Faktaboks

Johan Martens
Født
20. november 1861, Bergen
Død
19. desember 1932, Bergen
Virke
Skipsmegler og idrettsleder
Familie
Foreldre: Skipsmegler Johan Martens (1829–1902) og Henriette Pleym (1834–1919). Gift 26.4.1887 med Hildur Berle (3.7.1863–27.5.1950), datter av kjøpmann Iver Iversen Berle (1829–82) og Caroline Marie Tvedt (1834–66). Svigerfar til Ingolf Hysing Olsen (1883–1961).

Johan Martens var i mange år en sentral lederskikkelse i Bergen, både på sitt fagområde skipsmegling og innenfor politikk, næringsliv og frimureri. Likevel var det gjennom sin pionerinnsats som idrettsorganisator han satte de mest betydningsfulle og varige spor. Martens' interesser var mangfoldige, og med stor entusiasme engasjerte han seg i en lang rekke saker til beste for byen og idretten. Medfødt bergensk veltalenhet og sindig opptreden utpekte ham til den selvfølgelige leder og gav hans ord vekt. “Langemartens”, som han populært ble kalt på grunn av sin høyreiste, slanke skikkelse, var dessuten et festmenneske som lett vant venner og ble godt likt.

Etter handelsskole og ett års videreutdanning i Storbritannia gikk han 1890 inn i farens skipsmeglerfirma, ble medeier 1900 og eneinnehaver ved farens død 1902. I tillegg drev han assuranseforretning og var fra 1900 autorisert translatør i engelsk. Han var med på å stifte både Bergen Skipsmeglerforening og Norges Skipsmeglerforbund og ledet i en årrekke begge organisasjonene. Blant kolleger var han høyt respektert.

Som idrettsorganisator gjorde Martens en banebrytende innsats. Han var en av stifterne av Bergens Turnforening og foreningens første formann 1882–88 og igjen 1892–97. Han var også aktiv forturner. 1890 medvirket han ved stiftelsen av idrettens første særforbund, Norges Turn- og Gymnastikkforbund, og var president der 1899–1911. Han var dessuten initiativtaker ved dannelsen av Norges Riksforbund for idrett 1910 og forbundets første president frem til 1914. Også i Bergen Roklubb gjorde han en pionerinnsats som formann 1887–95.

På den politiske arena representerte Martens Venstre i Bergen bystyre 1899–1901, 1908–10 og 1926–28. I 17 år var han medlem av 17. mai-komiteen, derav fire år (1894–98) som formann. Som medlem av hovedkomiteen for Bergensutstillingen 1910 deltok han aktivt i gjennomføringen av det storstilte arrangementet. Han var styremedlem i Bergens Telefonkompagni. Martens var frimurer og avanserte til de høyeste tillitsverv i St. Johannes-losjen i Bergen.

På toppen av sitt brede samfunnsengasjement og daglige virke som skipsmegler skrev Martens historiske beretninger om skipsmeglerforeningen og frimureriet i Bergen, dessuten festskrift for Bergens Telefonkompagni ved 50-års jubileet 1931, foruten Martens-familiens slektshistorie.

Johan Martens ble høyt verdsatt og påskjønnet for sin allsidige innsats. I en avisomtale heter det at han var “et hjertemenneske med gode intensjoner, og like harmonisk i aktiv utøvelse som ivaretagelse av de representative oppgaver som ble betrodd ham”. Bergens Turnforening hedret ham 1897 med æresmedlemskap og sin høyeste utmerkelse, Ekekransen. Også Turnforbundet utnevnte ham 1914 til æresmedlem og tildelte ham samtidig sin gullmedalje. Martens ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1907 for fortjeneste av idretten. Han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og hadde flere franske utmerkelser, og 1912 ble han tildelt den svenske Olympiamedaljen.

Verker

  • Stamtavle over Slægten Martens i Bergen, med dens grene paa kvindesiden 1698–1897, samt “spredte” personer af samme navn, Bergen 1898 (et “Tillæg” til stamtavlen ble utgitt 1915)
  • De Bergenske priviligerede skibsmæglere og deres samtid, BHFS nr. 31, Bergen 1925
  • St. Johs. logen “Oscar til de syv bjerge” gjennom 50 aar 1875–1925, med beretning om frimureriet i Bergen 1786–1875, Bergen 1925
  • Bergens Telefonkompagni 1881–1931, Bergen 1931

Kilder og litteratur

  • J. Martens: Stamtavle over Slægten Martens i Bergen, Bergen 1898
  • HEH 1930
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • E. Ertresvaag: Bergens Turnforening 1882 5. mars 1982, Bergen 1982
  • opplysninger fra Hildur Martens Olsvold

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff (bronse) av Ambrosia Tønnesen, 1917; Turnhallen, Bergen