Faktaboks

Fritz Treschow
eg. Frederik Wilhelm Treschow
Født
2. februar 1841, Brunlanes (nå Larvik), Vestfold
Død
7. november 1903, Fritzøehus i Brunlanes
Virke
Gods- og industrieier
Familie
Foreldre: Gods- og verkseier Michael Treschow (1814–1901) og Frederikke Koës Brøndsted (1818–98). Gift 4.10.1865 med Franciska (“Fanny”) Siegfriede Sophie Løvenskiold (7.9.1842–17.2.1924), datter av sendemann, kammerjunker og godseier Adam Christopher Løvenskiold (1804–86; sønn av Severin Løvenskiold, 1777–1856) og Catharina Kirsten baronesse Wedel Jarlsberg (1815–94; datter av Ferdinand Carl Maria baron Wedel Jarlsberg, 1781–1857). Farbror til Fritz Michael Treschow (1879–1971).

Fritz Treschow var en av Norges betydeligste gods- og industrieiere. Han fornyet industrien under Fritzøe og solgte også storparten av godsets leilendingsbruk til selveie.

Treschow tilhørte en gammel slekt som i lang tid hadde levert embetsmenn til Danmark-Norge. Hans farfar ble adlet 1812 og kjøpte det tidligere Larvik grevskap, som fikk navnet Fritzøe (nå Fritsø). Fritz Treschow ble student 1859 og utdannet seg deretter med sikte på å overta Fritzøe. Etter handelsskoleutdanning hadde han praksis- og studieopphold i Storbritannia, Frankrike og Belgia. Ettersom de norske jernverkene sang på siste verset, ble Treschows utdannelse særlig rettet mot trelastbransjen. 1865 kom han hjem og ble prokurist hos faren. Samme år ble Laagen Dampsag grunnlagt. Treschow fornyet sagbruket ved Farriselven, og 1873 overtok han Fritzøe gods med industri fra faren for 600 000 spesidaler. 1877 fikk firmaet navnet Treschow-Fritzøe, som det siden har beholdt.

Firmaet hadde en solid økonomi, og Treschow la om virksomheten fra jernverk til trelast. Et av hans første tiltak var å bygge et tresliperi, som leverte tremasse til papirproduksjon. Dette stod ferdig 1875, men ble ødelagt av brann og gjenreist 1876. Treschow utnyttet bedriftens vannfall til produksjon av elektrisk kraft og bygde det første elektrisitetsverket i Larvik.

Da Treschow overtok, eide godset 468 leilendingsbruk. Den gammelmodige driftsformen med pliktarbeid var opphørt, og inntektene av gårdene stod ikke i forhold til den kapitalen som var bundet i dem. Treschow ønsket å beholde skogen, men solgte 1880 alle leilendingsbrukene unntatt de som lå ved Farrisvannet, til selveie.

Forvaltningen av skogen ble overlatt til den dyktige forstmannen Nils P. Aars, og det ble kjøpt inn en rekke store skogeiendommer. Etter hvert eide Treschow mer enn 600 000 dekar skog. For å kunne transportere tømmeret til Larvik, utbygde og forbedret han fløtingssystemet. Han opprettet også Fritzøe gård, som med et innmarksareal på 2200 dekar ble et av Norges største gårdsbruk.

Treschow var en paternalistisk arbeidsherre med omsorg for arbeiderne. 1879 grunnla han Fritzøe Arbeideres Sygekasse og skjenket kassen den nødvendige grunnkapital. Han fikk dannet musikkorps ved bruket og arrangerte 1883 en tur for alle ansatte med familie til industriutstillingen i Kristiania. 1890 opprettet han et legat for gamle arbeidere. Lokalt støttet han utgravingen av Gokstadskipet med et større pengebeløp. Han forsøkte også å selge den fredede Bøkeskogen til Larvik kommune, men prisen ble for høy for kommunen, og 1883 gav han skogen til staten. 1903 bekostet han ombyggingen av Langestrand kirke.

Treschow ble kammerherre 1865 og var fra 1889 første hoffjegermester. Fra 1901 og til sin død var han øverste kammerjunker (hoffsjef) og ledet bl.a. kong Oscar 2s spesielle ambassade til Persia for å overrekke sjahen Serafimerordenen. I den forbindelse ble han dekorert med 1. klasse av den persiske Sol- og Løveorden med briljanter. For øvrig ble han 1886 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og 1899 til kommandør av 2. klasse. Han var også innehaver av en lang rekke utenlandske ordener.

Treschow var meget elskverdig og satte stor pris på selskapelighet. På Malmøya ved Larvik satte han ut fasaner og gjorde den til jaktpark for seg og sine gjester, og han utfoldet storslått gjestfrihet på slottet Fritzøehus, som faren hadde oppført.

Treschow bygde ut huset ytterligere og utsmykket bl.a. kuppelen over vestfløyen med Brynjulf Bergsliens skulptur Hestebetvingeren. Han fullførte også den 1700 dekar store parken som omgir Fritzøehus. Treschow var en stor kunstsamler; han kjøpte nærmere 200 malerier og bygde dessuten opp et stort bibliotek. Malerisamlingen omfatter verker av en lang rekke av tidens kjente norske og svenske malere som Harriet Backer, prins Eugen, Christian Krohg og Edvard Munch.

Kilder og litteratur

  • S. H. Finne-Grønn: Familierne Treschow og Wiel. Deres indbyrdes forbindelse og de første generationer, 1925
  • H. Omang: Fritzøe i slekten Treschows eie. 1835–1935, 1935
  • Delphin Amundsen, 1947
  • DAA 1948, bd. 2, s. 80
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • G. Stavseth, E. Rynning og O. Authén: Treschow-Fritzöe. 1935–1985, Larvik 1985
  • A. I. B. Diesen: Frizøehus Slott med tilhørende kunstsamling. Kammerherre Fritz Treschow som kunstsamler i et historisk-ideologisk perspektiv, 1865–1903, 2001
  • E. Valebrokk og G. T. Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, 2003

Portretter m.m.

  • Maleri (helfigur) av Hans Heyerdahl, 1890; Fritzøehus, Larvik