Hennes dommergjerning var i særlig grad var preget av prinsipiell tenkning og humor. Et eksempel på det første er dommen Rt. 1977 s. 1035, hvor Selmer som førstvoterende gav en innlagt pasient rett til innsyn i sin egen sykejournal. Senere ble loven endret som en konsekvens av avgjørelsen. Et eksempel på det andre er den såkalte «stigedommen», Rt. 1974 s. 41, hvor hun var i mindretall. Spørsmålet var om en stigeprodusent skulle være ansvarlig for en skade som var pådratt ved feil bruk av stigen. Stigen ble demonstrert for retten ved en bordmodell. I hennes begrunnelse heter det: «At korrekt bruk av stigen etter en inngående demonstrasjon av en liten modellstige etter hvert fremtrådte som åpenbar for hele Høyesterett, finner jeg ikke å kunne legge vesentlig vekt på.»
Elisabeth Schweigaard Selmer var kvinnesakskvinne, noe som fremgår blant annet av uttalelsen: «En kvinne som er blitt høyesterettsdommer, kan ikke være annet enn kvinnesaksforkjemper. Det ville være direkte illojalt å gå opp en trapp som andre hadde grunnlagt og attpå til gjort bredere, uten å være solidarisk.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.