Faktaboks

Edith Øberg
Født
5. oktober 1895, Lysekil, Sverige
Død
21. september 1968, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Disponent, skomakermester Carl Julius Øberg (f. 1862) og Emma Ryhr (f. 1872).

Gift 31.5.1938 med forfatter Hans Christian Lyche (14.4.1885–18.6.1958), sønn av agent Edvart Eilert Lyche (1836–1907) og Anette Cisilie Jacobsen (1853–1926).

Edith Øberg var en norsk forfatter, som skrev romaner om intense vennskap mellom kvinner. Hun var en av de første norske forfatterne som skrev om lesbiske, men da ofte som undertrykt eller fordekt tiltrekning. De underholdende bøkene hun skrev om frigjorte kvinner på 1930-tallet under pseudonymet Lita, ble svært populære. Det kunstneriske gjennombruddet kom med Innvielse (1940) og Den hvite poppelen (1945). Bøkene skildrer et hat-elsk forhold mellom to kvinner, hvor kjønnsidentitet også er et viktig tema. Bøkene fikk stor anerkjennelse og forfatteren Aksel Sandemose karakteriserte Øberg som «den største forfatterinnen i Norge i generasjonen efter Sigrid Undset».

I Norsk kvinnelitteraturhistorie skriver Janneken Øverland i et eget kapittel om Edith Øberg: «Hun er, som de fleste kvinnelige forfattere, opptatt av hva kvinnnelighet kan være i det 20. århundret. Men i motsetning til mange lar hun sine litterære svar utformes i romaner der kvinnenes forhold til mannen ikke er det dominerende. I hennes bøker er det kvinners forhold til andre kvinner og til sin egen kvinnelighet som er det avgjørende.»

Bakgrunn

Hun ble født i Sverige av svenske foreldre, men familien flyttet til Norge, og hun vokste opp på Rodeløkka i Kristiania. Etter folkeskole og fortsettelsesskole begynte hun på studier i språk, sang og musikk. Hun debuterte som sangerinne 1915, men det ble etter hvert skrivingen som skulle interessere henne mest.

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

Den litterære debuten kom 1916 med brevromanen Pr. korrespondance, som fikk relativt god omtale, men det var først med sin tredje roman, Boblen (1921), at hun fikk et slags gjennombrudd. Kritikerne fremhevet hennes gode iakttakelsesevne og underfundige humor. Den ble fulgt av Skum (1922). Disse to henger sammen, og slike parromaner var typisk for forfatterskapet.

Like typisk for Øbergs bøker var temaet forholdet mellom to dypt forskjellige jenter – i disse bøkene er det Gudrun fra Oslo øst og Berit fra et pent borgelig hjem på vestkanten. Den ene forguder den andre, men mellom dem kommer gutten Leif. Når folk antyder et lesbisk forhold mellom venninnene, avbryter Berit forholdet, og Gudrun bryter sammen. I Skum er det Leif som klarer å få Gudrun på bena igjen.

Romanen Vesla. Historien om en barneforelskelse (1926) er på mange måter kontroversiell i tematikken. Ungjenta Vesla har mistet sin far. Hun forelsker seg i den 50 år gamle malerprofessoren Ginne. Den store aldersforskjellen gjør forholdet deres noe ømtålig. Dristig er også skildringene av Veslas erotiske oppvåkning.

Pseudonymet Lita

Under pseudonymet Lita skrev Øberg fra 1929 til 1939 fire populære romaner, som stilistisk markerer en dreining mot triviallitteraturen. Bøkene skildrer på en underholdende måte frigjorte kvinners dragning mot det annet kjønn. Stilen er nærmest petitjournalistisk. Nye samlivsformer blir til tider parodiert, og ofte er de kvinnelige personenes erotiske tilnærminger mot mannen relativt vågale. Litt psykoanalyse ble det også plass til.

Bøkene var i sin samtid svært populære. Den andre boken, Min knapphullsblomst (1931), ble filmatisert både på svensk og norsk med tittelen En stilla flirt og En stille flirt, begge i regi av Gustaf Molander og begge med Tutta Rolf i hovedrollen.

Øberg er sammen med Gösta Stevens kreditert som tekstforfatter til filmmusikken, med låtene «En stilla flirt», «Du er just en så'n» og «Dina blåa ögon lovade mer än dina röda läppar ger», begge med Jules Sylvain som komponist.

Psykologiske romaner

Til tross for store salgstall vendte Øberg med sine tre siste romaner tilbake til den mer seriøse litteraturen. Det er disse som nok er de kunstnerisk mest betydelige. Mann i mørke (1939) er et slags trekantdrama, der Øberg bruker mye psykoanalytisk teori. Bjørg, en av tre hovedpersoner, konfronteres med sin egen fortid, og her finnes også antydninger av et fortrengt lesbisk forhold mellom bokens to kvinner. Interessant er også bruken av en retrospektiv teknikk i romanen.

Denne teknikken videreutvikler hun i parromanene Innvielse (1940) og Den hvite poppelen (1945). Også her følger vi to svært ulike venninner fra barndom til moden alder. Tove er den fattige, impulsive og følsomme, mens den rike Anne Marie fremstår som den rolige, balanserte og analytiske. Hun utdanner seg til lege og hjelper Tove gjennom to aborter. Disse viser seg imidlertid bare å være innbilte svangerskap. Anne Marie røper aldri denne hemmeligheten for Tove. Under krigen ødelegges deres forhold, og Tove dør. Anne Marie føler hun har skyld i Toves altfor tidlige bortgang. Opprinnelsen til Anne Maries skyldfølelse avsløres helt mot slutten av romanen; hun har siden de var 13 år kjempet med å fortrenge tankene om at hun smittet Tove med hjernehinnebetennelse, til tross for at legefaren gjentatte ganger forsikret henne om at dette ikke kunne være mulig.

Edith Øbergs bøker var nyskapende i både tema og innhold. Hennes utstrakte bruk av dramaets retrospektive teknikk driver romanens handling fremover, og hun bryter tradisjonen med ensidig å skildre forholdet mellom mann og kvinne. Ved sin intelligente bruk av psykoanalytisk teori var hun kanskje den forfatter som maktet å mane frem de klareste bilder av den moderne intellektuelle kvinne.

Utgivelser

  • Pr. korrespondance, 1916
  • Romanen, 1918
  • Boblen, 1921
  • Skum, 1922
  • Vesla. Historien om en barneforelskelse, 1926
  • Mann i mørke, 1939 (ny utgave 1991)
  • Innvielse, 1940
  • Den hvite poppelen, 1945

Bøker under pseudonymet Lita

  • Med skjell på halen, 1929 (dansk utgave En moderne havfrue, København 1936)
  • Min knapphullsblomst, 1931
  • Imorgen er idag igår, 1932 (svensk utgave Stockholm 1933)
  • Undskyld – i hvilken måned er De født?, 1939

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hvem er hvem, flere utg. 1950–1964
  • Norsk Litteraturhistorie Bull, bind. 6, 1955, s. 395–396
  • Norsk Litteraturhistorie Beyer, bind. 5, 1991 (4. opplag), s. 353
  • J. Øverland «Hun vet hvordan en skjebne blir flettet». I. Engelstad med flere: Norsk kvinnelitteraturhistorie, 1989, s. 217–222
  • J. Gatland, «Ikkje lesbisk, men neutrum (Edith Øberg)». I Mellom linjene: homofile tema i norsk litteratur, 1990

Hovedoppgaver

  • O. Reset: Edith Øberg. «– å vinne seg selv», hovedoppgave, Universitetet i Tromsø, Trondheim 1986
  • H. K. Lunde: Edith Øbergs seks «ungpike-romaner», hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1991
  • J. Broese van Groenou: Fantasi og handling. En analyse av Edith Øbergs Mann i mørke (1939) i lys av moderne fortelleteori, hovedoppgave Universiteit van Amsterdam, Amsterdam 1992
  • M. Troberg: Begjæret og døden. En psykoanalytisk lesning av Edith Øbergs ’Mann i mørke’, hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1995
  • H. Benjaminsen: Edith Øbergs Mann i mørke (1939). Ein lesning i lys av psykoanalytisk teori, hovedoppgave, NTNU, 1996
  • C. Bratsberg Øye: Afrodites smil. På sporet av kvinnelighetens gåte i Edith Øbergs Innvielse og Den hvite poppelen, hovedoppgave NTNU, Trondheim 2000
  • N. Sandtorv: Edith Øbergs Innvielse og Den hvite poppelen. Kvinnefrigjøring på 1940-tallet, hovedoppgave, Universitetet i Bergen, 2002

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg