Faktaboks

Erik Nielssøn Munk

Erik Nielsen Munk

Død
1594, Dragsholm slott, Danmark
Levetid - kommentar
fødselsår ukjent
Virke
Dansk adelsmann og lensherre i Norge
Familie

Foreldre: Niels Jenssøn Munk til Hjörne i Halland (død tidligst 1559); morens navn er ikke kjent.

Trolig gift ca. 1570 med Anna Bartolomeusdatter (død 1623).

Far til Jens Munk (1579–1628).

Slektsvåpen
Erik Munk tilhørte slekten Munk fra Halland. Slekten var opprinnelig ikke adelig, men fikk adelsbrev i 1580. Slektens våpen.
Av .

Erik Nielssøn Munk var en dansk militær leder og lensherre i Norge. Han hadde ansvar for en rekke norske len i en tjueårsperiode fra 1560-årene. Som lensherre ble han kjent som en såkalt bondeplager. I 1585 ble han avsatt og fengslet på grunn av embetsmisbruk. Han begikk selvmord i fengsel i Dragsholm slottSjælland i 1594.

Bakgrunn

Munk var fra Halland, som den gangen var en del av Danmark, der faren skrev seg til gården Hjörne. Slekten Munk fra Halland ser ikke ut til å ha tilknytning til danske adelsslekter ved navn Munk.

Offiser

Sin militære karriere begynte Munk som leiesoldat i Frankrike på hugenottenes side.

I 1560-årene var Erik Munk i tjeneste hos høvedsmannen i Bergen, Erik Rosenkrantz, blant annet som slottsfogdVardøhus, som på denne tid lå under Bergenhus len.

Under sjuårskrigen ledet han som admiral flere flåteoperasjoner, blant annet ved befrielsen av Trondheim og beleiringen av Steinviksholm i 1564. Under denne krigen ble han kjent for sin militære dyktighet og grenseløse brutalitet.

Lensherre

Dragsholm

Erik Munk ble avsatt i 1585 og holdt fengslet i Dragsholm slottSjælland, hvor han begikk selvmord i 1594.

Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Munk var forlent med Nonneseter klosterlen i Oslo fra 1564 til 1566, Nedenes (Aust-Agder) fra 1570 til 1585, Bratsberg (Telemark) fra 1572 til 1574 og Onsøy fra 1574 til 1582. Fra 1574 residerte han på sin private gård Barbu ved Arendal.

Nedenes, som Munk ble tildelt i 1570, var et av de fire kronlenene i Norge. At kong Frederik 2. utnevnte en ikke-adelig til et så høyt embete, var en provokasjon mot adelen og en av flere grunner til at Erik Munk fikk mektige fiender.

Ved siden av lensherreembetet drev Munk en utstrakt privat økonomisk virksomhet i området, hvor gårder, tømmerressurser og jernverket på Barbu var hovedinteressen. Denne virksomheten foregikk ikke alltid reglementært, og Munk ser ut til å ha skaffet seg eiendommer gjennom å pålegge bøndene privat soning for forskjellige forseelser. På herredagen i Oslo i 1578 ble det behandlet klager fra allmuen mot Munks fremferd som lensherre. Klagene fikk ved denne anledning ingen følger. Han ser i det hele ut til å ha hatt et godt forhold til myndighetene i København, blant annet fikk han adelsbrev i 1580.

Allmuen i Nedenes klaget på ny over lensherren 1580 og 1581. Klagene var skarpe og gjaldt ulovlig inndriving av bøter, mishandling og generelt liten vilje til å følge lov og rett. Ved disse anledningene sendte allmuen klagene direkte til København. Sendebudene i 1580 ble imidlertid fanget av Munks fullmektiger, og klagen kom ikke frem. Klageferden i 1581 ble derimot gjennomført, og blant annet disse klagemålene lå til grunn for de sakene som ble ført mot Munk på herredagen i 1585.

Avsettelse

Oppgjøret mellom Munk og allmuen i 1585 dreide seg både om Munks tilbakeholdelse av bøndenes klagemål og om en lang rekke saker mellom lensherren og bønder om ulovlig fremferd, først og fremst i form av manglende respekt for den regulære rettspraksis. Resultatet av herredagen var at Munk ble avsatt og en undersøkelseskommisjon oppnevnt. Undersøkelsen førte til at Munk ble fengslet sommeren 1586. Godset hans ble beslaglagt og han selv satt i forvaring på Dragsholm slottSjælland.

Under oppholdet på Dragsholm skrev han flere forsvarsskrifter. Her pekte han blant annet på at de norske bøndene hadde altfor stor frihet til å klage over sin øvrighet, og at dette var til skade for Danmarks krone. Mer spesifikt pekte han på lagmannen på Agdesiden, Magnus Bårdsson, som den drivende kraft for å få ham avsatt.

Det kom ikke til noen rettssak mot Munk. Kong Frederik 2. døde i 1588, og formynderstyret under Christian 4.s mindreårighet viste liten interesse for å gjøre noe med saken. Munk skal ha hengt seg i 1594 etter et mislykket fluktforsøk, og han ble gravlagt under galgen ved Dragsholm slott.

Ettermæle

Erik Munk er av historikere blitt regnet som et av de verste eksemplene på embetsmisbruk innenfor lensadministrasjonen i Norge. Det er også verdt å merke seg at han ikke hadde adelig bakgrunn, i motsetning til de fleste andre lensherrer. Hans status som oppkomling kan til dels forklare den sterke reaksjonen mot ham fra konge og formynderstyre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Daae, Ludvig: «Erik Munks Forsvarsskrifter, skrevne fra hans Fængsel paa Dragsholm», i Historisk tidsskrift, bind 4, 1877, s. 289–326
  • DAA 1905
  • Johnsen, Oscar Albert: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
  • Koht, Halvdan: Norsk bondereising. Fyrebuing til bondepolitikken, 1926
  • Norske Herredags-dombøger, rekke 1, bind 1 og 3, 1893–1894
  • Njåstad, Magne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Norske rigs-registranter, bind 1–2, 1861–1863
  • Oftedal, Johan Werner: Erik Munk til Barbo, Arendal 1926

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg