Faktaboks

Eivind Nielsen
Født
18. juni 1864, Haugesund, Rogaland
Død
13. juli 1939, Oslo
Virke
Illustratør og maler
Familie
Foreldre: Byfogd Martin Nielsen (1823–99) og Caroline Emilie Petersen (1830–98). Gift 1) 2.6.1890 med Marthe Brager (23.7.1864–9.8.1891), datter av gårdbruker og sakfører Jakob Brager (1826–98) og Anne Askheim (1832–95); 2) 18.12.1892 med Karoline Brager (13.12.1868–ca. 1960), søster av hustru nr. 1.

Eivind Nielsen var illustratør og maler, og underviste ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han illustrerte Norges første billedbok i farger, Norsk Billedbog for Börn, med tekst av Elling Holst (1888). Han er også kjent for sin takutsmykning i Nationaltheatrets publikumssal.

Nielsen var elev av Hans Heyerdahl og begynte på Bergsliens malerskole i Kristiania 1880. Senere samme år drog han til München, der han studerte frem til 1883. 1885–88 var han elev ved Den kgl. Tegneskole (nå Statens Håndverks- og Kunstindustriskole), hvor han ble ansatt 1890. Han ble en avholdt lærer, fra 1912 overlærer, og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull ved sin avgang 1934. I forbindelse med utsmykkingsoppdraget i det nye Nationaltheatret fikk han i 1899 statsstipend, og drog på studiereiser til Roma og Paris.

Nielsen var den yngste av den såkalte München-generasjonen av norske malere og bar videre tradisjonen fra historiemaleriet. Påvirket av nyromantiske strømninger i 1890-årene fremstilte han scener fra norrøn mytologi og sagaer like gjerne som symbolske og allegoriske motiver. I Nationaltheatret laget han allegoriske fremstillinger av Apollon og Sannheten, og til konkurransen om utsmykning av Universitetets aula valgte han Gudene under Yggdrasil-asken som motiv. Han malte ellers genrebilder, figurkomposisjoner, landskaper og interiører, men omtalte seg selv som genremaler og senere figurmaler. Nielsen ble også påvirket av impresjonismens lyse farger og frie strøk, men holdes for å ha hatt svak fargesans og oppnådde liten anerkjennelse som maler. En minneutstilling i Galleri K i Oslo 1978 endret til en viss grad dette synet.

Sin største styrke hadde Nielsen likevel som tegner, for både voksne og barn. Gjennombruddet kom med Norsk Billedbog for Börn 1888, som ble en umiddelbar suksess og senere har kommet i en rekke utgaver (sist 1998). I nært samarbeid med Elling Holst illustrerte han regler fra folkemunne og noen få kunstdikt på en måte som har satt spor i generasjoner av norske barn. Etter mønster av tysk eventyrillustrasjon flettet han ofte ulike motiver sammen i ett bilde til en hel fortelling, slik at illustrasjonene fungerer både som visualisering av innholdet og som bruksanvisning for barnerim som “Sko Blakken”. Hovedmotivene er naturalistisk fremstilt, men holdes atskilt av et ornamentalt rammeverk, gjerne i form av trerøtter eller andre organiske former. I senere bøker kan ornamentikken være noe strengere i formen, som i Besøk i Troldheimen av Thorleif Schjelderup-Ebbe (1921).

Nielsen illustrerte 38 bøker, hvorav 34 for barn. Av disse var fem med egen tekst, bl.a. Billeder og rim for Børn (1896), der hans egen familie står modell, og en versifisert utgave av eventyret Østenfor sol og vestenfor måne. 1925 kom Kråker og Trollkjerringer. Billedbok for Veslemor og Veslebror, som Sonja Hagemann (1974) holder for å være hans beste. Illustrasjonene til jubileumsutgaven av Wergelands Vinterblommer i barnekammeret (1892, i samarbeid med Holst) er blant hans fineste tegnearbeider.

Nielsen ble en av de mest brukte illustratører i den norske billedbokens barndom. Han var omhyggelig i sine illustrasjoner for barn og satte en høy standard for barnebokillustrasjon.

Verker

    Egne billedbøker

  • Billeder og rim for børn, 1896
  • Østenfor sol og vestenfor maane. Norsk folkeeventyr, 1906
  • Veslemor og veslebror og sangene deres. Billedbok, 1924, nyutgitt 1993
  • Kråker og trollkjerringer. Billedbok for Veslemor og Veslebror, 1925
  • Ro ro fiske. Billedbok for barn, 1926 (ny utg. 1993)

    Bokillustrasjoner

  • E. Holst og E. Nielsen: Norsk Billedbog for Börn, 1888 (17. utg. 1998)
  • d.s.: Nork Billedbog for Børn. Ny samling, 1890
  • K. Dahl: Fra tid til anden. Smaafortællinger, 1892
  • H. Wergeland: Vinterblommer i barnekammeret (sm.m. E. Holst), 1892
  • E. Holst og A. Rogstad: ABC for skole og hjem, 1893
  • H. Winsnes: Aftnerne paa Egelund, 1893
  • E. Abel: Kalle og Ella. Fortællinger for børn, 1894
  • E. de Amicis: Den lille Trommeslager og andre Fortællinger for Børn, København 1895
  • L. Urdahl: Vinterliv paa Fjeldet, 1896
  • J. B. Bull: Folk fra Dalen, 1897
  • J. Lunde: Vesle-Knut, smaaguthistorier, 1897
  • V. Poulsen: Heltesagn fra Nordens Oldtid, 1897
  • E. Holst: Barneminder og andre smaastubber for barn (en av flere illustratører), 1898
  • T. Caspari: Norsk høifjeld: stemninger og skildringer, 1898
  • Z. Topelius (red. N. Rolfsen): Læsning for børn, 1898, og 2. samling, 1899
  • H. Wergeland: Mors klokke, 1902
  • L. Broch: For længe, længe siden, 1903
  • E. Holst og E. Nielsen: Norsk billedbog for børn. 3dje samling, 1903
  • S. Frich: Smaafolk. Nokre barnesogor, 1908
  • Tegneforbundets årshefter 1917, 1918
  • T. Schjelderup-Ebbe: Barnas billedbok, 1918, og Besøk i Troldheimen, 1921
  • K. A. Winterhjelm (red.): Eventyrboken, 1922
  • S. May: Lille Prudy, 1921, Susy. Lille Prudys søster, 1922 og Kaptein Horace. Lille Prudys fetter, 1923
  • A. og O. Thalberg: Peremann som fikk prinsessen og andre eventyr, 1925, Tvillingene i Lykkeland og andre eventyr, 1926, Prinsesse Gullstjerne og andre eventyr, 1927 og Den forheksede kongekrone og andre eventyr, 1928
  • L. Horn (M. Moestue): Glade sommerdager, 1929
  • A. og O. Thalberg: Ønskehatten. Nye norske barne-eventyr, 1929
  • C. Paulsen: Troll og slikt, 1930
  • N. J. Rud: Skougumslottet, 1931

    Offentlig tilgjengelige arbeider

  • Takmaleri Apollon som hylles av Sannheten, Nationaltheatret, 1899
  • altertavle, Nordlien kirke, Østre Toten
  • maleri Gudene under Yggdrasil-asken til konkurranse om utsmykningen i Universitetets aula (nå i Strand Hotell, Gjøvik)
  • representert i DKM, Haugesund Billedgalleri, Moss Kunstgalleri og NG

Kilder og litteratur

  • H. Alsvik: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974
  • S. Hagemann: De tegnet for barna, 1986
  • G. Alfsen og S. Hagemann: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • T. Birkeland og F. Storaas: Den norske biletboka, 1993
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997