Faktaboks

John Ramsay
Død
22. august 1787, Newmachar, Aberdeenshire (nå Grampian), Skottland
Levetid - kommentar
Født ca. 1701 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Banffshire (nå Grampian), Skottland
Virke
Klippfiskprodusent
Familie
Foreldre: Laird (jordeier) John Ramsay of Melrose and Laithers (død 1709) og Mary Forbes (1680–etter 1724). Gift ca. 1768 med Isabella Shepherd (1750–1803), datter av sogneprest Thomas Shepherd (død 1795) og Janet Leigh.

Skotten John Ramsay var Kristiansunds største produsent og eksportør av klippfisk på midten av 1700-tallet, og han la dermed grunnlaget for det som skulle bli Kristiansunds hovednæring i mer enn 200 år.

Ramsay vokste opp i Banffshire i Skottland, der hans forfedre hadde drevet flere jordeiendommer, men de var også engasjert i fiskeri- og handelsvirksomhet. Hans foreldre må karakteriseres som velstående. Lite er kjent om Ramsays tidlige karriere, men han hadde trolig en viss merkantil erfaring da han slo seg ned i Fosna (Kristiansund) en gang i 1730-årene.

Den første tiden i Norge drev Ramsay trolig en ganske allsidig handelsvirksomhet. Han skal også ha eid et skip. 1737 fikk han kjøpt fiskeværene Grip og Veidholmen, og dette ble en milepæl både for Ramsay selv og for næringslivet på Nordvestlandet. På Grip satte han i gang en storstilt produksjon av klippfisk, et produkt som nederlenderen Jappe Ippes hadde forsøkt seg med i 1690-årene, men som ennå var nærmest ukjent i Norge. Klippfiskproduksjonen var utvilsomt en stor suksess. Etter kort tid var eksportverdien oppe i flere tusen riksdaler per år. Da hadde Ramsay gjennom kjøp og leieavtaler skaffet seg bruksrett til en rekke fiskevær og kyststrekninger på Nordmøre. Senere spredte virksomheten seg til Romsdal og Sunnmøre. Dette var starten på en klippfiskindustri som Kristiansund skulle dominere i mer enn 200 år.

Også for Ramsay personlig var satsingen på klippfisk en suksess. I slutten av 1740-årene var han uten sammenligning Kristiansunds største forretningsmann. I tillegg til eksport av fisk solgte han forskjellige importvarer til lokalbefolkningen. En opptelling fra 1749 viser at han da hadde 720 tønner kornvarer og 1600 liter brennevin på lager, foruten salt, malt, tobakk, hamp, murstein, takstein osv.

Etter å ha vært 18–20 år i Norge reiste Ramsay 1753 tilbake til Skottland som en rik mann. Han slo seg ned nordvest for Aberdeen, der han først kjøpte Barra Castle og senere herregården Straloch, som har vært i hans etterkommeres eie inntil 2003. På sine eldre dager giftet nemlig Ramsay seg med en ung prestedatter. I en alder av nesten 70 år fikk han en datter som førte slekten videre.

Det er usikkert hvor mye Ramsay selv visste om klippfiskproduksjon da han kom til Norge. Han hentet imidlertid hjelp fra Skottland til å drive sin store forretning. William Gordon og George Leslie, som også var fra Banff-området, ble hans kompanjonger de første årene. En annen viktig samarbeidspartner var den mektige trondheimskjøpmannen Hans Horneman. Han hadde lenge hovedansvaret for salg av klippfisken på kontinentet. Til å forestå det praktiske arbeidet med klippfisken hentet Ramsay fra starten av folk fra sitt hjemland. Disse lærte gradvis opp lokalbefolkningen til å tilvirke fisken selv.

Ved en vurdering av Ramsays suksess må det legges vekt på at han satte i gang sin virksomhet på et svært heldig tidspunkt. Fiskeriene i 1740-årene var usedvanlig gode, og det hadde også betydning at Kristiansund fikk status som kjøpstad 1742. Det var nok likevel avgjørende at Ramsay både var en kreativ entreprenør og en dyktig forretningsmann. Han etablerte dessuten et godt forhold til fiskeribefolkningen bl.a. gjennom å gi kontant betaling for fisken, i motsetning til det kredittsystemet som tidligere hadde vært vanlig.

Verker

    Etterlatte papirer

  • En del forretningskorrespondanse finnes i Hornemannsarkivet i SA Trondheim (Personalarkiv 236)

Kilder og litteratur

  • The Commissary of Aberdeen: Inventory of the Goods, Gear, Debts, and Effects which pertained and belonged & were resting and owing to the deceased John Ramsay Esq. of Barra, Aberdeen 21.10.1787 (ekstrakt av skifteprotokoll i National Archives of Scotland)
  • W. Cramond: The Annals of Banff, Aberdeen 1891–93
  • W. Temple: The Thanage of Femartyn, Aberdeen 1894
  • A. O. Johnsen: Kristiansunds historie, bd. 1 og 2, Kristiansund 1942 og 1951
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • O. Vollan: Den norske klippfiskhandels historie, Førde 1956
  • K. Sprauten: Staten og storborgerne, h.oppg. UiO, 1974
  • M. Youngblood: Bourtie Kirk – 800 Years, Inverurie 1995
  • R. Bridges: People and Places in Newmachar, Newmachar 2001

    Annet materiale

  • En marmortavle til minne om John Ramsay og hans familie finnes på kirkegården i Newmachar (etter teksten å dømme er tavlen satt opp av hans svigersønn John Innes Ramsay ca. 1812, men navn på flere etterkommere er tilføyd senere)