Faktaboks

Inger Louise Valle
Inger Louise Andvig Valle
Født
28. november 1921, Kristiania (nå Oslo)
Død
21. mai 2006, Bærum
Virke
Jurist og politiker
Familie

Foreldre: Skipsreder, forfatter, gårdbruker og oppfinner Jens Andvig (1876–1962) og Nora Louise Berg (1893–1953).

Gift 1) februar 1944 med bidragsfogd Helge Grund (12.12.1915–11.7.2004), sønn av musiker Heinrich Leopold Grund og Lulla Lovisa Christine Nielsen, ekteskapet oppløst 1956; 2) 1958 med avdelingsdirektør Øystein Valle (8.7.1925– 24.9.2006), sønn av bankassistent Ola Valle (1891–1961) og Solveig Thomassen (f. 1896).

Inger Louise Valle

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Inger Louise Valle
Av /NTB Scanpix ※.
Inger Louise Valle
Av /Stortingsarkivet.

Inger Louise Valle var en norsk jurist og politiker for Arbeiderpartiet (Ap). Hun var justisminister i perioden 1973–1979. Valle er mest kjent for forsøkene sine på å revidere kriminalpolitikken ut fra kriminologiske synspunkter.

I den såkalte kriminalmeldingen, lagt frem av Valle som justisminister i 1978, ble det lagt vekt på mindre bruk av fengselsstraff og større satsing på kriminalitetsforebyggende arbeid. Meldingene ble trukket tilbake på grunn av politisk motstand, men mange av holdningene har senere fått betydning for norsk kriminalpolitikk.

Valle hadde også en rekke andre ministerposter. Hun var familie- og forbrukerminister fra 1971 til 1972, forbruker- og administrasjonsminister fra 1972 og kommunal- og arbeidsminister fra 1979 til 1980. Hun var Norges første forbrukerombud, en jobb hun hadde fra 1973 til 1981.

Valle var en av Norges mest betydningsfulle og markante kvinnelige politikere gjennom 1970-årene. Da hun trakk seg fra den politiske arenaen i 1981, hadde hun sittet lenger som statsråd enn noen annen norsk kvinne, og hun var også den eneste kvinne som til da hadde vært sjef for tre forskjellige departementer. I sin tid som aktiv politiker øvde hun særlig stor innflytelse på utformingen av norsk forbrukerpolitikk, likestillingspolitikk og kriminalpolitikk.

Bakgrunn og utdannelse

Hadde det ikke vært for andre verdenskrig, ville kanskje karrieren til «Lillemor» (som hun ble kalt i ungdomsårene) Andvig tatt en annen retning. Hun fikk svært gode resultater på sin examen artium fra Nissen gymnas våren 1940 og kunne egentlig ha tenkt seg å studere medisin. Krigen gjorde at hun i stedet valgte et kort og praktisk studium, den ettårige studentlinjen ved Oslo handelsgymnasium. Deretter bar det rett ut i arbeidslivet som lærer i bokføring, stenografi og handelsregning ved Norsk Korrespondanseskole. Jobben beholdt hun til 1947, da hun begynte å studere. Valget falt på jus, fordi studiet kunne gjennomføres uten at en behøvde å være til stede på forelesningene, et vesentlig moment for en småbarnsmor i en tid da barnehager knapt nok eksisterte. I 1951 ble hun cand.jur.

Forbrukerrådet

Den nyslåtte juristen begynte å se seg om etter en stilling som dommerfullmektig. Men kvinnelige jurister var ikke særlig velkomne blant landets sorenskrivere. Nesten et år gikk før hun 1952 fikk stilling som «sekretær II med antesipert alderstillegg» hos prisdirektør Wilhelm Thagaard i Prisdirektoratet. To år senere ble hun konsulent i Forbrukerrådet og etter hvert leder for rådets juridisk/økonomiske avdeling, en stilling hun forlot for en plass som statsråd i Trygve Brattelis regjering i 1971.

I det korte intervallet mellom Brattelis første og andre regjering (og deretter med permisjon frem til 1981) innehadde Inger Louise Valle stillingen som Norges første forbrukerombud (den gang kalt forbrukerombudsmann), en stilling hun selv hadde vært med på å bane veien for som statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Deretter fulgte 7 nye år som statsråd før regjeringen Willoch i 1981 utnevnte henne til sjef for Rasjonaliseringsdirektoratet. Den stillingen beholdt hun til hun gikk av med pensjon i 1986 og direktoratet ble omdøpt til Statskonsult.

Hun var stortingsrepresentant for Akershus i perioden 1977–1981, og satt i Bærum kommunestyre i periodene 1967–1971 og 1988–1995.

Statsråd

Mange var overrasket da Trygve Bratteli i 1971 inviterte den relativt ukjente juristen fra Forbrukerrådet med på regjeringsskuta som eneste kvinnelige medlem. Skipsrederdatteren fra et borgerlig vestkantmiljø, akademikeren uten bakgrunn i AUF eller fagforeningsvirksomhet og med minimal partipolitisk erfaring, var en fremmed fugl i Arbeiderpartiets mannsdominerte elite. Vittige tunger døpte henne prompte for «Brattelis knapphullsblomst». Men statsråden for Familie- og forbrukerdepartementet, det tradisjonelle «kvinnedepartementet», skulle snart vise seg å bli et av regjeringens sterkeste kort.

Da Bratteli dannet sin andre regjering i 1973, fikk Inger Louise Valle ansvar for Justisdepartementet, en posisjon hun beholdt da Odvar Nordli ble statsminister i 1976.

Kriminalmeldingen

Valle var nå i gang med utarbeidelsen av en kriminalmelding, som tok sikte på en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom kriminalitet og eksisterende samfunnsforhold. Kriminalmeldingen la vekt på mindre bruk av fengselsstraff og større satsing på kriminalitetsforebyggende tiltak. Siktemålet var «å få i gang en allsidig debatt om kriminalpolitikk i videste forstand, med ønske om deretter å iverksette rettferdige og nødvendige reformer som kan gjennomføres parallelt og under hensyn til sammenhengen mellom de ulike tiltak» (kriminalmeldingen side 5).

Valle ønsket en bred debatt omkring samfunn og kriminalitet, samt vurdering av andre tiltak enn fengselsstraff som reaksjon på forbrytelser. Hun gav klart uttrykk for at hun ikke trodde folk ble mer lovlydige av å sitte i bur og at det var en nasjonal skam å ha barn i fengsel. Samfunnets reaksjon overfor lovbrytere måtte bli mer rasjonell, og rehabilitering måtte erstatte hevntanken, hevdet Valle.

De fleste av ideene som ble lansert i Kriminalmeldingen, er siden blitt allment akseptert, men da meldingen ble lagt frem i 1978, skapte den furore. «Valle-dama» ble av sine motstandere utropt til «forbryternes beste venn» og en fare for lov og orden. Kriminalmeldingen ble trukket tilbake, og statsminister Nordli bad henne høsten 1979 om å gå fra Justisdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, hvor hun ble dette departementets første kvinnelige statsråd. Hun følte seg sveket av partiet og forlot regjeringen høsten 1980.

«Jeg er stolt av at jeg la fram kriminalmeldingen,» sa Valle da hun trakk seg tilbake fra det offentlige rom etter 34 år i statens tjeneste. Selv syntes hun ikke meldingen var spesielt radikal: «Det er da ikke radikalt å heve den kriminelle lavalder fra 14 til 15 år. Det er heller ikke særlig radikalt å se sammenhengen mellom kriminalitet og samfunnsutvikling.»

Til tross for alt oppstyret omkring Kriminalmeldingen gikk det ikke lenge før Valles viktige bidrag i norsk samfunnsutvikling var erkjent fra alle politiske hold.

Nye lovendringer

Lovendringer til fordel for forbrukerne ble vedtatt, og Forbrukerombudet opprettet. Som ansatt i Forbrukerrådet hadde Valle i 1960 skrevet forslag til endring i kjøpsloven; 14 år senere fremmet hun som statsråd disse forslagene. Hun var pådriver for oppretting av Likestillingsrådet og sørget for at odelsloven ble endret til jenters fordel. Hun forsvarte juryordningen og fikk avskaffet dødsstraff også i krigstid, slik at norsk lovgivning var i pakt med de øvrige nordiske landenes lover. Meldingen om rettssikkerhet for beboere/brukere i sosial- og helseinstitusjoner, som ble lagt frem for Stortinget i 1976–1977, var et banebrytende arbeid. De siste årene av sin yrkesaktive karriere stod hun for viktig nytenking omkring hva som burde være statens gjøremål og hvordan oppgavene kunne utføres.

Senere stillinger

Året etter at hun forlot regjeringen, ville hun ikke ta gjenvalg til Stortinget, der hun hadde representert Akershus fylke fra 1977. Men hun beholdt sitt engasjement i lokalpolitikken og satt for Arbeiderpartiet i Bærum kommunestyre fra 1988 til 1995.

Hun var også direktør for Statens rasjonaliseringsdirektorat etter at hun var ferdig som stortingspolitiker i perioden 1981–1986.

Da hun forlot sjefsposten i Rasjonaliseringsdirektoratet i dessember 1986, innbød kommunal- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken til en storslått festaften i Det Norske Teatret for å ta avskjed med en av Arbeiderpartiets fremste kvinner – «menneskelighetens minister», som en aviskommentator kalte henne. Gro Harlem Brundtland hyllet Valle som «en ekte radikaler, en som ser framover» og som en pioner i likestillingskampen – «den første statsråd som gikk hjem til middag», og Anne Lise Bakken sa det slik da hun takket sin forgjenger: «Du har innført en ny slags lederstil: management with care.»

Utgivelser

Et utvalg

  • Om kriminalpolitikken (Kriminalmeldingen), Stortingsmelding nr. 104 (1977–1978), 1978
  • Lov og rett i et sosialistisk samfunn, i Lov og Rett nr. 4/1981, s. 163–180
  • Administrasjon, avbyråkratisering og rasjonalisering i 1980-årene, i Administrasjonsnytt nr. 4/1981, s. 2–9
  • Dette står jeg for, 1989

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg