Faktaboks

Hans Martin Heintz
Hans Martin, også kalt Hans Martinsen Heins Heintz
Levetid - kommentar
Født ca. 1655 i Basel, Sveits; Død 1711 i Bergen
Virke
Murmester og byggmester
Familie
Foreldre: Ukjente. Gift 1) 10.12.1685 i Christiania med Cathrine Goudt (død ca. 1706); 2) 14.4.1706 i Bergen med Dorothea Todal (død senest 1711).

Hans Martin Heintz var i årtiene rundt 1700 blant de fremste byggmestrene i Norge. Han tilførte landet viktig spesialkompetanse i bygging i stein og fikk etter hvert lederansvar ved byggearbeider. Etter brannen i Bergen 1702 fikk han hovedansvaret for gjenoppbyggingen av flere store bygningsanlegg, bl.a. Hagerupgården, et hovedverk i norsk barokkarkitektur.

Hans Martin Heintz ble utdannet i Basel i Sveits som steinhugger og murer og kom til Norge 1682. Bygging i stein var et håndverk som på den tiden var lite utviklet i Norge, og utlendinger måtte tilkalles for at viktige byggearbeider kunne realiseres.

Heintz var engasjert som steinhugger og murer ved en rekke festningsarbeider i Sør-Norge i 1680- og 1690-årene. Han arbeidet særlig med portaler og andre dekorative murdeler på festningsanleggene i Fredrikstad, Fredriksten i Halden og på Kongsvinger. Fra slutten av 1680-årene hadde han mer ledende arbeider som byggmester. Han ble engasjert til å sette i stand en rekke kirker i Jarlsberg grevskap i Vestfold, og bosatte seg på gården Aker i Sem. Rundt 1699 arbeidet han også på den nye Jarlsberg hovedgård (senere ombygd) og i Larvik på byggingen av stattholder Gyldenløves nye residens (1699–1703, senere revet). Det er noe uvisst hvor selvstendig Heintz arbeidet på disse anleggene, men trolig var han ikke ansvarlig for den arkitektoniske utformingen.

1703 ble Heintz kalt til Bergen for å bistå ved gjenoppbyggingen av byen etter storbrannen året før, og han ble byens fremste byggmester i gjenoppbyggingsfasen. Størsteparten av byen var brent ned, og en rekke kirker og andre offentlige bygninger var også ødelagt. Hans oppgaver var først og fremst å lede gjenoppbyggingen av viktige offentlige steinbygg, men han fikk også private oppdrag. Han var i begynnelsen assistent for dansken Johan Conrad Ernst, men overtok ledelsen av arbeidene etter at Ernst reiste tilbake til Danmark sent i 1703.

De største arbeidene ble gjenoppbyggingen av Domkirken, Korskirken og Bispegården. Til Domkirken tegnet Heintz et forslag til en barokk kuppel og en ny klassisistisk portal, men disse forslagene kom ikke til utførelse. Det viktigste private oppdraget ble den nye residensen til generaltollforvalter Hans Schreuder (1705). Bygningen, senere kalt Stiftsgården og Hagerupgården, er et fullt utviklet barokk-klassisistisk palé etter kontinentalt mønster med hovedfløy, midtark og to fremstikkende sidefløyer. Bygningen har også rikt ornamentalt utstyr utført av italienske murere. Det er uvisst om Heintz alene var ansvarlig for den arkitektoniske utformingen – kanskje var det Johan Conrad Ernst som utførte tegningene.

Hans Martin Heintz' virksomhet i Bergen førte med seg stadige konflikter med det bergenske murerlauget, som etter laugsartiklene hadde monopol på murarbeider, og Heintz ble til og med fysisk angrepet i sitt hjem av noen av murmestrene. Det ble også strid rundt hans utnevnelse til fast inspektør for de nyoppførte kirkene, andre offentlige bygninger og byens ildsteder. Selv om hans virke i Bergen bare omfatter noen få år, har han satt varige og viktige spor etter seg i byens bygningshistorie.

Verker

    Festningsarbeider (et utvalg)

  • Port på Kongsvinger festning, 1686
  • diverse bygninger og murer på Fredriksten festning, Halden, 1690–98
  • tårn på Sponviken skanse, Svalerødkilen ved Halden, 1699

    Sivile arbeider (et utvalg)

  • Jarlsberg hovedgård (sm.m. Johan Hinstsky), 1699
  • Gyldenløves residens (ufullført), Larvik, 1699–1703
  • Domkirken (etter J. C. Ernsts planer), Bergen, 1703
  • Korskirken (etter J. C. Ernsts planer), Bergen, 1703
  • Bispegården (etter J. C. Ernsts planer), Bergen, 1703
  • Stiftsgården (Hagerupgården), Bergen 1705
  • Bergens latinskole, Bergen, 1705–06

    Tegninger o.l.

  • Tre tegninger fra Heintz' hånd finnes i RA

Kilder og litteratur

  • P. R. Sollied: biografi i NBL1,bd. 5, 1931
  • E. Sørensen: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • SNL,bd. 6, 1997