Faktaboks

Hjalmar Steenstrup
Født
11. oktober 1890, Komperud prestegård i Modum, Buskerud
Død
18. desember 1945, Aker (nå Oslo)
Virke
Forsikringsmann og personalhistoriker
Familie
Foreldre: Residerende kapellan Hjalmar Steenstrup (1847–1915) og Fredrikke Brun (1861–1905). Gift 12.8.1916 i Alversund med Eva Glatved Martens (20.1.1896–desember 1976), datter av ingeniør Frantz Adolf Martens (1867–1958) og Sofie Bay Glatved (1872–1953). Sønnesønns sønn av Paul Steenstrup (1772–1864); sønnesønn av Peter Steenstrup (1807–63); søstersønn av Johan Brun (1864–1941); svoger til Gunnar Isachsen (1868–1939).

Hjalmar Steenstrup var en allsidig person. Ved siden av sitt virke innen forsikring utgav han Valgboken i perioden 1921–45 og Hvem er hvem? for årene 1930, 1934 og 1938. Han var medstifter av Riksmålsvernet 1919 og innvalgt som livsvarig medlem. Hans ettermæle vil likevel først og fremst være knyttet til hans innsats under den annen verdenskrig.

Steenstrup tok middelskoleeksamen i Moss 1906 og gikk på gymnasiet i Kristiania. Han var deretter ansatt i en rekke firmaer, deriblant Den norske Creditbank, før han ble ansatt i forsikringsfirmaet Anth. B. Nilsen & Co. Ltd. Firmaet var ledet av konsul, skogeier og forfatter Anthon B. Nilsen, som var initiativtaker til opprettelsen av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab 1912, hvor Steenstrup først ble sekretær, senere kontorsjef.

1922 var Steenstrup med på stiftelsen av Samtrygd Gjensidig Norsk Forsikringsforening, en sammenslutning av lokale bygdebrannkasser, med formål å ordne deres reassuranse. Han var direktør der til 1945 og noen år også direktør for Norsk Bilforsikringsforening og Trygd. Norsk Forsikringsaktieselskap. Høsten 1945 skulle han ha tatt over som direktør i sitt gamle selskap Skogbrand, men døde før han fikk tiltrådt.

Steenstrup la stor dyktighet og initiativ for dagen i sitt virke som forsikringsmann. 1926 tok han initiativet til å stifte Norske gjensidige Brandkassers Landsforening, og 1930 fikk han i stand et internordisk samarbeid gjennom regelmessige nordiske konferanser. Han skrev også en rekke artikler om så vel forsikring som språksak.

I ettertid er det likevel Steenstrups innsats under krigen som rager høyest. Allerede høsten 1940 begynte han sitt illegale arbeid under dekknavnet “Cato”. Han spilte en aktiv rolle ved oppstarten av Milorg, opprettet flyktningeruter til Sverige og Storbritannia og utgav illegale aviser. Juli 1941 ble han arrestert av tyskerne. Først satt han i enecelle på Møllergata 19 i Oslo omkring halvannet år og ble underkastet grov tortur, men uten å sprekke. Etter et opphold på Ullevål sykehus var han en kort tid på Grini før han ble sendt til Sachsenhausen i Tyskland i slutten av 1943. Her ble han valgt til “postmester”, dvs. han hadde med utdelingen av posten til fangene. Dette gav ham inngående kjennskap til medfangene, slik at han kunne lage et register med viktige opplysninger om deres skjebne – dødsdag og -årsak, forflytning til andre leirer osv. Dette materialet fikk han med seg ved befrielsen 1945.

Ved ankomsten til Sverige ble Steenstrup knyttet til den norske legasjon for å arbeide med repatrieringen, et arbeid han fortsatte i Norge, under Sosialdepartementet. Da Norge skulle sende en representant for konsentrasjonsleirfangene til Nürnberg-prosessen, ble Steenstrup valgt og reiste i desember 1945 til Tyskland for å konferere med aktoratet. På tilbakeveien styrtet flyet i Voksenkollen, ikke langt fra hans hjem, og han omkom på stedet.

Verker

  • Forbudsavstemningen 1926, 1926
  • Gausdals brandforsikringsselskap. 1827–31/3–1927. Et jubilæumsskrift, 1927
  • Valgboken, 1921, 1924, 1926, 1927, 1930, 1933, 1936, 1945 (1921 sm.m. P. S. Steenstrup)
  • Hvem er hvem?, 1930, 1934, 1938

Kilder og litteratur

  • Gjallarhornet. Nordisk försäkringstidning, Stockholm 29.12.1945
  • Norsk Forsikrings Årbok 1944/45, 1946
  • W. M. Rolfsen: Usynlige veier. Blad av edderkoppens og flyktningeksportens saga, 1946
  • H. Gram: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • A. Vevstad (red.): Skogbrannvern og skogforsikring i Norge. Det Norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap 1912–1987, 1987