Faktaboks

Helga Eng

Helga Kristine Eng

Født
31. mai 1875, Rakkestad, Østfold
Død
26. mai 1966, Oslo
Virke
Psykolog og pedagog
Familie

Foreldre: Lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–98) og Johanne Marie Sæves (1843–86).

Ugift.

Helga Eng

Helga Eng

Av /NTB Scanpix ※.

Helga Eng var en norsk pedagog og psykolog i den reformpedagogiske bevegelsen i mellomkrigstiden. Hun skrev doktorgrad om barns begrepslæring, og la grunnlaget for testpsykologien i Norge. Eng var første professor og bestyrer ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo fra 1938 til 1948.

Utdanning og stillinger

Helga Eng sittende ved skrivebordet, fotografert en gang mellom 1925 og 1935

1897 tok Helga Eng middelskoleeksamen som privatist, og i 1903 tok hun examen artium. Ved universitetet gikk hun fullt og helt inn for psykologien. Siden det ikke fantes noen embetseksamen i psykologi, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste til Tyskland og studerte 1909–1910 hos professor Ernst Meumann i Halle, en kjent eksperimentalpsykolog, som også var fremtredende innenfor den tyske reformpedagogiske bevegelsen.

Eng var lærerinne i småskolen i Lier, og deretter ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900. Hun var ansatt i Osloskolen helt frem til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.

Hun var ansatt som psykolog ved Oslo fag- og forskoler (1925–1932) og ved Oslo Arbeidskontors psykotekniske institutt fra 1932. Her skulle hun teste søkernes egnethet for ulike yrker. Hun utarbeidet prøver, drev forskning innenfor testpsykologien, opprettholdt internasjonale kontakter og skrev en lang rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922–1927 og 1932–1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932.

Vitenskapelig og pedagogisk grunnsyn

I sitt vitenskapelige grunnsyn var Eng empirist og tok utgangspunkt i sansning. Hun benyttet seg av eksperimentelle metoder, men uten å være positivist. I sine arbeider brukte hun både hermeneutiske og eksperimentelle forskningsmetoder, ofte i kombinasjon. Eng mente også at pedagogikken som fag stod i en mellomstilling mellom de historisk-filosofiske og de naturvitenskapelige disipliner. Engs menneskesyn var humanistisk, og hun arbeidet seg frem til et livssynsideal som hun kalte «universal, realistisk humanisme»; universal fordi den ikke var tilpasset en bestemt stat, klasse eller rase, realistisk fordi den skulle være godt forankret i samtiden med dens industrialisme, teknikk og vitenskap.

Inspirert av inntrykk fra reformpedagogikk i Tyskland og flere andre europeiske land skrev Eng boken Kunstpædagogik, et både bredt anlagt og dyptpløyende verk, som kom ut i 1918. Hun hevdet at kunstpedagogikken slik den da var, hadde utspilt sin rolle, i hovedsak fordi den var negativ til de viktigste drivkreftene i sin egen tid – industrialisme, vitenskap og teknikk. Hun mente imidlertid at den hadde hatt mye å bidra med, fordi den la vekt på sanselivet, fantasien og følelsene i stedet for den tradisjonelle «bokskolens» kunnskapspugg.

Boken gir et godt innblikk i hva Eng stod for i pedagogikken. Hun var tilhenger av en moderne undervisning, hvor selvvirksomhet og praktisk arbeid hadde stor plass, og hvor barnet ble tatt på alvor ved at følelser og fantasi fikk slippe til. Men hun var samtidig opptatt av at skolen ikke måtte forsømme åndskultur og tenkning, og at undervisningen måtte ha et solid faglig innhold. Læring krevde inntrengende arbeid fra barnets side. Da var disiplin, som etter hvert utviklet seg til selvdisiplin, en forutsetning. Målet var at barna skulle lære å leve med i tidens samfunns- og kulturliv.

I likhet med sin tids reformpedagoger mente Helga Eng at undervisningen ikke måtte hvile på slump og tilfeldigheter, men få et solid grunnlag i sikrest mulig kunnskap om barns utvikling. Denne kunnskapen skulle hentes fra psykologisk forskning. Hun gjorde selv en stor innsats for å legge frem egne og andres forskningsresultater i foredrag og artikler for skolefolk og foreldre.

Samlet fremstår Engs posisjon i skoletenkning som moderat ved at hun fastholdt betydningen av tradisjonelle kulturverdier i skolen, samtidig som hun arbeidet for mer oppmerksomhet på barns utviklingsnivåer og større rom for selvstendig aktivitet. For Eng var det likevel slik at struktur og lærerstyring gav de beste læringssituasjoner. Hun ønsket seg en moderne skole med 'inntrengende åndsarbeid', og etterlyste at tidens nye pedagogiske idéer måtte bli kritisk prøvd før de ble innført i skolen. Pedagogiske reformer måtte bygges på tradisjonelle verdier som «utholdenhet, orden og hardt arbeid» (Lønnå, 2002).

Utviklingspsykologi

Eng utga verker om barnetegning der hun skrev inngående om utvikling i barns tegninger fra tidlig barnealder til voksenalder. Hun undersøkte også ungdoms litterære tekster og dagbøker som kilde til utviklingspsykologisk forskning.

Eng undersøkte også fysiske reaksjoner på sansepåvirkninger hos barn og voksne ved hjelp av to apparater, en pletysmograf og en pneumograf som målte puls og åndedrett. Når det gjaldt spontane følelser som oppstod utenom eksperimentene, kunne hun påvise forskjeller. Samlet kom hun til det resultat at sjelelige forandringer gir fysiologiske utslag, ikke omvendt, som eksperimental-psykologene til da hadde hevdet.

Betydning

Helga Eng var en pioner innenfor pedagogisk psykologi og norsk reformpedagogikk. Hennes forskning vakte internasjonal interesse, og hun var en sentral skikkelse i norsk pedagogisk forskning og skoleutvikling.

Utgivelser av Helga Eng

  • Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn. Doktoravhandling.
  • Kunstpædagogik, 1918
  • Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse, 1921 (tysk utgave Leipzig 1922, engelsk utgave London 1925)
  • Begynnernes forestillingskrets og sprog ved optagelsen i skolen, 1923
  • Barnetegning, 1926 (2. utgave 1959; engelsk utgave London 1931)
  • Rolv Rimes dagbok fra det 10. til det 24.år, 1935
  • Margrethes tegning fra det 9. til det 24 året, 1944
  • Barne- og ungdomstegningens psykologi, fra det 9. til det 24. året, 1957 (engelsk utgave samme år)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • K. Bakke: «En pionér og et livsverk. Professor, dr. Helga Eng 70 år», i Fra pedagogikkens arbeidsfelt. Skrift til professor dr. Helga Eng på 70-årsdagen 31. mai 1945, 1945, s. 9–20
  • E. Østlyngen: «Fra professor Helga Engs forskningsarbeid», op.cit., s. 22–34
  • Å. G. Skard (red.): Psykologi og psykologar i Norge, 1959
  • E. Nordland: «Helga Eng – barneforskningens pionér i Norge», i S. Gullestad og A. L. von der Lippe (red.): Kvinner i psykologien, 1984
  • Dale, Erling Lars (1999). De strategiske pedagoger : pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal
  • Buk-Berge, E., Harbo, T. & Hjardemaal, F. (red.)(2000). Pionerer i norsk fagpedagogikk. Helga Eng og Einar Høigård på nært hold. Oslo:Didakta forlag
  • Lønnå, E. ( 2002). Helga Eng : psykolog og pedagog i barnets århundre
  • Lønnå, E. (2004). 'Pedagogikken forankres i forskning om barnet'. Ss. 139-178 i Thuen & Vaage
  • Thuen, H. & Vaage, S. (2004). Pedagogiske profiler. Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo:Abstrakt forlag
  • Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie.Bergen:Fagbokforlaget

Faktaboks

Helga Eng
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392138871

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg