Frithjof Sælen er først og fremst kjent som opphavsmann til barneboken Snorre Sel og biografien Shetlands-Larsen og som motstandsmann og Milorg-sjef under den annen verdenskrig.
Sælen vokste opp i Bergen og imponerte tidlig kameratflokken med sine tegne- og svømmeferdigheter. I svømming tok han flere skole- og ungdomsmesterskap og satte rekorder. Han tok examen artium på Sydneshaugen skole 1937 og studentfagprøven på handelsgymnasiet 1938. Da krigen kom, studerte han tegning og reklamefag i Oslo. Han kom seg over til Voss og deltok i det håpløse og strabasiøse felttoget i Hallingdal inntil de måtte gi seg for overmakten og kampene ble innstilt.
Det var denne gruppen fra kampene i Hallingdal som kom til å danne kjernen i den senere Milorg-ledelsen i Bergensområdet. Sælen omtalte seg selv som “soldat og Mil.Org.-mann 1941–44”, mens han faktisk var områdesjef for Milorg da han måtte forlate landet 1944 og ved Shetlands-Larsens hjelp kom seg over til Storbritannia. I London ble han knyttet til Forsvarets overkommando og tjenestegjorde i PWB (Psychological Warfare Branch) da han ble dimittert 1945. For sin innsats under krigen ble han tildelt Deltagermedaljen med rosett.
Boken om vesle Snorre Sel, med Sælens egne illustrasjoner og undertittelen “En fabel i farger for voksne og barn”, vakte stor oppsikt da den kom ut 1941, og den ble folkelesning under okkupasjonen, ikke minst etter at den ble forbudt av NS-myndighetene. Boken handler om en liten sel som leker på et isflak formet som norgeskartet, uten å legge merke til de mørke skyene som former seg lenger sør og driver nordover. Med tiden nådde den også ut over landegrensene. Bare på Island er den utkommet i fem opplag, senest 1999.
Etter krigen var Sælen i København med Behrens' stipend for journalister. De neste årene arbeidet han som journalist, tegner og kunstanmelder i bergenspressen samtidig som han drev egen konsulentvirksomhet i reklamebransjen, inntil han sammen med en venn og kollega etablerte firmaet Marketing-Byrået 1955. Fra 1974 drev han eget tegne- og malestudio.
Ved siden av journalist- og reklamevirksomheten fortsatte Sælen som forfatter. 1947 kom historien om Leif A. Larsen, Shetlands-Larsen. Den ble – til Sælens store overraskelse – også en bestselger, oversatt til en rekke språk og filmatisert. Fremtil 2004 var det i alt solgt en halv million eksemplarer. Barneboken En motig maur, med egne illustrasjoner, kom både på bokmål og nynorsk 1948, og for den fikk han 2. premie i Kirke- og undervisningsdepartementets konkurranse om beste barnebok. Gjennom årene skrev han også en rekke bedriftshistorier foruten et par krigshistoriebøker, Unge Anders Lassen og Tyske tanks var sør i dalen ..., om kampene i Hallingdal.
Av vesen var Sælen lavmælt og kunne virke nesten sky, samtidig som han formidlet fasthet og autoritet og ikke minst perfeksjonisme. Men sansen for humor var absolutt til stede, og det forte, lune smilet lå alltid på lur. Han hadde et lyrisk sinnelag og bedrev poesi, men slapp ikke mange av sine vers fra seg. Her er noen linjer fra hans Visjon:
En gang vil en morgenrøde
Gi oss sin blendende skjønnhet
Hinsides tiden.
Vi vet ikke noe om det
Som vil møte oss siden.
1994 ble Frithjof Sælen rammet av Parkinsons sykdom, og selv om han bar den med sinnsro og verdighet, var det nok en stor sorg at han ikke lenger kunne male og tegne. Sælen døde nyttårsdag 2004, men Snorre Sel fortsetter å glede nye generasjoner. I Akvariet i Bergen fikk en selunge navnet “Snorre Sel”, og tegningen fra boken er motiv for t-skjorter og andre suvenirer, mens det svenske utenriksdepartementet har lånt en tegning av den gråtende Snorre Sel i morens trygge luffer til sin internettinformasjon om FNs barnekonvensjon.