Johan Heitmann

Heitmann skal ha vært svært lærenem som barn, men farens planer om latinskolen måtte skrinlegges. Storbrannen i Trondheim i 1681 ruinerte nesten familien, og de flyttet til Hemnes i Nordland, der faren eide gården Sund. Ved siden av gårdsdriften fikk han privilegium som utliggerborger fra Trondheim og drev jektefart på de nordligste landsdelene. Heitmann tok del i farens virksomhet og fikk gjennom jektefarten nært kjennskap til sjømannskap og kysten. I 1698 drog han til Andreas Laus (Louson), «Navigationens Mester i Bergen, for at lære Styrmands Konsten». Ferdig utdannet fartet han fra Tana i nord til Nederland i sør, og fikk ry som «den beste Pilot i Norge».

I 1702 fikk Heitmann i oppdrag av visestattholder Frederik Gabel å lage kart over norskekysten, og etter brannen i Bergen samme år flyttet den nygifte Heitmann med familie til Christiania. 1708 var han ferdig med kartstudiene. Med Gabels død samme år forsvant mulighetene til å få resultatene publisert med offentlig støtte. Henvendelser til kartforlag i Amsterdam mislyktes, men fra 1713 til 1725 utkom tre hollandske kart som med stor sannsynlighet bygde direkte på Heitmanns originalkart. Det første (Halogia-kartet, 1713) viste kysten fra Vefsn til Senja, det andre Oslofjorden (1716), mens det tredje dekket Nordsjøen (1725). Kartene kom i flere opplag, alle signert kjente kartografer som van Keulen og Loots og ikke den egentlige opphavsmann, Johan Heitmann.

Heitmann drog i langfart som skipper. I 1712–1729 hadde han brev som kommisfarer eller kaperkaptein fra Ulrik Christian Gyldenløve. I 1730 ble han kaptein i Det kongelige oktrojerede danske Asiatiske Kompagni og flyttet til København. Kapteinskarrieren endte allerede november samme år da skipet han førte, Den gyldne Løve, forliste på irskekysten på reise til Tranquebar. Besetningen ble reddet, men lokalbefolkningen plyndret vraket for store verdier, blant annet 12 pengekister. En langvarig prosess fulgte for å få verdiene tilbake, og først i 1739 var Heitmann tilbake i København. Oppholdet i Irland hadde slitt på helsen, og året etter døde han i København.

Johan Heitmann var dypt religiøs med dragning mot pietismen. Dette, sammen med hans omsorg for sjøens folk, førte til at han i 1704 utgav En ny Viise om de Søefarendis veemodige Klagemaal på 22 vers. I 1730 kom hans hovedverk, Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge, en andakts- og salmebok for sjøfarende. Bokens forord avspeiler Heitmanns religiøse oppfatning og hans syn på kapteinsrollen. Kapteinens plikt på lange sjøreiser var å være sine underordnedes læremester, formane dem til gudfryktighet og selv gå foran med et godt eksempel. Tiden skulle brukes til nyttige ting og ikke ødsles på frykt og leie tanker. Heitmann selv nyttet alle ledige stunder til naturvitenskapelige studier og til å skrive ned bønner og salmer som gudfryktige sjøfolk brukte ved ulike anledninger. Boken, som også inneholdt selvstendige bidrag fra Heitmann, ble folkelesning, særlig blant fiskerbefolkningen på Sunnmøre og i Nord-Norge, og ble bare omtalt som «Sjymainn». Over 20 utgaver ble trykt i årene 1730–1876, deriblant en tysk utgave i 1774.

Heitmanns naturvitenskapelige studier ble først offentliggjort etter hans død. På initiativ av hans sønn ble Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nord-lyset utgitt i 1741, og året etter kom Enfoldige Betænkninger over den Julianske og Gregorianske Calender. Sistnevnte var opprinnelig tenkt utgitt på latin i 1727, men oversettelsen var så dårlig at den endelige versjonen kom på dansk. Skriftet tok blant annet sikte på å løse problemene som innføringen av den gregorianske kalenderen i Danmark-Norge i året 1700 hadde skapt for tidfestingen av påsken. I kalenderforslaget, kalt Stilus Christianus, gikk Heitmann radikalt og pietistisk til verks, blant annet foreslo han å fjerne de ugudelige uke- og månedsnavn. Heitmanns forslag vant ikke tilslutning, tross rosende omtale fra en av samtidens spisser i Københavns åndsliv, matematikkprofessor Joachim Frederik Ramus.

Ludvig Holberg roste Heitmanns skrift om Solen og nordlyset. Han var riktignok uenig i Heitmanns påstand om at det var lyset fra Solen og ikke dens varme som varmet opp Jorden. Holberg fant likevel at «Skriftet i Almindelighed haver behaget mig. Thi man finder derudi visse Originale Tanker.»

• En oversikt over Heitmanns kart og andre publikasjoner finnes i Lars Hansen Juviks Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann med en kort biografi, 1999

• norsk skipsfartshistorie før 1940
• kartografi

• Biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
• F. Bull: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
• A. I. Hoem: «Det ukjente Nordsjøkart av Johan Heitman», i Norsk geografisk tidsskrift 1972
• S. Mykletun: «Fra Helgeland til Ballybunion. Johan Heitmanns liv og skjebne», i Årbok for Helgeland 1983
• A. O’Rourke: «Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery», i Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg. Årbog 1996
• L. H. Juvik: Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann med en kort biografi, Mo i Rana 1999