Faktaboks

Helga Hernes

Helga Maria Hernes

Født
16. januar 1938, Deutsch-Krone, Vest-Preussen (nå Wałcz, Polen)
Virke
Samfunnsforsker, politiker og diplomat
Familie

Foreldre: Forretningsmann Heinz Wolfgang Jahncke (1910–1992) og Lucy Marie Goedicke (1913–).

Gift 1969 med samfunnsforsker Gudmund Hernes (1941–), ekteskapet oppløst 1978.

Foto av Helga Hernes i 2012
Helga Hernes.
Foto av Helga Hernes i 2012
Av /NTB.

Helga Hernes er en norsk samfunnsforsker, diplomat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Hernes’ virke i norsk samfunnsliv spenner faglig fra internasjonal politikk til kvinneforskning og omfatter flere lederstillinger innen forskning og media. Som politiker har hun særlig vært aktiv innen utenriks- og forsvarspolitikk.

Hernes var knyttet til Universitetet i Bergen fra 1970 til 1980 og var førstelektor fra 1974 i sammenlignende politikk. Hun var forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning fra 1983 til 1988 og fra 1989 til 1990. Hernes var professor II i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1993 til 1998.

Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1988 til 1989 og fra 1990 til 1993. Hun var Direktør ved Senter for internasjonal klima- og miljøforskning (CICERO) fra 1993 til 1996, deretter var Hernes spesialrådgiver i Utenriksdepartementet.

Hernes var ambassadør i Wien og Bratislava fra 1998 til 2002 og i Bern fra 2002 til 2004. Hun var forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2004 til 2005. Hernes var seniorrådgiver ved PRIO fra 2005.

Bakgrunn Helga Hernes ble født i Vest-Preussen, i en del av Tyskland som senere ble avstått til Polen. Som for så mange tyskere ble hennes barneår merket av andre verdenskrig, ikke bare på grunn av krigshandlingene, men også på grunn av nød, sosialt kaos og store folkeforflytninger under og umiddelbart etter krigen. Familien flyktet vestover 1945 og slo seg ned i Oberbayern.

Utdanning

Helga Hernes i 1989.
Helga Hernes i 1989.
Av /NTB Scanpix ※.

Kort etter avgangseksamen fra gymnaset i 1958 reiste Helga Jahncke til USA for å studere. Hun tok B.A.-graden ved Mount Holyoke College og arbeidet noen år som lærer før hun kom til Johns Hopkins University i Baltimore. Her tok hun mastergrad og 1970 Ph.D. i statsvitenskap, og traff sin blivende ektemann Gudmund Hernes.

Doktoravhandlingen The Concept of Community in Modern Theories of International Law var en teoretisk diskusjon av betingelsene for at reguleringer kan bli bindende i internasjonal politikk.

Aktiv i forskningspolitikk

I perioden 1970–1980 var Helga Hernes knyttet til Universitetet i Bergen, først som stipendiat og fra 1974 som førstelektor i sammenlignende politikk. Hun ble tidlig aktiv i forskningspolitikk og satt som rådsmedlem i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i to perioder, senere i styret for Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS).

Kvinneforskning

Foto av Helga Hernes, Hanne Haavind og Kari Homboe Ruge i 1976.
Utredningen Forskning om kvinner ble laget av et utvalg under Rådet for Samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetets lektor Hanne Haavind ved Universitetet i Tromsø var leder for utvalget. Fra venstre førstelektor Helga Hernes, lektor Hanne Haavind og Kari Homboe Ruge fra NAVF, Norges almenvitenskapelige forskningsråd.
Foto av Helga Hernes, Hanne Haavind og Kari Homboe Ruge i 1976.
NTB premium.

I løpet av 1970-årene ble hennes faglige orientering i økende grad rettet mot den fremvoksende kvinneforskningen, som i de følgende tiår skulle bli en av de viktigste impulsene til nyorientering i samfunnsfagene. Helga Hernes var forskningsleder ved NAVFs sekretariat for kvinneforskning i perioden 1979–1983, og hun var redaktør for bokserien Kvinners levekår og livsløp i 17 bind (1982–1987). I periodene 1983–1988 og 1989–1990 var hun forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, deretter tilknyttet den svenske maktutredningen 1987–1991 og 1993–1998, som første kvinne, professor II i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sine viktigste faglige arbeider utgav Helga Hernes i 1980-årene. De var konsentrert rundt forholdet mellom kvinnesak og stat, og tok opp tre hovedtemaer: For det første empiriske beskrivelser av kvinners politiske deltakelse og innflytelse i 1970-årene i den såkalte «korporative kanal», det vil si de delene av politikken som ligger utenfor partiene, som interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner og offentlige råd og utvalg, av mange regnet som de viktigste maktsentra. Det ble påvist at kvinner her hadde en svakere stilling enn i partipolitikken, med unntak av ad hoc-aksjoner, der de ikke må konkurrere med menn på samme måte.

For det andre understreket Hernes hvordan kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv avhenger av hvordan dagliglivet ordnes og organiseres. Mannlig dominans i samfunnet skyldes for en stor del at kvinner blir bundet opp med ansvar for familie og hjem, slik at de ikke ser seg i stand til å gå inn i det offentlige liv i samme omfang som menn. Kvinnevennlige reformer må sikre kvinner et naturlig forhold til barn, arbeid og samfunnsliv på samme tid, slik at de slipper å stilles overfor flere vanskelige dilemmaer enn hva menn opplever.

For det tredje tok Helga Hernes opp forholdet mellom feminisme og generell teori om demokrati, stat og politikk. Demokratiets likhetsideal tilsier at kvinner skal delta politisk på linje med menn. Hun understreket statens betydning for kvinnefrigjøring, i motsetning til mange ledende feminister, som snarere ser staten som et redskap for mannlig makt. Men staten er den instans i samfunnet som mest kraftfullt kunne føre en politikk for likestilling. Den har også en videre betydning for kvinner. Velferdsstaten og offentlig sektor har tilbudt kvinner lønnet arbeid, og gjennom trygdesystemet har den sikret kvinner en relativ økonomisk uavhengighet.

Politisk engasjement

Helga Hernes sitter ved en pult, Stoltenberg holder i stolen hennes. Begge ser i kamera.
Helga Hernes var statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1988 til 1989 og fra 1990 til 1993. Her sammen med utenriksminister Thorvald Stoltenberg.
Foto av Helga Hernes og Thorvald Stoltenberg i 1988.
Av /NTB.

Fra 1988 vendte Helga Hernes tilbake til sine tidlige faglige interesser, men nå mer som politisk aktør enn som forsker. Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet 1988–1989. Etter en kort tid som assisterende fjernsynsdirektør i NRK 1990 var hun tilbake som statssekretær i UD i perioden 1990–1993. Hun var også medlem av en rekke offentlige kommisjoner fra slutten av 1980- og opp gjennom 1990-årene: Nedrustningsutvalget, Forsvarskommisjonen, Grønn skattekommisjon, EOS-utvalget og senere Kontrollkommisjonen for de hemmelige tjenester, og dessuten styremedlem i flere større virksomheter.

I perioden 1993–1996 var hun direktør for Cicero. Deretter ble hun spesialrådgiver med ambassadørstatus i Utenriksdepartementet, med ansvar for fredsbevarende operasjoner i utlandet. I perioden 1998–2002 var hun norsk ambassadør i Wien, sideakkreditert til Bratislava og de internasjonale organisasjoner i Wien, og i perioden 2002–2004 i Bern. Fra 2004 var hun forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Helga Hernes har hatt flere styreverv i utenlandske forskningsinstitusjoner og -råd, og hun ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø 1993.

Utgivelser – et utvalg

  • The Concept of Community in Modern Theories of International Law, Ph.D.-avh., Baltimore (USA) 1970
  • The Multinational Corporation, Detroit (USA) 1977
  • Staten – kvinner ingen adgang?, 1982
  • Welfare State and Woman Power. Essays in state feminism, 1987 (tysk utg. 1989; spansk utg. 1990)
  • Frauenzeit – gebundene Zeit, Bielefeld (Tyskland) 1989

Kilder og litteratur

  • H. Skjeie og H. Hernes: «Mellom fag og feminisme: Kvinneforskning i statsvitenskap», i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 3/1997
  • A. Leira: «Kjønn – et sosialt kjennetegn?», i F. Engelstad (red.): Kunnskap og refleksjon, 2000

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg