Hans Kr. Eriksen er en av de mest sentrale skikkelser i nordnorsk kulturliv etter 1960. Som forfatter, som historiker, som avisdebattant, som foredragsholder og ikke minst som redaktør av Nordnorsk Magasin har han i høy grad vært med på å prege den nordnorske kulturdebatten, og som ildsjel og foregangsmann har han vært med på å sette i gang en lang rekke litterære og kulturhistoriske prosjekter. Hans innsats har vært preget av sterk idealisme og bygd på en like sterk tillit til kraften i den folkelige kulturen i distriktene og til verdien i det kulturelle mangfold på Nordkalotten.
Eriksen vokste opp som en av 9 søsken i fiskeværet Indre Kiberg ved Varangerfjorden. Da evakueringen av Finnmark begynte 1944, måtte familien skjule seg oppe i fjellene inntil russerne kom som befriere. 15 år gammel begynte han på Svanvik folkehøyskole i Varanger 1948. Ungdommen i Finnmark hadde fått skolegangen sterkt forstyrret av krigen, og for Eriksen ble folkehøyskolen en mulighet til å vinne igjen noe av det tapte. 1949–50 gikk han på Trondarnes folkehøyskole ved Harstad og begynte deretter på lærerskolen i Tromsø, hvor han tok eksamen 1954. 1962–63 tok han tilleggsutdannelse i historie og norsk ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim.
1954–64 arbeidet Eriksen som lærer i Tranøy på Senja, og 1964–78 var han skolestyrer samme sted. 1978 forlot han skolen for å være frittstående kulturarbeider og redaktør av Nordnorsk Magasin. Fra 1992 er han statsstipendiat.
Eriksen begynte tidlig å arbeide med Nordkalottens historie og kultur, særlig samisk, skoltesamisk og kvensk historie. 1964 fikk han stipend fra Institutt for folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo for å samle inn kvenske folkeminner i Finnmark, og dette stoffet dannet grunnlaget for en rekke artikler i Magasinet for Alle. Den kvenske innvandringen til Finnmark er tema i boken Vandrere i grenseland og i ungdomsromanen Flukten til havet. På mjuke skinnsko gjennom historia er en dokumentarbok om samegrupper på Nordkalotten, særlig østsamene i Neiden/Sevettijärvi.
Forholdene i Finnmark under og etter den annen verdenskrig er et annet hovedtema for Eriksen. Han har vært særlig opptatt av nordmenn som arbeidet på sovjetisk side under krigen. Etter krigen ble flere av dem agenter for Sovjetunionen på norsk jord. Bøkene Partisaner i Finnmark og Partisanenes død er basert på intervjuer med gjenlevende partisaner. Et barns tanker og følelser i krigstid er bakgrunn for den selvbiografiske boka Barnet og krigen.
En tredje hovedinteresse for Eriksen er natur og naturvern. I tillegg til en lang rekke artikler om emnet har han utgitt bøkene Der laks leker – og fugl flyr og Sangsvanedalen.
1972 begynte Eriksen å utgi den lokalhistoriske Årbok for Senja, og han var redaktør for den frem til 1992, i tillegg til at han også har redigert enkelte senere årganger. I arbeidet med gamle kildeskrifter og protokoller møtte han skikkelser og skjebner som han har bearbeidet skjønnlitterært i novellesamlingene Fiskeren og Vårherre og Den lange brødvegen.
Eriksen startet tidsskriftet Nordnorsk Magasin 1978, og han har siden vært redaktør der. “Magasinet” ble raskt en institusjon i nordnorsk kulturliv, både som litterært forum og som talerør for den nordnorske kulturblomstringen. Både som redaktør og som anmelder har Eriksen hatt en åpen, sjenerøs og oppmuntrende praksis som i høy grad har virket stimulerende og igangsettende for ulike kategorier av nordnorske skribenter. Årgangene av Nordnorsk Magasin viser også at han er en utmerket naturfotograf, og dessuten en flittig innsamler av gamle fotografier, bl.a. fra krigstiden.
Arbeidet med de gamle fotografiene er en del av Eriksens omfattende innsats for lokalt museumsarbeid. I dette inngår også registrering av fortidsminner i Finnmark og på Senja.
I 1980-årene la Eriksen ned et stort arbeid for å lage et eget nordnorsk leseverk for grunnskolen. Han ble engasjert som prosjektleder og redaktør for dette verket, Nordnorsk dikting, som utkom i tre bind 1984–89. Han har også vært bidragsyter til en lang rekke kulturhistoriske bøker og samleverk.
Fra 1960 var Eriksen i flere perioder medlem av Tranøy kommunestyre som representant for SF/SV, og han satt i Troms fylkesting 1975–79 og 1992–95. Han har også vært medlem av landsstyret i Norges Naturvernforbund og av styret i Den Norske Forfatterforening (1985–89).
Hans Kr. Eriksen ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull 1996, og han har mottatt Troms fylkes kulturpris (1979), Tromsø bys kulturpris (1980), Tranøy kommunes kulturpris (1982), Elias Blix' minnepris (1983) og Petter Dass-medaljen (1984). Han er æresmedlem i Nordnorsk Forfatterlag fra 1988.