Faktaboks

Daniel Larsen Schevig
Født
1786, Beitstad (nå Steinkjer), Nord-Trøndelag
Død
6. oktober 1833, Beitstad
Levetid - kommentar
(døpt .6.4
Virke
Underoffiser og eidsvollsmann
Familie
Foreldre: Bonde Lars Danielsen Schevig (1762–1826) og Anna Haagensdatter Holt (1764–1852). Gift 3.11.1811 i Beitstad med Anne Ingebrigtsdatter Sæter (1784 (døpt 21.4.)–1.6.1857), datter av Ingebrigt Sæter og Gurine Sivertsdatter. Tremenning av Sivert Paulsen Bratberg (1780–1816; se NBL1, bd. 2).

Daniel Larsen Schevig var underoffiser og representerte 1. Trondhjemske infanteriregiment under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814.

Schevig tilhørte et storbondemiljø i Nord-Trøndelag. Hans farfar, Daniel Torbergsen Malmo, hadde 1778 kjøpt den gamle offisersgården Skevik. Her vokste Daniel Larsen opp som odelsgutt. Han fikk sin utdannelse på omgangsskolen i bygda.

Daniel Larsen ble tidlig soldat; han gjorde seg bemerket og fikk grad som sersjant. Han deltok i krigshandlinger, og ved omorganiseringen av Dannebrogordenen 1808 ble han tildelt Dannebrogsmændenes Hæderstegn og ble såkalt Dannebrogsmand.

1814 ble han valgt som den andre deputerte for 1. Trondhjemske infanteriregiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll. På Eidsvoll forholdt han seg i likhet med mange av bondestanden passiv, men han ble regnet med til selvstendighetspartiet. I avstemningene holdt han seg til sine to sambygdinger, sogneprest Midelfart og den mer markerte lærer Sivert Bratberg.

Det ingen ting som tyder på at Daniel Schevig deltok i styre og stell etter at han vendte tilbake fra Eidsvoll, verken i hjembygda eller andre steder. Han drev sin gård, men neppe særlig godt, da hans enke ble nødt til å selge halve gården, og hans eneste barn, datteren Gurine, endte som kone på en plass under Skevik. Hun levde antakelig av en pensjon hun fikk som datter av en eidsvollsmann.

Daniel Schevig og Sivert Bratberg ble 1914 hedret med en bauta på Beitstad gamle kirkegård, hvor Schevig er gravlagt, mens den tredje eidsvollsmannen fra bygda, sogneprest Midelfart, ikke er nevnt på minnesmerket, noe som skyldtes den sterke posisjonen Venstre lenge hadde hatt i bygdemiljøet.

Kilder og litteratur

  • Y. Nielsen: Norge i 1814, 1904
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • H. Kvam: Beitstadboka, bd. 3, Steinkjer 1994