I de følgende årene stod hun i nær kontakt med den svenske legasjonen i Paris. Her mottok hun meddelelsen om at hun ved svenskekongen Karl 13.s død og hennes manns tronbestigelse 5. februar 1818 var blitt dronning av Norge og Sverige. Hun ble imidlertid boende i Paris, og reiste ikke en gang opp til Skandinavia for å være til stede da Karl Johan samme år ble kronet til konge, først i Stockholm og så i Trondheim. Tilbake til Stockholm kom hun først i 1823, og da på grunn av sønnens forestående ekteskap med prinsesse Joséphine av Leuchtenberg. Denne gang slo hun seg ned i Sverige for godt.
Désirée ble kronet til svensk dronning, med navnet Desideria, i Storkyrkan i Stockholm 21. desember 1829. Hun tilhørte, i motsetning til Karl Johan, hele livet den katolske kirke, og på grunn av den norske grunnlovens bestemmelser om statens religion ble det aldri noen kroning av Desideria i Norge. Planene om kroning kom faktisk så langt at den norske stat i 1830 anskaffet egne norske dronningregalier til hennes kroning – krone, septer og rikseple, som i dag oppbevares i Nidarosdomen.
Den nye dronningen levde et nokså tilbaketrukket liv på Stockholms slott. Desideria la seg aldri opp i statssaker, og den lange atskillelsen mellom ekteparet gjorde at de stort sett innrettet sine liv hver for seg. Dronningens døgnrytme var uvanlig: Hun stod gjerne opp ved firetiden om ettermiddagen og gikk som regel til sengs igjen ved firetiden om morgenen etter å ha foretatt en kjøretur i vogn rundt midnattstider. Hun reiste en del, blant annet en oppkvikkende reise til Norge i 1827, men tilbrakte det meste av tiden i Stockholm. En planlagt reise til hjemmet i Paris i 1853 ble avbrutt; med sin enorme vannskrekk torde hun ikke krysse Østersjøen.
Dronningen fulgte sine egne interesser. Hun leste mye, særlig fransk og svensk litteratur, og arbeidet med å avhjelpe nød og fattigdom. I Norge er hennes navn knyttet til Eugenia stiftelse i Christiania, en oppdragelsesanstalt for piker som kongen hadde gitt årlige bidrag til fra 1828, og som hun selv besøkte siste gang i 1847.
Desideria hadde et likefremt og naturlig vesen, noe man la merke til blant annet ved hennes mange besøk i Christiania, både som dronning og enkedronning. Hun tok det svært tungt da sønnen Oscar døde i 1859, men gledet seg og deltok i festlighetene da sønnesønnen Karl 15. (i Norge Karl 4.) og dronning Louise ble kronet året etter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.