Faktaboks

Julius Paltiel
Julius Louis Paltiel
Født
4. juli 1924, Trondheim
Død
7. mars 2008, Trondheim
Virke
Forretningsmann, menighetsforstander og overlevende etter holocaust
Familie

Foreldre: Kjøpmann Salomon Paltiel (1889–1935) og Kaia Ruth Friedländer (1895–1943).

Gift 1) 1948 med Rita Herbst (22.10.1926–21.1.1987), datter av Julius Herbst (1886–1963) og Margrete Poppelauer (1896–1950); 2) 28.10.2000 med forfatter Vera Komissar, født Litichevski (2.8.1935–9.9.2018), datter av skofabrikant Johan Litichevski (1895–1980) og Käthe Samson (1909–1991).

Julius Paltiel

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Julius Paltiel
Av /NTB Scanpix ※.

Julius Paltiel var en norsk forretningsmann og menighetsforstander for den jødiske menigheten i Trondheim, og overlevende etter holocaust. Som jøde ble Paltiel i 1943 av nazistene deportert til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau i Polen, hvor mange medlemmer av hans familie omkom. Han deltok i dødsmarsjen fra Auschwitz til konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland i 1945, og ble der befridd av amerikanske styrker. Paltiel var en av 37 jøder deportert fra Norge som overlevde krigen.

Senere var han formann i Det mosaiske trossamfunn i Trondheim, hvor han sammen med sin andre kone Vera Komissar bygde opp et museum og informasjonssenter om holocaust. I en årrekke fortalte han sin historie til norske barn og unge, og han hold en mengde foredrag om rasisme og fremmedfrykt. Han ble i 2004 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats.

Vera Komissar ga sammen med journalist og forfatter Sverre M. Nyrønning i 1995 ut boken På tross av alt, som forteller Paltiels historie.

Bakgrunn

Paltiels farfar kom til Sør-Sverige fra Polen omkring 1870. Han begynte å reise rundt som kramkar i Midt-Norge i 1887, fra 1888 med fast base i Trondheim. Han tok handelsborgerskap der i 1891, og fra 1894 bodde også hustruen og seks av de sju barna i Trondheim. Julius’ far var yngstemann, men kom allikevel til å overta farens forretning, og her vokste Julius opp i et aktivt jødisk miljø. Farfaren hadde vært medstifter av og formann i den mosaiske menigheten i byen, og faren, som døde da Julius var 11 år gammel, hadde vært sekretær i byens zionistforening.

Andre verdenskrig

Kort tid etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 ble jødenes radioapparater konfiskert, og de jødiske menighetene måtte levere sine medlemslister til de nazistiske myndighetene. Likevel tok det noe tid før de organiserte forfølgelsene av jødene i Norge tilspisset seg. I Trondheim ble forfølgelsene innledet med at synagogen ble rekvirert av tyskerne april 1941 og brukt til innkvartering av soldater, og senere samme år, ikke minst etter at Gerhard Flesch hadde overtatt som leder for det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim, ble en del jøder i byen arrestert og deres eiendom beslaglagt.

Under unntakstilstanden i Trøndelag høsten 1942 ble alle jødiske menn og gutter over 15 år i Trondheim, deriblant Julius Paltiel og hans fem år eldre bror Idar, arrestert 6. oktober og plassert i Falstad fangeleir ved Levanger. Samtidig ble jødiske kvinner og barn tvangsflyttet til et par leiligheter i byen. 25. november 1942 ble de også arrestert og sammen med fangene fra Falstad sendt med tog til Oslo for videre transport til Tyskland. Jødene fra Midt-Norge var imidlertid ikke kommet fram til Oslo før fangetransportskipet DS «Donau» la fra kai om ettermiddagen den 26. november 1942, og sammen med jøder fra andre kanter av landet ble de i stedet foreløpig internert i Bredtveit fengsel. Den 24. februar 1943 gikk så ferden for Paltiel og 157 andre jøder fra Norge videre med skipet MS «Gotenland» fra Oslo til Stettin, og derfra ble de transportert med tog til Auschwitz via Berlin.

Ved ankomsten til Auschwitz ble kvinner, barn og eldre eller syke menn umiddelbart sendt til gasskamrene, mens arbeidsføre menn ble satt til svært fysisk krevende tvangsarbeid med minimale matrasjoner, der mange bukket under etter kort tid. Enkelte fanger ble dessuten tatt ut som forsøkspersoner til medisinske eksperimenter, og Paltiel ble brukt som forsøksperson av den tyske legen Josef Mengele. Under svært smertefulle eksperimenter fikk Paltiel sprøytet inn til sammen 21 sprøyter med 96 prosent alkohol i alle sine ledd.

Paltiel fortalte selv at han under et sykeopphold i Auschwitz ble tatt ut under en såkalt seleksjon for å sendes til gasskammeret seks ganger, men at fangenummeret hans – 105 362 – reddet ham. Slik Paltiel framstilte det, var det en tysk ungdomsleder som hadde ankommet Auschwitz samtidig med de norske jødene fra «Gotenland»-transporten som førte listene over fangene som skulle drepes i gasskamrene, og siden han hadde et fangenummer som lå i nærheten av Paltiels, antok han at nummeret tilhørte en person han kjente. Han førte derfor opp nummeret til en fange som allerede var død i stedet, og på denne måten klarte Paltiel å redde livet.

I januar 1945 var Julius Paltiel med på dødsmarsjen fra Auschwitz til Buchenwald gjennom et ødelagt Europa, sammen med blant andre brødrene Pavel og Assor Hirsch fra Trondheim, Samuel Steinmann fra Oslo og legen Leo Eitinger, opprinnelig fra Tsjekkoslovakia, som hadde kommet til Norge før krigen. I Buchenwald ble de befridd av amerikanske styrker den 11. april 1945, og Paltiel kom seg hjem til Norge via Danmark i mai. Familien Paltiel ble hardt rammet av krigen. I tillegg til Julius’ mor og broren Idar ble tanter, onkler og fettere drept i gasskamrene i Auschwitz.

Etter krigen

Foruten å drive sin agenturforretning innen herrekonfeksjon og sko i familiens eiendom i Brattørgata 6, var Julius Paltiel forstander i Det mosaiske trossamfunn i Trondheim i flere år. Her var han med da synagogen, som fra 1925 har vært lokalisert i byens gamle jernbanestasjon på Kalvskinnet, ble gjeninnviet i 1947. Samme år holdt Paltiel talen på vegne av de overlevende fra Auschwitz da minnesmerket over de drepte jødene ble avduket på den jødiske gravlunden i byen.

Synagogebygningen inneholder fra 1997 også et museum og et informasjonssenter om holocaust, som Julius Paltiel og hans hustru Vera Komissar bygde opp. Museet, som er designet av tyskeren Axel Becker, bærer mottoet «Du skal fortelle til dine barn» og inneholder blant annet Paltiels fangejakke fra den blåstripede uniformen han brukte i Buchenwald. Ekteparet har reiste også på utallige skolebesøk i Trondheim og omland for å informere om holocaust, og i 1995 utkom boken På tross av alt, som er Paltiels egen historie.

Paltiel var medlem av Verdikommisjonens råd (1998–2001), der han blant annet tok initiativet til et prosjekt om et undervisningsopplegg om nasjonale minoriteter beregnet på ungdomsskolen. Han var varamedlem i styret for Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Han var medlem av styret i Trondheim Fotballkrets og Trondheim Idrettskrets, formann i Trondheim Handelskammer og medlem av styret i Trondheim Handelsstands Forening.

Verk

  • Medforforfatter i B. Ystebø (redigert): Svar 2. Et svar på jødehatet, terrorismen og historieforfalskningen, 2003

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Terje Bratberg, Trondheim byleksikon. Oslo 1996
  • Bjarte Bruland, Holocaust i Norge. Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Oslo 2017
  • Gunn Dybfest, Terje Haugnes og Lars B. Aarset: Julius Paltiel. Dokumentarfilm, eksamensoppgave NTNU 1996
  • Jørgen-Kr. Jørgensen, biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Vera Komissar (sammen med Sverre M. Nyrønning), På tross av alt. Julius Paltiel – norsk jøde i Auschwitz. Oslo 1995
  • Jakob Lothe og Anette Storeide, Tidsvitner – Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen. Oslo 2006
  • Oskar Mendelsohn, Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bind 1–2. Oslo 1969/1986
  • Jon Reitan, Jødene fra Trondheim. Trondheim 2005

Faktaboks

Julius Paltiel
Historisk befolkningsregister-ID
pf01063300003414

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg