Den lille diktboken Norwegia religiosa (1661) med kobberstikk av Nidarosdomen har sikret Maschius varig plass i norsk kulturhistorie.
Mannen selv står i et uklart lys: foreldrene kjenner vi ikke, fødselsåret beregnes til 1630 ut fra datoen for immatrikulering i København: 26/4 1651. Matrikkelutgaven (1890) har navnet Raschius, men Friis-Petersen (1942) har Maschius. Studenten har gått på Bergen katedralskole, men spørsmålet om fødested er uavklart. I trondheimseksemplaret av Norwegia religiosa er trykt navnet Iacobus Maschius Bergensis; i eksemplaret i Nasjonalbiblioteket er det i stedet for Maschius' navn et ornament. Og en passasje i et dikt i boken kan tyde på at Trondheim var fødebyen. Maschius' studietid vet vi ingenting om, men 1659 setter han S(tudiosus) T(heologiae) etter navnet sitt.
Maschius arbeidet som karttegner; 1659 fikk han 10 riksdaler av generalkrigskommissær Wilhelm Mecklenborg “for at affridze Munckholmen festning oc Trundhiem Bye”. Arbeidet hadde militær bakgrunn; Munkholmen ble befestet 1659–61 etter at Trøndelag hadde vært okkupert av svenske tropper. 1659 var Maschius også i arbeid hos Brostrup Gjedde på Kongsberg, oberberghauptmann for Norges bergverker. Gjedde brukte ham bl.a. som tegner og karttegner. Deretter (fra 1668/69) arbeidet Maschius for Johan Frederik von Marschalck, befalingsmann på Bergenhus. Men da von Marschalck 1674 ble Norges kansler, sendte han Maschius til København med et anbefalingsbrev for å søke prestekall. Utnevnelsen kom året etter, og 1676 ble Maschius sogneprest i Jølster. Han forlovet seg mai 1678 med forgjengerens enke og giftet seg juni samme år, men to måneder senere døde han.
Maschius' to kobberstikk av Nidarosdomen er viktige i restaureringsarbeidet. Spørsmålet om hans pålitelighet stod sentralt i en mangeårig diskusjon tidlig på 1900-tallet. Gerhard Fischer mener statuene på vestfronten ikke gjengis særlig nøyaktig. I diktene i Norwegia religiosa har Nidarosdomen ordet; den sammenligner seg selv med store hedenske byggverk som f.eks. pyramidene. Kirkens forfalne tilstand settes opp mot Norges stolte historie; en annen viktig motsetning er det materielle gudshuset versus gudsdyrkelsen, som foregår i hjertet. Både de latinske og de norske diktene er preget av sterke retoriske og dikteriske virkemidler, som i denne metaforen om kirkens tilblivelse: “Naturen aff sit Skiød, den graa(e) Steen-Verden aff/ Sit Marmor-hvide Liff et deylig foster gaff.”
1673 laget Maschius et stikk av en trefning utenfor kysten av Portugal der to bergenske handelsskip jaget et sjørøverskip på flukt. Stikket, laget på oppdrag fra rederne, viser tre faser i trefningen og er dermed en slags tegneserie. Det har forklarende noter på latin, tysk og norsk og et dikt på latin.
Et kjent stikk av Trondheim by sett fra Bakklandet (1674) tillegges Maschius. Stikket har bokstavmarkeringer på bildet med forklaringer til. Et portrett av rådmann i Bergen, Peder Jenssøn, har Maschius' signatur. Dette stikket er et sjeldent eksempel på et borgerportrett i 1600-tallets Norge.
Maschius nevnes sammen med Didrik Muus, Knud S. Bang m.fl. som en norsk prestekunstner. Men Maschius laget ikke kirkekunst; hans tegninger og stikk ble ikke laget som utsmykning, men for å tjene f.eks. gruvedrift og militærvesen og for å gi informasjon.