Faktaboks

Gabriel Scott

Gabriel Scott Jensen

Født
8. mars 1874, Leith (nå Edinburgh), Lothian, Storbritannia
Død
9. juli 1958, Arendal, Aust-Agder
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Sjømannsprest Svend Holst Jensen (1846–1908) og komponist og forfatter Caroline Mathilde Schytte (1848–1935; se Caroline Schytte Jensen).

Gift 1) 17.5.1901 i Kristiania med Ellen Johansen (18.12.1871–17.9.1914), datter av byggmester Johan Fredriksen (Lequam) (f. 1843) og Olivia Olsdatter (f. 1847), ekteskapet oppløst 1912; 2) oktober 1915 med husbestyrerinne Dagmar Marie Jensen, datter av landmåler Lars Peder Jensen, ekteskapet oppløst 1918; 3) 27.9.1918 med Birgit Gabrielsen (19.3.1897–1981), datter av kjøpmann Thorvald Gabrielsen (1856–1919) og Anna Theodora Christensen (1859–1951).

Gabriel Scott

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gabriel Scott
Av /NTB Scanpix ※.

Gabriel Scott var en norsk forfatter. Han utgav lyrikk, romaner, skuespill og barnebøker. Han huskes særlig for den naturlyriske romanen Kilden, den humoristiske julefortellingen Tante pose og for den populære barneboken Sølvfaks som reiste ut i den vide verden.

Bakgrunn

Gabriel Scott Jensens far var sjømannsprest i Edinburghs havneby Leith da sønnen ble født. Navnet Scott var fornavn og oppkalling etter så vel Skottland som forfatteren Walter Scott. Da Gabriel var 7 år, flyttet familien hjem til Norge. Faren ble sogneprest i Høvåg vest for Lillesand, og Gabriel stiftet bekjentskap med det sørlandske landskapet som skulle komme til å prege hans forfatterskap.

Foreldrenes interesse for litteratur og musikk preget Gabriel, som imidlertid også var praktisk av natur, gikk i smedlære og tok eksamen fra Skiensfjordens mekaniske fagskole 1894. Han bevarte så vel sin tekniske interesse som interessen for jakt og friluftsliv livet igjennom, og begge er sentrale elementer i mange av hans bøker.

Ved siden av forfatterskapet syslet Scott med oppfinnelser og patenter vedrørende alt fra skosmøring og rottegift til motoriserte modellfly og vikinginspirerte langbuer og piler.

Forfatterskap

Gabriel Scott
Foto 1933.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CCO 1.0

Gabriel Scott debuterte som forfatter i 1894 med diktsamlingen Digte, som hadde klare nyromantiske trekk. Som dikternavn brukte han sine to fornavn. Han bodde delvis i Kristiania og ville leve av å skrive. Han lot seg inspirere av Jonas Lie og Sigbjørn Obstfelder og var venner med forfatterbrødrene Thomas Krag og Vilhelm Krag, som også var fra sørlandet.

Scott var ambisiøs og produktiv og utgav 1896 hele tre bøker – diktsamlingen Dag og prosabøkene Vester i Skjærene og Aftenrøde. To år senere kom Fugl Føniks, en skandaløs, Hamsun-inspirert nøkkelroman knyttet til Grimstad, hvor hans foreldre bodde. Selv måtte han forlate byen etter utgivelsen.

Scott levde to slags liv på denne tiden, ett på Sørlandet med jakt og fiske og ett i hovedstaden som elegant bohem på kafé. Omkring 1900 utgav han en rekke bøker, blant annet Hellige tre konger, Jagtjournalen og barneboken Trip – trap – træsko. Men gjennombruddet lot vente på seg. Han giftet seg 1901. Han fikk kommersiell suksess med den morsomme juleskildringen Tante Pose 1904.

Scott debuterte i 1894 med de nyromantiske Digte, fulgt av Dag (1895). En lyrisk grunntone går også gjennom hans nærmest følgende bøker. Han fikk suksess med den morsomme juleskildringen Tante Pose (1904, filmatisert i 1940). I 1905 kom den kvasse komedien Himmeluret, som gir et festlig folkelivsbilde fra Sørlandet. Friskt fortalt er eventyret Det flyvende bord (1905) og guttefortellingene Trip, trap, træsko (1902) og Gutten i røiken eller en ny bok om Hollænder-Jonas (1910).

Hans kunsteriske forløsning kan sies å ha kommet med romanen Camilla Dyring (1906), delvis skrevet under et opphold i Firenze. Boken tar opp dyptgripende religiøse emner, blant annet knyttet til det ondes problem og naturens iboende åndelighet. Samme år ble Scotts tredje sønn født i Italia, og året etter reiste familien tilbake til Norge. I 1911 ble hans satiriske komedie Babels taarn satt opp på Nationaltheatret, der Vilhelm Krag var teatersjef. Forfatteren harselerte uhemmet over målsaken, og stykket førte til rene opptøyer i teatersalen.

I 1914 døde Scotts første kone Ellen, som han hadde skilt seg fra to år tidligere, og han fikk i en periode eneansvaret for de tre sønnene. Helsen og økonomien var dårlig, og det var verdenskrig i Europa. Han var fortvilet over situasjonen og fordypet seg i tenkning og filosofi, særlig Kierkegaard og Spinoza.

Jernbyrden

Scotts virkelige gjennombrudd kom med Jernbyrden (1915). Dette er romanen om Jan Vibe, en sterk og ensom skikkelse som har likhetstrekk med Hamsuns Isak Sellanraa. Hamsun anmeldte da også boken meget positivt i Aftenposten.

To år senere kom oppfølgeren Enok Rubens levnedsløp, og Scott befestet sin litterære posisjon. Begge bindene har undertittelen En saga om fædrelandssind og hører til Scotts beste diktning.

Kilden

Henry Nyrén
Flere av Gabriel Scotts romaner ble tidlig filmatisert, og er blitt norske filmklassikere. De vergeløse er en engasjert fortelling om vergerådenes behandling av sårbare unger. Romanen ble filmatisert av Leif Sinding i 1939.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CCO 1.0

Kilden, eller Brevet om fiskeren Markus fra 1918 ble Scotts mest berømte bok. Det er en lyrisk beveget hyllest til naturen og naturfromheten. Hans biograf Truls Erik Dahl beskrev boken som en «spinoza-wergelandsk naturbibel». Fortellingen om Markus viser forfatteren som religiøs naturmystiker, der han lar fiskeren selv komme til orde med enkle og livsnære tanker.

Det gyldne Evangelium (1921), med Vårherre og St. Peter som hovedpersoner, er enda tydeligere i sin religiøse tone. Boken handler om menneskenes ansvar og frie valg, skildret med både humor og alvor. Scotts egen panteistiske livsinnstilling kommer til syne i troen på Vårherres nåde som iboende i alle ting.

Fortellingen Stien eller Kristofer med kvisten (1925). En ekte sørlandsk folkelivsskildring er Vindholmens beskrivelse (1919). I dobbeltromanen Sven Morgendug (1926) og Hyrden (1927) drøftes religiøse grunnproblemer.

Svært populære ble bøkene Fant og Josefa om omstreifernes frie liv. Sigurd Hoel skrev i Arbeiderbladet at Scott nå «hadde frigjort sig for den hang til søtladen idyll, som hadde preget flere av hans senere bøker». Den refsende romanen De vergeløse tar for seg myndighetenes hjerteløse behandling av et lite barn som tas fra sin mor med makt og plasseres i fosterhjem. Boken ble filmatisert i 1939.

I den retrospektive romantrilogien En drøm om en drøm, som består av Våren (1940), Sommeren (1941) og Høsten (1947), kaster han et tilbakeblikk på sitt eget liv. I 1945 samlet han et utvalg av eldre og nyere lyrikk i Årringer. I Fergemannen (1952) nådde Scott et av høydepunktene i sin religiøse diktning.

Barnelitteratur

Også Scotts fine barnebøker, herunder særlig Sølvfaks som reiste ut i den vide verden, har bidratt til hans brede popularitet og trykkes stadig i nye opplag.

Filmatisering

Filmatiseringen av Fant, og senere også av Tante Pose og De vergeløse, nådde brede publikumsmasser.

Forholdet til Tyskland

Politisk sett var Scott i utgangspunktet tyskvennlig. To rosende artikler i 1930-årene om henholdvis Nasjonal Samling og Hitlers Tyskland ble mye debattert før, under og etter andre verdenskrig. Han tok imidlertid avstand fra det tyske diktatur før krigen, da sannheten om jødeforfølgelsene gikk opp for ham, og han skrev nasjonalsinnede dikt under krigen.

På sine eldre dager holdt Scott seg mye i ro på eiendommen «Maagereiret» i Galtesund utenfor Arendal. Han ble tildelt Statens kunstnerlønn i 1951.

Portretter

  • Maleri (brystbilde) av Kristian Haug, 1904; p.e
  • Maleri av August Jacobsen, ca. 1924; p.e
  • Byste av Gunnar Havstad, 1927–28; gjengitt i Tidens Tegn 7.4.1928
  • Byste (bronse) av Gunnar Havstad, avduket 1975; Pollen, Arendal
  • Portrettrelieff av Nic Schiøll, 1974; på bauta ved Høvåg kirke, Lillesand

Utgivelser

Et utvalg

  • Digte, 1894
  • Aftenrøde. Arkitekt Helmers optegnelser, 1896
  • Dag. Sange og stemninger, 1896
  • Vester i Skjærene, 1896
  • Fugl Fønix, 1898
  • Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by (under pseud. Finn Fogg), 2 bd., 1898–1900
  • Hellige tre konger, 1900
  • Jagtjournalen. En bog om havet, kysten og skogene, 1901
  • Trip – trap – træsko, 1902
  • Siv. Nye digte, 1903
  • Tante Pose. En julefortælling fra gamle dage, 1904 (filmatisert av Leif Sinding, 1940)
  • Himmeluret. Komedie i tre akter, 1905
  • Pider Ro’s historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands (under pseud. Finn Fogg) 1905 (ny, utvidet utg. 1941, 3. utg. 1950)
  • Camilla Dyring, 1906
  • Hollænder-Jonas, eller Gutten sin egen, som der ikke fandtes make til i sju sogn, 1908
  • Gutten i røiken, eller En ny bok om Hollænder-Jonas, 1910
  • Babels taarn, komedie, 1911
  • Sølvfaks som reiste ut i den vide verden, 1912 (9. utg. 1998)
  • Kari Kveldsmat, 1913
  • Jernbyrden. Historien om Jan Vibe, 1915 (ny utg. 1919)
  • Enok Rubens levnedsløp. En saga om fædrelandsind (Jernbyrden II), 1917
  • Kilden. Eller brevet om fiskeren Markus, 1918
  • Det gyldne Evangelium, 1921 (ny, forkortet utg. 1926)
  • Hyrden, 1927
  • Fant: Et blad av de reisendes bok, 1928 (filmatisert av Tancred Ibsen, 1937)
  • Josefa. Fortællingen om en mor, 1930
  • Helgenen, roman, 1936 (ny utg. 1946)
  • De vergeløse. Et barns historie, 1938 (filmatisert av Leif Sinding, 1939)
  • En drøm om en drøm, roman, 3 bd., 1940–47
  • Fergemannen, 1952

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beisland, Arne: Gabriel Scott : en sørlandsdikter, 1949
  • Dahl, Truls Erik: Gabriel Scott : et levnetsløp, 1998
  • Terland, Ingrid: Sørlandsforfattere [...], 2002, 142-56 (bibliografi)
  • Trondsen, L. Folkedal: Gabriel Scott. En bibliografi, 2002

Faktaboks

Gabriel Scott
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036487000182

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg