hassel jernverk 1649 – ca. 1809. Verket og privilegiene, h.oppg. UiO, 1977
  • P. A. Sveaas: “En mann og hans kirke”, i Tunsberg vårt bispedømme, årg. 38, 1987
  • M. Mjelva: Daniel Knoff. “Kongen på Strømsø”,Drammen 1987