Faktaboks

Ingebrigt Holm
Ingebrigt Christian Lund Holm Oppr. Olsen
Født
20. oktober 1844, Skien, Telemark
Død
19. november 1918, Aker (nå Oslo)
Virke
Lege og hotellmann
Familie
Foreldre: Garvermester John Olsen (1808–46) og Sara Elisabeth Lund (1810–48). Gift 1) 8.9.1873 med Josefine Amalie Jacobsen (6.9.1850–19.10.1903), datter av malermester Ole Jacobsen (f. 1818) og Anna Arnegaard (f. 1820); 2) 16.6.1904 i Helsingborg med Ruth Hollstén (f. 20.11.1874), datter av fhv. brannsjef i Stockholm, kommandørkaptein Elis Bruno Hollstén (f. 1840) og Matilda Lagermark. Navneendring til Holm ved bevilling 1868. Farfar til Arne Ellerhusen Holm (1911–).

Ingebrigt Holm var lege av profesjon, men skrev seg inn i historien som oppdageren av vannkilden som senere gav opphav til mineralvannet Farris, og som hotellgründer i Holmenkollåsen ovenfor Kristiania og på Geilo.

Holm mistet begge foreldrene før han var fire år gammel. Han vokste opp hos sin onkel, skipsreder Carl Chr. Holm i Skien og fikk ved kgl. bevilling tillatelse til å ta dennes navn som slektsnavn 1868. Etter examen artium 1864 studerte han medisin ved universitetet i Christiania, ble cand.med. 1872 og slo seg ned som privatpraktiserende lege i Larvik 1873.

Under sine vandringer i byen og omegnen fant Holm flere vannkilder; den viktigste av dem inneholdt radioaktivt, mineralholdig vann og ble funnet 1876. I samarbeid med Larvik kommune, arkitekt Holm Munthe og godseier Michael Treschow, som stilte noen av sine eiendommer til disposisjon, reiste Holm 1880 Laurviks Bad ved det som senere er blitt kjent som “Kong Haakons kilde” eller “Farriskilden”. Badet lå først ved Lilleelvens utløp, men ble 1883 – etter at jernbanen ble anlagt like utenfor anstaltens stuedør – flyttet til Nedre Nanset. Her ble det også innredet et kurhotell med 26 værelser.

Badet i Larvik utviklet seg raskt til å bli et meget søkt rekreasjonssted, og dr. Holm fortsatte som overlege og direktør der til 1893. Men allerede 1878 hadde han flyttet til Kristiania, der han en tid praktiserte som spesialist i lungesykdommer, og han var således bare i Larvik i sommermånedene. I Kristiania tok han initiativet til opprettelsen av Kristiania Bad, en badeanstalt med karbad, badstu, romerbad og medisinske bad, som åpnet i Ringsgangen i Vika 1882; Holm var adm. direktør der 1883–95.

Allerede i slutten av 1870-årene hadde Holm hatt planer om å åpne et sanatorium i nærheten av Kristiania, et sted der folk fra byens ulike samfunnslag kunne komme opp i høyden og nyte frisk luft og utendørsliv. De første planene måtte skrinlegges, men 1888 opprettet Holm sammen med bl.a. veidirektør Hans H. Krag og borgermester Evald Rygh Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen. Selskapets formål var å utnytte de store uutbygde arealene i åssiden nordvest for byen, dels til hoteller og kuranstalter, dels til boliger – og det så snart områdene ble lett tilgjengelige gjennom byggingen av en forstadsbane, Holmenkolbanen.

Det begynte 1889 med “Peisestuen” ved Besserudtjernet og Holmenkollen Turisthotel, en stor laftet bygning i dragestil, tegnet av arkitekt Holm Munthe. Hotellet ble ødelagt av brann 1895 og gjenoppført året etter, denne gang etter tegninger av Ole Sverre og med innvendige utsmykninger av Theodor Kittelsen og Gerhard Munthe. Men også denne hotellbygningen ble ødelagt av brann (1914). I mellomtiden hadde dr. Holm reist en kurbadbygning, “Midtstuen”, like bak hotellet og senere (1894) Holmenkollen Sanatorium ovenfor denne; “Sportsstuen” (nå Holmenkollen Restaurant) ble reist omtrent samtidig. Etter den siste brannen overtok sanatoriet turisthotellets funksjoner, og bygningen utgjør i dag kjernen i Holmenkollen Park Hotel Rica.

1897 trakk Holm seg ut av ledelsen for Holmenkollen Sanatorium for å begynne planleggingen av et enda større prosjekt, Voksenkollen Sanatorium oppe på Voksenåsen. Anlegget åpnet 1900, og det sies at Edvard Grieg gav det navnet “Soria Moria”. 1919 ble også dette praktbygget flammenes rov. (Et nytt Soria Moria, kurssenter for Den norske Lægeforening, ble bygd på det gamle sanatoriets grunnmur og åpnet 1983.)

Da utbyggingen av Bergensbanen over Hardangervidda kom i gang i slutten av 1890-årene, var dr. Holm en av dem som så hvilke muligheter Ustedalen og Geilo hadde for rekreasjon og turisttrafikk. Så å si samtidig med at jernbaneanlegget var ferdig 1909, åpnet han rett nord for stasjonen på Geilo Dr. Holms Høifjeldshotel, som fremdeles bærer hans navn.

Nok en gang vendte dr. Holm tankene mot åsene nord for Kristiania, og hans siste prosjekt, Holmsborg på Vettakollen, stod ferdig 1916. To år senere døde han der. Etter hans død ble Holmsborg en tid drevet under navnet Vettakollen Turisthotell, men ble senere nedlagt.

Dr. Holm skrev en lang rekke skrifter og artikler, mest om badebehandling. Han medvirket ved dannelsen av Den norske Lægeforening, tok initiativet til Den norske Kurstedsforening og var et aktivt medlem av Det norske medicinske Selskab. Han var dessuten æresmedlem av den svenske legeforening.

Holm var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og den svenske Vasaorden og ridder av den franske Æreslegionen. Han var også en av de få som opplevde å få oppført en minnestein i levende live. Den ble reist på Larvik Bads eiendom 1916 og senere flyttet til Kildeparken ved Farrisbygningen nede ved Lilleelvens utløp.

Verker

  • Bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 703–704, og NL, bd. 3, 1996, s. 15

Et utvalg

  • Mineralkilder i Laurvik , i NMfL 1878, s. 303–312
  • Laurviks Bad. Kort Veiledning for Læger og Kurgjæster , 1880
  • Koldtvandskur ved Febersygdomme , i NMfL 1882, s. 1–15
  • Romerske Bad , i Forh. i Det Medicinske Selskab 1883. s. 260–274
  • Veiledning i Brugen af Bad ved offentlige Anstalter og i Hjemmet , 1885
  • Norges nyere Mineralkilder og deres geologiske Udspring , i NMfL 1885, s. 538–549
  • Kysthospitaler for hjertesvage Børn og Sanatorier for Brystsvage , i TNLF 1890, s. 106–110
  • Bidrag til badstubadets udvikling som folkebad i vort land , 1903
  • Lysbehandling , i NMfL 1906, s. 669–686

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • HEH 1912
  • Stud. 1864, 1916
  • F. C. Gade: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • S. Thon: Vertskap i Norge, 1993
  • biografi i NL, bd. 3, 1996
  • U. Kløve: Hotellet med de ni liv, 1999
  • Oslo byleksikon, 4. utg., 2000

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Maleri av Hans Heyerdahl, 1890; Det norske medicinske Selskab, Oslo

Fotografiske portretter

  • Portrett av fotograf Knutsen, u.å.; i Dr. Holm-rommet, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo