Kåre Langvik-Johannessen er vår fremste kjenner av nederlandsk språk og litteratur og har gitt viktige bidrag til nederlandskspråklig litteraturhistorie. Gjennom formidlingsvirksomhet og oversettelser har han skapt oppmerksomhet om betydningen av nederlandskspråklig litteratur og kultur i Europa.
Langvik-Johannessen tok examen artium 1939 på reallinjen i Fredrikstad. Han studerte først musikk (klaver og orgel) under den annen verdenskrig under veiledning av David Nitter og Søren Gangfløt. Han deltok aktivt i Fredrikstads musikkmiljø sammen med Gangfløt, Arne Dørumsgaard, Wilhelm Schwarzott og Ingebjørg Gresvik. Etter krigen ble et klaververk av ham oppført i Zagreb. Under krigen tok han også faglinjen på Fredrikstad handelsskole, etterfulgt av fire års handelspraksis. Han skiftet imidlertid interessefelt og orienterte seg etter hvert i retning av humanistiske studier, spesielt litteratur.
Våren 1946 begynte han sine norskstudier ved Universitetet i Oslo. Samme år fikk han fra Fribourg (Freiburg) i Sveits et sommerstipend som ble gitt til katolske studenter i de tidligere tyskokkuperte land. Her ble hans interesse vakt for nederlandskspråklig og østerriksk litteratur og kultur. 1948 ble han cand.mag. ved Universitetet i Oslo med norsk og tysk bifag samt geografi.
Høsten 1948 drog han til Haag for å lære nederlandsk og begynne sitt studium av nederlandsk litteratur. 1955 tok han magistergraden i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo; magisteravhandlingens tittel var Det bibelske drama i Nederlandene før Joost van den Vondel. Dette arbeidet ble utgangspunktet for den senere doktoravhandlingen om Vondels tragediediktning, Zwischen Himmel und Erde (1963). Her setter han Nederlandenes store barokkdikter i et nytt perspektiv, preget av idéhistoriske og dramaturgiske perspektiver. Arbeidet representerte et fullstendig nytt syn på Vondel og ble til å begynne med sterkt kritisert. Kritikken stilnet imidlertid, og arbeidet regnes i dag som skjellsettende ikke bare innenfor Vondel-forskningen, men også ved sitt metodiske grep: oppdagelsen av det “psykosymbolske prinsipp” hos Vondel, som går ut på at de viktigste bipersonene er symboler for aspekter ved hovedpersonenes splittede personlighet. Den samme metode anvendte han i verket Im Namen kaiserlicher Majestät (1975) om den østerrikske dramatiker Franz Grillparzer (1791–1872), hvis verker er sterkt inspirert av den østerrikske barokktradisjon. Samme år utgav han Vondels drama Gebroeders med innledning om Vondels dramatiske diktning, og sammen med Hans Henrik Holm Frå borg og torg, et av de viktigste verker om europeisk middelalderdramatikk som er utgitt på norsk; og dessuten en studie om “Enhver”-motivet i europeisk dramatikk.
Langvik-Johannessen begynte tidlig å interessere seg for teaterkunsten til de såkalte “Rederijker”-kamrene, betegnelsen på dikterlaug som spesielt pleiet teateret som en tale- og scenekunst hvor det allegoriske element spilte en viktig rolle. Denne helt unike teatertradisjonen, som strekker seg fra ca. 1350 frem til Vondel, har hatt innflytelse på Vondels egen dramatikk med dens psykosymbolske prinsipp. Langvik-Johannessen har utgitt epokegjørende arbeider om denne enestående og originale teaterdiktning. Viktige bidrag er boken om det tragiske hos Vondel (Het treurspel spant de kroon, 1987).
Fra ca. 1990 har Langvik-Johannessen arbeidet med den sørnederlandske (flamske) dramatikk på 1700-tallet, som av litteraturhistorikere tradisjonelt har vært “avskrevet” som verdiløs. Han har i sin forskning påvist betydningen av denne teaterdiktningen, som er en fortsettelse av rederijk-tradisjonen, og han har rehabilitert denne litteraturen gjennom en rekke publikasjoner utgitt i Brussel. En sammenfatning av en del av disse arbeidene utkom 2001 i Wien.
Langvik-Johannessen har gjennom sitt virke lagt grunnlaget for studiet av nederlandsk i Norge. Han ble dosent i allmenn litteraturvitenskap 1965 og i nederlandsk 1966, professor fra 1972. I perioden 1968–73 bestyrte han Institutt for teatervitenskap. Han har også vært gjesteprofessor i nederlandsk litteratur ved universitetet i Leuven (Belgia). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1999.