Hallvard Gullsko var kong Håkon Håkonssons hirdmann og hans sendemann på Island i årene 1261–64, da islendingene gav seg under norsk herredømme.
Sommeren 1261 sendte kong Håkon Hallvard Gullsko med brev til Island for at han skulle fullføre landets underkastelse under den norske kronen. Hallvard hadde trolig tilnavnet etter bygården Gullskoen på Bryggen i Bergen.
Tre år tidligere hadde kong Håkon gitt den islandske høvdingen Gissur Torvaldsson jarletittel, med det oppdrag å sørge for fred i landet, få anerkjent kongens herredømme og oppnå løfte om å betale skatt. Kongen hadde satt Gissur til å styre landsdelene Sunnlendingafjerdingen, Nordlendingafjerdingen og Borgarfjord. Meningen må ha vært at Gissur som jarl ville ha vanskeligere for å lure seg unna forpliktelsene overfor kongen. Imidlertid brukte Gissur jarleverdigheten først og fremst til å øke sin egen prestisje og makt. Hallvard ble derfor sendt til Island for å få fortgang i underkastelsesprosessen. Borgarfjord hadde Gissur overdratt til Snorre Sturlasons nevø, sagaskriveren og høvdingen Sturla Tordsson, som dermed ble både kongens og jarlens lendmann.
Hallvard møtte Gissur kort etter at han var kommet til Island og opplyste om sitt oppdrag. Gissur var ytterst imøtekommende. Hallvard tok imidlertid Borgarfjord fra Sturla på vegne av kongen og gav distriktet til Ravn Oddsson, høvdingen over Vestfjordene, som søkte å ekspandere sørover til de mer sentrale deler av landet. Ravn og Sturla hadde tidligere vært i strid om Borgarfjord. Slik etablerte Hallvard Ravn som motspiller til Gissur. De måtte holde fred med hverandre. I motsatt fall kunne de risikere å bli majestetsforbrytere, siden begge nå var knyttet til kongen med lojalitetsbånd.
Vinteren 1261–62 oppholdt Hallvard seg i Reykholt i Borgarfjord, tidligere Snorre Sturlasons hovedsete. I april 1262 var han aktiv på et forliksmøte på gården Laugarås i Årnesting, nær Skålholt. På Alltinget 1262 var både Hallvard og Gissur til stede. Men bare folk fra Nord-Island og fra Årnesting og Kjalarnesting sør for Borgarfjord møtte opp. De svor kong Håkon evig troskap, land, undersåtter og skatt på de vilkår som det oppsatte dokumentet angav. Dokumentet kalles tradisjonelt Gamli sáttmáli (Den gamle traktat). På Alltinget inngikk Gissur og Hallvard forlik med gjensidig troskapsløfte.
Hallvard drog så til Borgarfjord og møtte folk fra Vestfirdingafjerdingen på Tverå-tinget. Der svor høvdinger og utvalgte bønder de samme eder som var svoret på Alltinget. Dermed hadde alle islendinger, så nær som austfirdingene og oddaverjene i Rangårting, svoret kong Håkon lydighet og skatt. Oddaverjene gav 1263 kongen løfte om skatt av Rangårting.
Hallvard, som hadde reist tilbake til Norge etter hendingene om sommeren for å underrette kongen om utviklingen, kom igjen til Island sommeren 1263, og overvintret der 1263–64. Sommeren 1264 svor høvdingen Orm Ormsson Norges konger skatt av folket på Sida på Øst-Island. Den mektigste høvdingen i Austfirdingafjerdingen, Torvard Torarinsson, måtte imidlertid samme sommer forlate Island sammen med Hallvard. Torvard var majestetsforbryter etter å ha drept to av kongens hirdmenn. I Bergen underkastet han seg kong Magnus og overdrog hele sitt rike i hans makt, på grunn av det han hadde forbrutt mot kongedømmet. Dermed var hele Island blitt den norske kongens skattland og del av Norgesveldet. Hallvard Gullsko hadde vist seg som en dreven politiker som smidig, effektivt og målbevisst utførte sitt oppdrag på Island.