Faktaboks

Johan Halmrast
Født
2. februar 1866, Fåberg (nå Lillehammer), Oppland
Død
22. november 1912, Kristiania
Virke
Salmedikter og litterat
Familie
Foreldre: Kjøpmann Andreas Halmrast (1825–1917) og Hulda Johannesen (f. 1844). Ugift.

Johan Halmrast huskes for én eneste tekst: påskesalmen Å, salige stund uten like, eller Maria Magdalenas jubel.

Halmrast ble født på Lillehammer som nest eldst i en søskenflokk på fem. Han var svakelig og “vanskapt”. Faren var en velstående kjøpmann i Lillehammer, og Johan var oppvakt og intelligent, noe som kompenserte litt for hans svake fysiske utrustning. 1878 gikk faren konkurs, og familien flyttet til Kristiania.

Johan fikk ikke noen utdannelse ut over folkeskolen og måtte klare seg selv. Han drev imidlertid iherdige selvstudier og skrev dikt, artikler og fortellinger i forskjellige blader. Han lærte seg både tysk og engelsk på egen hånd og oversatte en rekke fortellinger fra disse språkene.

Fra 1896 gav han ut en rekke romaner i form av hefter som han solgte. Det skaffet ham det daglige brød. Fortellingene var typiske for trivial- og kolportasjelitteraturens enkle sjanger, med en helt, en skurk og en vakker kvinne. De hadde titler som Hans mangfoldig, Kjærlighedens Seier, Hans barndoms brud og En Kristianiadame. Den mest kjente het Fabrikkgutten. I alt skrev han 30 romaner, og han skal ha skrevet mer enn 800 dikt.

Johan Halmrast var dypt religiøs og skrev mange salmer. To av dem finnes i Norsk Salmebok: Å, salige stund uten like (1890) og Hen over jorden et pilgrimstog (1891). Halmrast var midt i 20-årene da han skrev dem, på høyden av sin arbeidskraft. Første vers av Å, salige stund stod på trykk i Sangertidende 1890, og året etter fikk alle tre vers plass i sangsamlingen Noahs due. Av 225 sanger i samlingen hadde Halmrast skrevet 14. 1902 ble han ansatt som medarbeider i det nystartede Norsk Ungdomsblad, et kristelig blad som kordirigenten og forleggeren Anton Marius Hanche var utgiver av. Hanche stod også bak Sangertidende og sangsamlingen. Halmrast var ansatt her et par år, og dette var den eneste faste stillingen han hadde i sitt liv. 1906 forsøkte Halmrast å samle kirkelig interesse for en salmesamling til tredje tekstrekke. Sammen med subskripsjonsinnbydelsen sendte han et hefte med åtte salmer. Men det kom ingen respons på innbydelsen, og det hele ble forbigått i taushet.

De siste leveårene ble vanskelige. Helsen ble svakere, og sin eneste inntekt hadde han fra tilfeldige oppdrag med korrekturlesing. Det var innenfor Frelsesarmeen han fant venner i disse årene. Det aller siste han skrev var et dikt som sirkulerte i venstrepressen i ukene før stortingsvalget høsten 1912: De beste menn på tinget.

I november døde Johan Halmrast av lungebetennelse, 46 år gammel. Foruten faren og broren var fire frelsesoffiserer de eneste som møtte opp i begravelsen på Østre gravlund i Kristiania. Da man ryddet loftsrommet der han hadde bodd, fant man to sekker med upubliserte manuskripter. Alt ble brent ulest. Lenge trodde man at Halmrasts grav var slettet, men i 1960-årene klarte sogneprest Nils Høimyr å finne den. I juni 1966 ble det avduket en stein på graven over “Journalist Johan Halmrast”, der det tredje verset av Maria Magdalenas jubel er sitert.

Verker

  • Å, salige stund uten like, 1890, Norsk Salmebok nr. 189
  • Hen over jorden et pilgrimstog, 1891, Norsk Salmebok nr. 247
  • Digte, 1891
  • Fabrikkgutten, 1895 (4. oppl. 1966)
  • Kjærlighedens Seier, 1896
  • Hans barndoms brud, 1896
  • En Kristianiadame, 1898
  • Hans mangfoldig, 1898

Kilder og litteratur

  • J. Falkberget: artikkel i julenummeret av menighetsbladet Kirkeklokken, 1936
  • I. Welle: kronikker i Vårt Land 9.5. og 11.5.1956
  • N. Høimyr: “Johan Halmrast – Oslo-journalisten som skrev 'Å, salige stund uten like'”, i Fast grunn nr. 3/1965
  • N.-P. Enstad: – så fikk du den levende møte, 1991