Hans Andreas Benneche var en norsk legatstifter og kjøpmann i Christiania.
Hans Andreas Benneche
Faktaboks
- Uttale
- bˈenneche
- Født
- 22. september 1811, Trondheim
- Død
- 10. september 1893, Christiania (nå Oslo)
- Virke
- Kjøpmann og legatstifter
- Familie
-
Foreldre: Kjøpmann Hans Broderius Benneche (1780–1848) og Birgitte Magdalena Hveding (1784–1856).
Ugift.
Bakgrunn
Hans Andreas Benneches farsslekt kom opprinnelig fra Danmark. Farfaren Hans Benneche var sogneprest i Vågå og senere i Stranda. Han døde tidlig, og sønnen Hans Broderius kom derfor i handelstjeneste, og ble kjøpmann i Trondheim, hvor han drev forretning i Strandgaden (nå Olav Tryggvasons gate) 34. Han ble gift med sitt søskenbarn Birgitte Magdalena Hveding, datter av seilmaker Johan Andreas Hveding, og Hans Andreas var eldste sønn i dette ekteskapet.
Kjøpmann
Hans Andreas Benneche var elev ved Trondhjems borgerlige Realskole, en vanlig utdannelse for kjøpmannssønner, og fikk antagelig sin praktiske handelsutdannelse hos faren. Sammen med broren Peter Christian Benneche kjøpte han i 1843 farens gård, som var ødelagt i bybrannen i 1841, men gjenreist. Brødrene etablerte en kledevarehandel, men allerede to år senere gikk Hans Andreas Benneche ut av forretningen og flyttet til Christiania, hvor hans søster Alida var gift med kjøpmann Andreas Hamborg. Her ble han etter kort tid tatt opp som kompanjong i svogerens firma A. Hamborg & Co. Firmaet hadde sin forretning i Kongens gate 20, hvor man drev både engros- og detaljhandel med tøyer, manufakturvarer, vin og brennevin. Benneche var medinnehaver av firmaet til sin død. Han levde stille og tilbaketrukket, men han hadde stor interesse for kunst og vitenskap. Dessuten var han velgjørende, og bidro med gaver til nødstilte.
Legatstifter
Benneches interesse for kunst og vitenskap kom til uttrykk da han ved testament av 28. februar 1866 (med senere tillegg) fordelte mesteparten av sin store formue mellom forskjellige legater som skulle støtte vitenskapelig og kunstnerisk virksomhet eller benyttes til veldedige formål. En del penger gikk til privatpersoner, men mesteparten av formuen kom legatene til gode. Legatene, som fikk en grunnkapital på til sammen 725 000 kr, finnes for en stor del fremdeles som selvstendige legater, og kan deles i to hovedgrupper:
- Fem legater til utdannings-, forsknings- og kulturformål, som bestyres av henholdsvis Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet.
- Seks legater til sosiale og humanitære formål, hvorav to bestyres av Oslo kommune, ett av Diakonissehuset i Oslo og tre som fra 1991 er gått inn i Trondheim kommunes sosiallegat.
Den ugifte Benneche var nær knyttet til slekt og venner, og han mottok gjerne besøk både i sitt hjem i Christiania og på landstedet Fagernes på Bygdøy. Han mottok ikke æresbevisninger i levende live, men i 1896 ble en gate i Kristiania oppkalt etter ham, og i 1938 en vei i Trondheim.
Benneche var en dannet rikmann av den gamle skole, med et stort samfunnsengasjement. Det er ikke lett å danne seg noen mening om hans personlighet, da hans stille liv ikke har etterlatt mange kilder som kan brukes til bedømmelse av ham. Han må imidlertid ha hatt en utpreget sosial samvittighet, da han etterlot en stor del av sin formue til trengende. Han er gravlagt i Oslo.
Avbildninger
- Maleri (etter fotografi) av Lars Jorde, 1895; Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, 1996
- Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
- Keilhau, Wilhelm: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1) bind 1, 1923
- Lie, M. og Tvete, B. M.: Stiftelser og legater i Trondhjem, Trondheim 1922, ss. 176ff.
- Nicolaysen, Nicolay: Norske Stiftelser, bind 5, 1894
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.