Faktaboks

Erik Andersson
Levetid - kommentar
Fødselsår og fødested er ukjent; Død 1563 i Jemtland, begr. i Ovikens kyrka
Virke
Jemtsk landsprost
Familie
Faren het Anders, moren er ukjent. Gift, men hustruens navn er ikke kjent.

Erik Andersson innehadde det høyeste kirkelige embetet i Jemtland i nesten 40 år. Hans tidlige embetsår var preget av striden om overhøyheten i landskapet mellom erkebiskopen i Nidaros, Olav Engelbrektsson, lensherren Vincens Lunge og den svenske kongen Gustav Vasa. Senere ble hans viktigste oppgave å gjennomføre reformasjonen i Jemtland.

Kildene forteller ingenting om Erik Anderssons herkomst. Trolig studerte han ved universitetet i Uppsala (samtidig med Gustav Vasa); dette var det universitetet som lå nærmest geografisk, og Jemtland var dessuten i kirkelig henseende underlagt erkestiftet i Uppsala, til tross for at landskapet politisk sett lå under den norske krone. Erik Andersson er sannsynligvis den “Ericus Andree de Upsalia” som 1512 ble innskrevet ved universitetet i Rostock. Etter studiene vendte han tilbake til hjemlandet og ble 1525 utnevnt til sogneprest i Oviken (landskapets største og rikeste prestekall) og landsprost i Jemtland.

Landsprostembetet hadde noe større tyngde enn et vanlig prosteembete, og fantes bare på Gotland og i Jemtland. Landsprosten hadde retten til å holde eget ting, og fungerte som erkebiskopens – og senere kongens – ombudsmann i landsprostiet. Landsprosten forvaltet erkebiskopens domsrett i klerkemålssaker, og var ansvarlig for innsamling av tienden. Landsprosten i Jemtland holdt til i Oviken fra senest 1500-tallet.

Erik Andersson er kjent som “Jemtlands reformator”. Hvordan reformasjonen ble gjennomført i Jemtland, er uklart. Mye tyder på en glidende overgang, hvor den reformerte kirkeskikk ble innført gradvis over en tiårsperiode. Erik Anderssons kunststykke var å balansere mellom sterke maktpersoner i en ytterst vanskelig periode. Formelt var Jemtland en del av det reformerte Uppsala erkestift, med den svenske kongen Gustav Vasa som landsprostens overhode etter riksdagen i Västerås 1527. Gustav Vasa hadde vist interesse for å dra Jemtland inn under Sverige allerede fra ca. 1520. På den annen side var Jemtland i den samme perioden en viktig brikke i konflikten mellom Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. Vincens Lunge hadde Jemtland som len, og han provoserte Gustav Vasa sterkt, blant annet ved å konfiskere kirketienden fra Jemtland 1528. Erkebiskopen holdt også Jemtland som forlening i perioder.

Både i forhold til reformasjonens åndelige sider og de praktiske økonomiske sider måtte Erik derfor gå en balansegang mellom Gustav Vasa, Olav Engelbrektsson og Vincens Lunge. Denne oppgaven løste landsprosten på en tilsynelatende meget pragmatisk måte, slik at større konflikter ikke oppstod. Gjennom 1530-årene samlet han like fullt inn tiende fra Jemtland, hvorav biskopsdelen av tienden i sin helhet tilfalt Gustav Vasa. Etter 1537 var han ansvarlig for innsamling av kirkesølv fra Jemtland.

I 1540- og 1550-årene fungerte Erik Andersson som kong Gustavs nærmeste medarbeider i Jemtland. De norske fogdenes fremferd i Jemtland ble nøye overvåket, og tegn til overgrep eller manglende respekt ovenfor prestene fremkalte umiddelbare protester fra kong Gustav til Christian 3. Resultatet av denne politikken fra svensk side var at den dansk-norske kongen førte en svært mild og ettergivende politikk overfor den jemtske allmuen i tiårene frem mot sjuårskrigen (1563–70). Etter freden i Stettin 1571 ble Jemtland også i kirkelig henseende overført til Norge. Den svenske kongen mistet dermed muligheten til å dra Jemtland i svensk retning gjennom kirkepolitikken.

Erik Andersson var den svenske kongens fremste maktredskap i Jemtland i tiårene etter reformasjonen. Han ser ut til å ha vist en høy grad av lojalitet mot Gustav Vasa, og ble belønnet for dette med gode forleninger av kirkegods. Dette gjorde ham til en holden mann, og han drev omfattende kjøp av jord i Jemtland. Hans fire døtre giftet seg inn i jemtske presteslekter. Sønnen Hans Eriksson døde i Tyskland i oppdrag for den svenske kongen 1576.

Kilder og litteratur

  • E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • B. Ericsson: biografi i SBL, bd. 14, 1953