Evert Andersen gjorde seg bemerket som offiser i krigen mot Storbritannia og Sverige 1807–09.
Andersen var gårdbrukersønn fra Lista. I Vanse kirkebok er han innført med navnet Evert, men benevnes i senere skrifter ofte Edvard.
Evert overlot odelen på farsgården til sin yngre bror og reiste til sjøs. En tid skal han ha fart med hollandske ostindiafarere og der tilegnet seg kunnskaper i navigasjon. Deretter var han først styrmann, senere kaptein på et flekkefjordskip. Da dette gikk tapt, fikk han et kristiansandskip som han førte inntil koffardifarten opphørte ved krigshandlingene 1807. Han tok skipperborgerskap i Kristiansand, antakelig 1805, og giftet seg med Helene Hansdatter Netland 1807, de fikk tre døtre. Ved de to siste barnas dåp var fadderene fast ansatte marineoffiserer. Med datidens distinkte klasseskille mellom marine og handelsflåte viser dette at Evert Andersen på denne tiden nøt svært høy respekt i samfunnet.
Etter det britiske angrep på København 1807 og konfiskasjon av den dansk/norske fellesflåten, var det bare ett operativt linjeskip igjen under egen kommando. En britisk eskadre forsøkte å ta linjeskipet Prinds Christian som lå i Kristiansand. I hast ble havnens befestninger forsterket med flåtebatterier for å avvise angrepet. Evert Andersen meldte seg til tjeneste 2. september 1807 og ble antatt som månedsløytnant, dvs. utskrevet offiser, ved batteriet. Han fikk avskjed 4. desember, men ble gjenansatt 7. mars 1808 som sjef for kanonjolle No. 8 i Hvaler-eskadren. Han deltok i kampene ved Strømstad 27. april 1808, og ble for en kort periode overført til Arendals-divisjonen, før han fikk kommandoen på skonnerten Activ. Med denne foretok han en rekke heldige overseilinger til Jylland i posttrafikk.
I begynnelsen av august 1808 fikk han også underlagt seg kutteren Tiap. Ved Skagen 8. august angrep Activ og Tiap en svensk kutter som umiddelbart fikk støtte av den britiske fregatt Daphne. Etter seks timers forfølgelse og skuddveksling ble Activ innhentet og måtte gi tapt for overmakten. Evert Andersen ble satt i krigsfangenskap i Göteborg. Etter hans egen rapport forlot han fangenskapet 4. september samme år “– uden Tilladelse i liden Baad” og ankom Fladstrand (Frederikshavn) 6. september. Han fikk straks kommandoen over kutteren Lykkelig, og 12. desember 1808 kom han til Fredriksvern (Stavern).
I 1809 førte Evert Andersen flere fartøy — orlogskutteren Gripen, kanonjollen Thygeson No. 3, og kanonsjaluppene Lister og Lyngdahl i Kristiansands kystforsvarseskadre. Med de to sistnevnte angrep han 28. juli 1809 en britisk skonnert utenfor Ryvingen. Da akterkanonen på kanonsjaluppen skulle avfyre sitt andre skudd, eksploderte den. Andersen, som selv foretok avfyringen, fikk venstre ben revet av helt oppe ved hoften. Han ble brakt til Mandal for behandling, og ilbud ble sendt til Kristiansand etter hans hustru og regimentskirurg Rønne. Livet stod imidlertid ikke til å redde, og Evert Andersen døde dagen etter. Han ble begravd med militær honnør og 7 skudds sørgesalutt i Kristiansand 7. august 1809.