Johan Arndt Aasgaard ledet Den norske lutherske kirke i Amerika (senere kjent som The Evangelical Lutheran Church of America) gjennom turbulente tiår av depresjon, krig og etterkrigsboom. Som prest, lærer og kirkeleder både gjenspeilet og omformet han ånden i denne største og mest dyptgripende av alle norskamerikanske organisasjoner.
Aasgaard vokste opp i beskjedne kår i Minnesota i et område nokså typisk for Midtvesten, med gårder og småbyer og et betydelig innslag av norske innvandrere. Han var selv annen generasjons norskamerikaner; faren var fra Drammen og moren fra Lørenskog. Aasgaard studerte ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota, hvor han tok B.A.-graden 1898. Deretter studerte han teologi ved Den forenede norske lutherske kirkes teologiske seminar i Minneapolis (cand.theol. 1901) og senere ved Princeton Seminary og ved University of Wisconsin. Han var prest i Norway Grove menighet i DeForest, Wisconsin 1901–11 og i Salem, North Dakota 1911–25. I denne perioden underviste han et år (1906–07) ved Den forenede norske lutherske kirkes teologiske seminar, og han var i tillegg redaktør av et par kirkeblad, United Lutheran (1908–09) og Kirkebladet (1910–11).
Aasgaard ble rektor ved Concordia College i Moorhead, Minnesota 1911 og satt i denne stillingen til 1925. Under hans ledelse ble skolens status endret fra academy til et akkreditert liberal arts college. Han styrket også institusjonens finansielle grunnlag. I denne perioden hadde Aasgaard flere verv i Den norske lutherske kirke i Amerika; blant annet var han viseformann for synoden (1923–25).
1925 ble Aasgaard valgt til formann for Den norske lutherske kirke i Amerika, en stilling han satt i til han gikk av med pensjon 1954. I en periode med dårlige tider på landsbygda, økonomisk krise og krig viste han seg som en dynamisk leder. Under den store depresjonen som rammet USA i mellomkrigstiden påtok han seg flere interne poster for å kutte ned på utgiftene. Han var til tider brysk, ofte direkte, og alltid en aktiv leder som holdt nær kontakt med kirkens medlemmer og prester. Åndelig så vel som i navnet (han var oppkalt etter pietisten Johan Arndt) representerte han den teologiske konservatisme og pietisme som var rådende i hans kirkesamfunn.
Som ung menighetsprest gikk Aasgaard inn for å bruke engelsk som språk i menighetene og mente at kirken skulle tilpasse seg amerikanske forhold. Etter som han ble eldre, la han mer vekt på at kirken skulle ta vare på sin norske arv. Under den annen verdenskrig var han en sterk talsmann for Norges sak og leder av det amerikanske arbeidet for å hjelpe det okkuperte landet.
1946 ledet han forhandlingene om den vanskelige og omdiskuterte navneendringen fra The Norwegian Lutheran Church of America til The Evangelical Lutheran Church. Forsiktig, men bestemt ledet han The Evangelical Lutheran Church mot økumenisk samarbeid med verdens lutherske kirkesamfunn og protestantiske kirker. Skeptisk som han var til amerikanske lutherske kirkesamfunn som hadde sine røtter langs østkysten av USA, hjalp han likevel til med å berede grunnen for den store sammenslutningen mellom The Evangelical Lutheran Church og lutherske kirkesamfunn med tysk-amerikansk og dansk-amerikansk bakgrunn 1960. Og ingenting av dette hindret ham, så lenge han var kirkens leder, i å bruke den norske prestekragen (pipekraven) sammen med fløyelsskapularen og korset slik de ble brukt av norske biskoper. Selv om tittelen biskop ikke ble brukt i den norskamerikanske kirken på den tiden, ble han ofte kalt biskop. Da Aasgaard senere i livet reflekterte over sin tid som leder for det største norskamerikanske kirkesamfunnet, beskrev han seg selv helt korrekt som leder av en kirke i forandring. “Jeg overleverte norske lutheranere til amerikanske strender,” sa han om sitt arbeid.
Gjennom sin lange karriere mottok Aasgaard mange utmerkelser og æresbevisninger. Han ble æresdoktor ved Wittenberg College i Ohio 1922, Luther College i Iowa 1936, Universitetet i Oslo 1938, Augustana College i Illinois 1940 og St. Olaf College i Minnesota 1944. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1928 og fikk storkorset 1945.
Johan Arndt Aasgaard døde 1966 etter langvarig sykdom. Den enkle begravelsesseremonien inkluderte “Prayer for Gladness”, en bønn som også var blitt lest i begravelsen til hans norske kollega, biskop Eivind Berggrav. Aasgaard ble stedt til hvile i Eau Claire, Wisconsin.