Herluf Lauritssøn

Herluf Lauritssøn var trolig født i Danmark og fikk sin utdannelse på den kjente Herlufsholms latinskole ved Næstved på Sjælland. Han ønsket deretter å studere teologi i København, men hans eldre velstående brødre ville ikke hjelpe ham på vei økonomisk. Han valgte derfor å begynne i tjeneste hos en adelsmann, trolig den senere lensmannen over Lysekloster, Henning Sparre.

Å komme i tjeneste hos en dansk adelsmann var gjerne begynnelsen på en embetskarriere i Norge i neste omgang. Slik ble det også for Herluf. Da Sparre i slutten av 1580-årene ble forlent med Lysekloster gods utenfor Bergen, ble Herluf fogd over godset frem til Sparre døde i 1594 og en ny danske, Gabriel Skinkel, fikk kirkegodset i forlening året etter.

I motsetning til svært mange av de danske fogdene rundt om i Norge på 1500-tallet fikk Herluf Lauritssøn ord på seg hos bøndene for å være en ærlig mann som ikke tiltvang seg ulovlige sportler eller andre pålegg.

I 1598 løste Herluf borgerskap i Bergen og begynte som kjøpmann på Strandsiden, der det unge norske kjøpmannsborgerskapet holdt til. Han må ha gjort det godt i en tid da enhver som hadde energi og litt kapital, kunne skape seg et godt utkomme. I hvert fall eide han flere hus og sjøboder i bydelen. Ikke bare etterlot han hustruen en betydelig formue, men han testamenterte flere legater til veldedige formål, mellom disse 200 riksdaler til Nykirken, som nettopp var gjenreist etter den store bybrannen i 1623.

Herluf Lauritssøn er lenge feilaktig blitt tillagt forfatterskapet til det velkjente skriftet Bergens Fundas, som er det første forsøk på å gi en sammenhengende fremstilling av byens historie fra grunnleggelsen og opp til rundt 1500. Skriftet er uten tvil forfattet midt på 1500-tallet og da av en person som tilhørte bergenshumanistene, en gruppe amatørhistorikere og litterater knyttet til slottsherren på Bergenhus, Christoffer Valkendorf. Årsaken til misforståelsen kan være at Herluf Lauritssøn eide det eksemplar av skriftet som historikeren Edvard Edvardsen senere benyttet i sitt arbeid.

Herluf Lauritssøn var gift med Anne Christensdatter i et barnløst ekteskap. Hun ble kort etter hans død gift med en annen bergenskjøpmann, Jens Jenssøn Varbjerg. I 1632 ble hun anklaget for trolldom og dømt til døden (se trolldomsprosessene i Norge).

• Bergens historie
• Lysekloster
• Norge under dansk styre

• Fossen, Anders Bjarne: Borgerskapets by 1536–1800, bind 2 i Bergen bys historie, Bergen 1979
• Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Nicolaysen, Nicolay: Norske Stiftelser, bind 1, 1858, s. 57f., bind 3, 1858, s. 580. 586, 645 og 931
• Nicolaysen, Nicolay (red.): «Mikel Hofnagels Optegnelser 1596–1676», i Norske Magasin, bind 2, 1868, s. 165–233
• Storm, Gustav: «Om Skriftet Bergens Fundats», i Historisk tidsskrift, rekke 3, bind 4, 1898, s. 418–427
• Tveit, Nils: Os. Eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no, bd. 1, 1979
• Wiesener, A. M.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938