Faktaboks

Erik Solberg
Født
28. oktober 1871, Christiania
Død
15. november 1941, Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag
Virke
Landbrukskjemiker
Familie
Foreldre. Overingeniør ved NSB Ingebrigt Solberg (1841–82) og Anna Birgithe Karine Lykke (1841–1919). Gift 1.7.1899 i Trondheim med Valborg Weidemann (7.11.1879–17.8.1949), datter av direktør Sophus August Weidemann (1836–93) og Valborg Sommerfeldt (1839–1911). Fetter av Ivar Lykke (1872–1949).

Erik Solberg bygde opp og ledet Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon i Trondheim gjennom 40 år. På sin gård Charlottenlund i Strinda organiserte han en omfattende forsøksvirksomhet, særlig innen gjødsling.

Solberg vokste opp i Trondheim og tok eksamen på kjemilinjen ved Trondhjems Tekniske Læreranstalt (TTL) 1890. Etter et års videregående studier i maskinfag og kjemi ved TTL studerte han organisk kjemi i ett år ved den tekniske høyskolen i Berlin. 1893 ble han assistent ved den høyere landbruksskole på Ås, men allerede samme høst fikk han jobb som assistent ved Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon i Kristiania. Her arbeidet han bl.a. med å undersøke sammensetningen av høy fra norske gresstyper og fôrverdien av sildemel og hvalkjøtt. Han innførte også en ny metode for fettanalyse. Dette arbeidet ble trykt i Tidsskrift for det norske Landbrug 1895. Nesten 10 år senere ble en tilsvarende metode publisert i et internasjonalt tidsskrift av Edvard Polenske. En analysekonstant som ble utarbeidet i denne sammenheng, har fått navnet Polenskes tall. Den samme konstant hadde Solberg behandlet i sitt arbeid, men funnet ble ikke internasjonalt kjent, ettersom han publiserte på norsk.

1896 fikk Solberg offentlig stipend for å utdanne seg videre som landbrukskjemiker. Han studerte først ett år ved universitetet i Halle og deretter ved den landbrukskjemiske forsøksstasjon i Darmstadt. 1898 tok han den filosofiske doktorgrad ved universitetet i Leipzig på en avhandling om ulike planters gjødselbehov.

Solberg ble 1898 ansatt som bestyrer av den nyopprettede Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon i Trondheim. Her arbeidet han resten av sitt yrkesaktive liv. For å utprøve sine teorier om gjødsling kjøpte han 1900 gården Charlottenlund i Strinda på ca. 100 mål, hvor han drev vekseljordbruk. Da han selv ikke hadde tid og anledning til å dyrke jorden, måtte han ansette arbeidere. Men han kjøpte tidsmessige redskaper og planla driften, grøftet jorden og drev gjødslingsforsøk. Dette førte til mer enn en dobling av produksjonen. Likevel gjorde kostnadene for arbeidshjelp og det forhold at man på grunn av forsøksvirksomheten måtte ha like mye redskaper som til en mer enn dobbelt så stor gård, at gården ble for liten til å gi overskudd, og den ble derfor solgt etter noen år.

Erik Solberg publiserte et imponerende antall faglige artikler. Mange av dem dreide seg om gjødslingsforsøk og veiledning om anvendelse av kunstgjødsel. Han gjorde også en rekke forsøk med hva som skulle til av kjemiske forandringer for å dyrke opp myrlendt terreng. 1904 tok han initiativ til å stifte Det trønderske Myrselskab, der han først var sekretær og senere formann (1918–30). Han var formann i Søndre Trondhjems Amts Landbrugsselskab 1907–09 og 1913–19 og medlem av Strinda herredsstyre 1911–13, 1917–19 og 1926–31. Solberg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, og 1938 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

    Et utvalg

  • Nogle Undersøgelser over den kemiske Sammensetning af det i Ko-, Gjede- og Rensdyrmelk forekommende Fedt, i Tidsskrift for det norske Landbrug 1895
  • Die Bedeutung der Wagnerischen Methode der Vegetationsversuche für die Lösung von Düngungsfragen, dr.avh., Leipzig 1898

Kilder og litteratur

  • HEH 1938
  • S. Schmidt-Nielsen: “Erik Solberg”, minnetale i DKNVS Forh., bd. 14 nr. 31, Trondheim 1941
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 14, 1962