Faktaboks

Helga Helgesen
Helga Bernhardine Helgesen
Født
16. mars 1863, Hønefoss (nå Ringerike), Buskerud
Død
30. mars 1936, Oslo
Virke
Lærer og forkjemper for skolekjøkkensaken
Familie
Foreldre: Kjøpmann Ole Helgesen (1827–1910) og Anne Mathea Alme (1824–89). Ugift.

Helga Helgesen er en av Norges fremste pionerer for skolekjøkkensaken. Hun bygde opp husstellopplæringen i Norge fra hun som ung lærerinne begynte på Kampen skole i Kristiania 1886 til hun gikk av som statens skolekjøkkeninspektør 1925. Hennes lærebøker dannet grunnlag for kokekunsten i hundrevis av norske skolekjøkken og tusenvis av norske hjem.

“Under inntrykk av tidsstrømningene tok kvinnesaksforeningene med iver fatt på de praktiske foretagender og lot de store prinsipielle spørsmål ligge,” skriver kvinnebevegelsens første historiker A. C. Agerholt om 1890-årene. De praktiske foretagender var først og fremst husstellsaken og husmoropplæringen. Både Kvinnesaksforeningen (stiftet 1884) og konkurrenten Hjemmenes Vel (1898/1915) kastet seg over feltet. Helga Helgesen var aktivt medlem av begge og primus motor i flere saker foreningene tok opp. Foreningslivet var et middel, drivkraften kom fra undervisningskallet. “Orden, skjønhet, godt og fornuftig stel i hvert norsk hjem – selv det fattigste – er arbeidets maal. Folkets 'arbeidsnæve' trænger dygtiggjørelse saavel som dets hode trænger intellektuel træning,” mente hun.

Helga Helgesen vokste opp som kjøpmannsdatter på Hønefoss og fikk også skjerpet sin sans for skjønnhet og godt husstell på Alme gård i Norderhov, der moren kom fra. Nærkontakt med arbeidsfolk fikk hun ved tegl-, sag- og møllebrukene faren også drev, og det paternalistiske omsorgsansvar som preget denne perioden i industriens historie, satte nok sitt preg på Helgas holdninger og hennes formulering av sin livsoppgave.

Hun tok middelskoleeksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania 1880, to år etter at Stortinget hadde åpnet denne muligheten for kvinner. Hun arbeidet deretter som guvernante i fire år, tok lærerinneeksamen 1885 og ble folkeskolelærerinne, først på Tøien, så Kampen skole. Hun bosatte seg på Kampen, og under besøk i elevenes hjem vaktes ønsket om å bidra til bedring av stellet også i de fattigste hjemmene. Inspirert av skolens overlærer satte hun i gang med et forsøkskjøkken i skolens håndarbeidssal, og både gutter og piker deltok i den frivillige undervisningen.

Helga Helgesen ønsket å drive skolekjøkkenarbeidet på vitenskapelig grunnlag, og hun oversatte Marie Climas bok Haushaltungskunde (1889) for å stå bedre rustet. Hun foretok også en studiereise til Tyskland, som var ledende innen ernæringsforskning. Men da hun 1890 fikk sitt første stipendium, drog hun til Glasgow. Der tok hun lærerinneeksamen i huslig økonomi, et fag som allerede da var obligatorisk i skotske grunnskoler. Den norske folkeskoleloven fra 1889 åpnet mer for praktiske ferdigheter enn tidligere, men først 1908 ble skolekjøkkenundervisningen obligatorisk i hele landet. Da hadde Helga Helgesen allerede lagt saken til rette og lenge undervist både skolebarn og lærerinner i Kristiania. Sammen med Dorothea Christensen utgav hun 1893 Kogebog for folkeskolen og hjemmet, som kom i til sammen 8 opplag frem til 1926. 1897 fikk hun kong Oscars gullmedalje for sin utrettelige innsats for husstellundervisningen, og 1898–1904 var hun skolekjøkkeninspektør i Kristiania.

Med 1908-loven kom også initiativet til Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i Bærum. Ettersom Helga Helgesen hadde ledet de første av statens kurs, tok hun nå også aktivt og ledende del i oppbyggingen av skolen. 1910, 1912 og 1915 var hun engasjert som statens inspektør i husstell, fra 1917 i fast stilling som statens skolekjøkkeninspektør. Hun besøkte alle landets skolekjøkkener. 1923–25 var hun Venstres eneste representant i Kristianias bystyre, og hun hadde også styreverv i en rekke foreninger og offentlige råd. 1925 gav legen ordre om absolutt hvile, og hun gikk da av. Hun fulgte fortsatt ivrig med i skolekjøkkensaken, og da hun døde 1936, 73 år gammel, hadde hun testamentert rettighetene til sine koke- og lærebøker til skolen på Stabekk – med uttrykkelig beskjed om å holde dem oppdatert med all ny kunnskap på området.

Verker

    Utgivelser

  • M. Clima: Husstel og Madstel (overs. og bearb. av Haushaltungskunde), 1889
  • Regler for almindelig Madstel, Kjøkkenkalender, 1890
  • Om skolekjøkkeners indredning, 1892
  • Beretning om Christiania folkeskolevæsen for 1893, 1893
  • Kogebog for folkeskolen og hjemmet (rev. utg. sm.m. D. Christensen, først utg. av D. Christensen 1891), 1893 (8. oppl. 1926 som Folkeskolens kokebok, faksimileutg. 1990)
  • Hjemmelagede frugtdrikke, 1910/1915
  • Husstel for fortsættelsesskoler, realskoler, ungdomsskoler, lærerskoler og skolekjøkkenkurser for voksne (sm.m. D. Christensen), 1911 (14. utg. 1967)
  • Folkeskolekjøkkener, i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 196–211
  • Indstilling om utvidelse av Statens lærerindeskole i husstel og skolekjøkkenavdelingens stilling/ avgit ved den ved kgl. resolusjon av 26de august nedsatte komité, 1917
  • Skolekjøkkenundervisningen, 1928

    Ikke-publisert materiale

  • Scrapbook 1890–96

Kilder og litteratur

  • Artikler i Husmoderen 1895, s. 79–80 og 1916, s. 270
  • H. Helgesen: “Folkeskolekjøkkener” (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • biografi i With, 1920
  • H. W. Nissen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • Aftenp. 31.3.1936
  • A. C. Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie, 1937
  • K. Slettvåg: Vi husmødre slutter os sammen, h.oppg. i historie UiB, 1980
  • I. E. Haavet: Maten på bordet. Statens ernæringsråds historie, 1996
  • K. Melby: Kvinnelighetens strategier, dr.avh., Trondheim 1997
  • H. Notaker: “Madeira og margarin”, i B. Rogan (red.): Norge anno 1900, 1999