Faktaboks

Johan Hanssøn Contrafeyer
Levetid - kommentar
Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent, trolig i det første tiår av 1600-tallet; Død tidligst 1673; nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Ukjente.

Johan Hanssøn er den første trondheimsmaleren etter reformasjonen som har satt tydelige spor etter seg. I annen tredel av 1600-tallet fikk han de største og fleste oppgaver som kirkemaler i Midt-Norge. Og de fleste som ønsket et portrett nordafjells, vendte seg til Johan Contrafeyer ('portrettmaler'). Han var en av Norges fremste portrettmalere på 1600-tallet.

Vi har lite nøyaktig kunnskap om Johan Hanssøns liv. Men vi vet at han var en mye benyttet kunstner, spesielt i 1640- og 1650-årene. Stilen er preget av nederlandsk innflytelse. Det meste er tapt, men ettersom produksjonen var stor, er likevel mye tilbake. Deler av den bevarte produksjonen er overmalt eller hardhendt restaurert.

Når det gjelder hvilke verker som kan tillegges Johan Hanssøn, er det stor variasjon i hvor sikre vi kan være. Ofte er det kirkeregnskapene som dokumenterer hva Johan har gjort, men i en lang rekke tilfeller dreier det seg om å sannsynliggjøre i større eller mindre grad at han har vært mester for et bestemt verk, ved hjelp av stilanalyse, sammenligning og skriftlige kilder. Noen ganger finner man et monogram som det er rimelig å forstå som JHS. Dette finner vi bl.a. på det første verk som tillegges ham, en minnetavle i Kvernes kirke fra 1633. Tavlen skiller seg ut både i Johan Hanssøns egen produksjon og i århundrets øvrige, ved å vise en kirke under bygging – et dagliglivsbilde. Det siste kjente arbeid er et portrett av sogneprest Joen Erichssøn Jamt i Støren kirke fra 1673.

Johan Hanssøn har utført en rekke gjennomarbeidede portretter med fin personkarakteristikk. Blant de beste av de om lag 30 portrettene er to bilder i Bodin kirke av sogneprest Hans Lauritssøn Blix og hustruen Ingeborg Blix fra 1654. Som så ofte i hans mannsportretter, er prestens ansikt modellert med kraftig hudfarge, markerte skyggepartier og høylys; hår og skjegg er på karakteristisk vis trukket opp med fine penselstrøk. Bildet av fru Ingeborg er som i hans øvrige kvinneportretter mer nennsomt og reservert i uttrykket. Kunstnerens detaljglede og dekorative sans kommer til uttrykk i hennes lille broderte veske. Til hovedverkene hører også portrettet fra 1652 av sogneprest Hans Nielssøn Tausan i Tingvoll kirke. Den unge presten er følsomt og levende karakterisert i et portrett med samlet kraft i helhetsvirkningen. Johan Contrafeyer har også malt en rekke gruppeportretter. Blant disse er et gruppeportrett i Roan kirke fra 1654 av sogneprest Ole Torgersen med familie.

Johan Hanssøn drev også en omfattende virksomhet som kirkemaler. Kvalitativt når han her ikke samme nivå som med portrettene. Som andre norske kirkemalere i foreningstiden benyttet han utenlandske grafiske forlegg som utgangspunkt. Ofte er utsnittene vilkårlige. På sitt beste forenkler han motivet i forhold til forlegget, og skaper slik konsentrasjon om hovedtemaet. Bebudelsen og Maria tilber barnet på altertavlen i Logtun kirke fra 1655 og maleriet av Jesu dåp i Lånke kirke er blant mesterens bedre arbeider med religiøst motiv.

Verker

    Portretter og gruppeportretter (et utvalg)

  • Sogneprest Peder Lauritssøn Krabbe (gruppeportrett med hustruen Susanne Olsdatter og to sønner), 1640-årene; Aure kirke, Møre og Romsdal
  • sogneprest Hans Nielssøn Tausan, 1652; Tingvoll kirke, Møre og Romsdal
  • sogneprest Anders Roaldssøn Blick (gruppeportrett med hustru og barn), 1652–54; Oppdal kirke, Sør-Trøndelag
  • sogneprest Ole Torgersen (gruppeportrett med hustru og barn), 1654; Roan kirke, Sør-Trøndelag
  • sogneprest Hans Lauritssøn Blix og Ingeborg Blix, 1654; Bodin kirke, Nordland
  • sogneprest Joen Erichssøn Jamt, 1673; Støren kirke, Sør-Trøndelag

    Religiøse malerier (et utvalg)

  • Nattverden, Omskjærelsen (begge på altertavle) og Evangelistene (på prekestol), 1641; Hospitalskirken, Trondheim
  • Bebudelsen og Maria tilber barnet (begge på altertavle), 1655; Logtun kirke, Nord-Trøndelag
  • Apokalypsen, kap. 4, ca. 1660; Tromsø Museum
  • Jesu dåp, u.å.; Lånke kirke, Sør-Trøndelag

    Genremaleri

  • Minnetavle med kirkebyggingsmotiv, 1633; Kvernes kirke, Møre og Romsdal

Kilder og litteratur

  • C. W. Schnitler i Norsk kunsthistorie, bd. 1, 1925, s. 365–366
  • H. Grevenor: Norsk malerkunst under renessanse og barokk 1550–1700, 1928, s. 273–284
  • J. E. Brodahl: “De svundne aarhundreders trøndersk maleri”, i Dagsposten 4.1.1930
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
  • I. Reitan: biografi i NKL, bd. 2, 1983, s. 87–88