Inger Louise Valle

Hadde det ikke vært for andre verdenskrig, ville kanskje karrieren til «Lillemor» (som hun ble kalt i ungdomsårene) Andvig tatt en annen retning. Hun fikk svært gode resultater på sin examen artium fra Nissen gymnas våren 1940 og kunne egentlig ha tenkt seg å studere medisin. Krigen gjorde at hun i stedet valgte et kort og praktisk studium, den ettårige studentlinjen ved Oslo handelsgymnasium. Deretter bar det rett ut i arbeidslivet som lærer i bokføring, stenografi og handelsregning ved Norsk Korrespondanseskole. Jobben beholdt hun til 1947, da hun begynte å studere. Valget falt på jus, fordi studiet kunne gjennomføres uten at en behøvde å være til stede på forelesningene, et vesentlig moment for en småbarnsmor i en tid da barnehager knapt nok eksisterte. I 1951 ble hun cand.jur.

Den nyslåtte juristen begynte å se seg om etter en stilling som dommerfullmektig. Men kvinnelige jurister var ikke særlig velkomne blant landets sorenskrivere. Nesten et år gikk før hun 1952 fikk stilling som «sekretær II med antesipert alderstillegg» hos prisdirektør Wilhelm Thagaard i Prisdirektoratet. To år senere ble hun konsulent i Forbrukerrådet og etter hvert leder for rådets juridisk/økonomiske avdeling, en stilling hun forlot for en plass som statsråd i Trygve Brattelis regjering i 1971.

I det korte intervallet mellom Brattelis første og andre regjering (og deretter med permisjon frem til 1981) innehadde Inger Louise Valle stillingen som Norges første forbrukerombud (den gang kalt forbrukerombudsmann), en stilling hun selv hadde vært med på å bane veien for som statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Deretter fulgte 7 nye år som statsråd før regjeringen Willoch i 1981 utnevnte henne til sjef for Rasjonaliseringsdirektoratet. Den stillingen beholdt hun til hun gikk av med pensjon i 1986 og direktoratet ble omdøpt til Statskonsult.

Hun var stortingsrepresentant for Akershus i perioden 1977–1981, og satt i Bærum kommunestyre i periodene 1967–1971 og 1988–1995.

Mange var overrasket da Trygve Bratteli i 1971 inviterte den relativt ukjente juristen fra Forbrukerrådet med på regjeringsskuta som eneste kvinnelige medlem. Skipsrederdatteren fra et borgerlig vestkantmiljø, akademikeren uten bakgrunn i AUF eller fagforeningsvirksomhet og med minimal partipolitisk erfaring, var en fremmed fugl i Arbeiderpartiets mannsdominerte elite. Vittige tunger døpte henne prompte for «Brattelis knapphullsblomst». Men statsråden for Familie- og forbrukerdepartementet, det tradisjonelle «kvinnedepartementet», skulle snart vise seg å bli et av regjeringens sterkeste kort.

Da Bratteli dannet sin andre regjering i 1973, fikk Inger Louise Valle ansvar for Justisdepartementet, en posisjon hun beholdt da Odvar Nordli ble statsminister i 1976.

Året etter at hun forlot regjeringen, ville hun ikke ta gjenvalg til Stortinget, der hun hadde representert Akershus fylke fra 1977. Men hun beholdt sitt engasjement i lokalpolitikken og satt for Arbeiderpartiet i Bærum kommunestyre fra 1988 til 1995.

Hun var også direktør for Statens rasjonaliseringsdirektorat etter at hun var ferdig som stortingspolitiker i perioden 1981–1986.

Da hun forlot sjefsposten i Rasjonaliseringsdirektoratet i dessember 1986, innbød kommunal- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken til en storslått festaften i Det Norske Teatret for å ta avskjed med en av Arbeiderpartiets fremste kvinner – «menneskelighetens minister», som en aviskommentator kalte henne. Gro Harlem Brundtland hyllet Valle som «en ekte radikaler, en som ser framover» og som en pioner i likestillingskampen – «den første statsråd som gikk hjem til middag», og Anne Lise Bakken sa det slik da hun takket sin forgjenger: «Du har innført en ny slags lederstil: management with care.»

• Arbeiderpartiet
• norsk historie fra 1970 til 1990

• Norderval, Ingunn: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)