Faktaboks

Einar Sverre Pedersen
Født
29. januar 1919, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
26. januar 2008
Virke
Flynavigatør
Familie
Foreldre: Arkitekt, professor Sverre Pedersen (1882–1971) og Edith Gretchen Børseth (1891–1962). Gift 1) 15.5.1941 med Ewy Maria (“Kid”) Westerberg (21.4.1912–6.11.1957), datter av gravør Carl Gustaf Westerberg (1885–1918) og sydame Gudrun Christensen (1887–1966); 2) 10.5.1958 med flykaptein og forfatter Ingrid Elisabeth Liljegren (17.4.1933–), datter av kommunaltjenestemann Sivert Roland Liljegren (1908–75) og servitør og turistguide Maud Berg (1915–82).
Einar Sverre Pedersen

Einar Sverre Pedersen forklarer polargyroen for sønnen Gunnar. Foto 1975.

Einar Sverre Pedersen
Av /NTB Scanpix ※.

Einar Sverre Pedersen er flynavigatøren som la grunnlaget for sikker flynavigasjon over polarområdene. Arbeidsplassen hans var SAS, flyselskapet som viste veien over jordens topp. Men også utenfor ruteflygingens stramt opptrukne grenser har Pedersen satt spor etter seg i praktisk polarflyging og som polarflyhistoriker og forfatter.

Pedersen vokste opp i Trondheim, og allerede som barn ble han “bitt av polarbasillen”. Gjennom hele oppveksten var friluftsliv under arktiske forhold hans store lidenskap, og utdannelsen han skaffet seg, var innrettet mot praktisk anvendelse i Arktis. Han var elev ved Marinens flyskole i Horten da krigen kom til Norge i april 1940, og han fulgte de norske styrkene til Nord-Norge. 1941 kom han seg etter en fem måneders jorden-rundt-reise til Canada. Der fikk han navigatørutdannelse ved det norske flyvåpenets skole Little Norway i Toronto. Han tjenestegjorde som navigatør bl.a. i RAF Ferry Command, på den norske kurerruten mellom Skottland og Stockholm og i 330-skvadronen på Shetland.

I likhet med mange andre hjemvendte krigsflygere kom Pedersen 1946 til det nydannede SAS, der han ble navigatør på de transatlantiske rutene. Allerede året etter startet han et kurs i polarnavigasjon for sine navigatørkolleger, slik at de skulle være forberedt på å navigere SAS-fly over Arktis når det ble aktuelt. Dette var navigasjonsutfordringen: I polarområdet gjør den magnetiske nordpolen vanlige kompass ubrukelige. Tradisjonelle observasjoner er vanskelige når verken sol eller stjerner er synlige i den arktiske “skumringstiden” rundt vår- og høstjevndøgn. Mangelen på himmelretninger gjør at vanlige kart ikke kan brukes.

1948 forela Pedersen planer for kommersiell flyging over Arktis for SAS' ledelse, og 1951 ble en arbeidsgruppe opprettet for planlegging av rutene. Kompassproblemet løste Pedersen sammen med ingeniører fra Bendix Aviation Corporation i USA. Etter hans spesifikasjoner utviklet Bendix et navigasjonssystem der hjertet var en polargyro (Polar Path Gyro). Et annet uvurderlig hjelpemiddel var et “himmelkompass” produsert av det amerikanske instrumentfirmaet Kollsman Co. Det tredje elementet var et polarkart (Grid Chart), et amerikansk system videreutviklet under den annen verdenskrig.

Den aller første passasjerflygningen over arktisk område skjedde 19.–20. november 1952. Den innledet en ny epoke i luftfartens historie. Ferden med det fabrikknye DC-6B-flyet Arild Viking gikk fra Los Angeles via Edmonton og Thule til København med 22 innbudte gjester i kabinen. Pedersen, som hadde ansvaret for navigasjonen, skildret turen i dagbokform i en stort oppslått artikkel i Aftenposten.

I årene 1953–75 var Pedersen sjefsnavigatør for SAS' polarruter. Han var den selvfølgelige navigasjonsansvarlige under de historiske åpningsflygningene, bl.a. da SAS 15. november 1954 åpnet verdens første polarrute (København–Los Angeles) og 24. februar 1957 nordpolruten (København–Tokyo). Han ble pensjonert fra SAS 1976.

Einar Sverre Pedersen hadde også et liv utenfor flyselskapet, også det med vekt på polarflyging. Med sin svenske kone Ingrid som pilot fløy han juli 1963 med et enmotors Cessna 205-fly, Snowgoose fra Fairbanks, Alaska, over den geografiske nordpol til Nord-Grønland og videre neste dag til Bodø. Ingrid ble dermed den første kvinnen som førte et fly over Nordpolen. 1970 ledet Pedersen en flyekspedisjon som med et tomotors Cessna 421B forretningsfly med spesiell navigasjonsutrustning og ekstra bensintanker både landet på Sydpolen og krysset Nordpolen.

Oktober 1967, da Pedersen sammen med to norske flygervenner skulle fly over polen med sportsfly, kuttet den ene av de to motorene ut over Blow River i Yukon-territoriet i Canada, og de måtte nødlande. Radioutstyret ble knust, og Pedersen brakk høyre arm på tre steder. Uten forbindelse med omverdenen måtte de tre nødstedte praktisere arktisk overlevelseskunst i 9 dager før de kunne hentes ut med helikopter.

1979 bosatte Pedersen og hans kone seg i Anchorage. Der fortsatte han sin utforskning av Arktis fra luften, med bl.a. systematisk observasjon av havisen. I første halvdel av 1990-årene var han rådgiver for Northern Forum, et internasjonalt samarbeidsorgan som bl.a. arbeider for å legge grunnlaget for flyruter rundt Nordkalotten.

Mai 1994 var Pedersen honorær leder av verdens første kommersielle flyging rundt Polhavet. Den ble foretatt med et chartret Boeing 727–fly som med 80 betalende passasjerer om bord landet på 13 forskjellige steder. Samme år kreerte University of Alaska, Fairbanks, ham til æresdoktor for hans arbeid med polarnavigasjon og -flyging og for hans bidrag til klimatologisk forskning i den nordlige hemisfære.

Verker

  • Polarnavigasjon, Stockholm 1954
  • Polar Airline Navigation, i Navigation, september 1955, s. 270–273
  • SAS Polar Navigation Manual, Stockholm 1956
  • Polar Route Navigation, i Navigation, sommer 1958, s. 79–85
  • SAS Company Training Manual: Grid and Gyro Navigation, Stockholm 1959
  • Polarbasillen. Tredve år rundt Arktis, 1969 (svensk utg. Polarfeber, Stockholm 1969)

Kilder og litteratur

  • E. S. Pedersen: Polarbasillen, 1969
  • I. Pedersen: Parfyme og motorolje. På vingene over Arktis, 1996
  • B. Bjørhovde: Norske SAS-profiler, 1998
  • DNL/SAS-museets arkiv
  • korrespondanse med Einar Sverre Pedersen, 2002–06