Faktaboks

Lagertha Broch
Lagertha Olea Sofie Broch
Født
27. januar 1864, Horten (nå Borre), Vestfold
Død
2. mai 1952, Horten
Virke
Barnebokforfatter, illustratør og kvinnesakskvinne
Familie
Foreldre: Kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og Fanny Harriet Caroline Gamborg (1838–1926). Ugift. Søster av Olaf Broch (1867–1961), Nanna Broch (1879–1971) og Hjalmar Broch (1882–1969).

Lagertha Broch skrev flere barnebøker med egne illustrasjoner og var bidragsyter til dagspresse, kvinneblader og barneblader. Hun var aktiv i en rekke lokale foreninger av samfunnsnyttig art, bl.a. Landskvindestemmeretsforeningen.

Hun var den eldste av åtte oppvoksende søsken. Faren hadde arbeidet seg opp fra enkle kår til en solid og ansett stilling, og han ble etter hvert en sentral mann både i det økonomiske og det politiske livet i Horten. Moren var prestedatter fra Lyngby på Sjælland. Sammen oppfylte disse to de moderne idealene om en harmonisk familie. Den fremgangsrike forretningsmannen sørget for økonomi og prestedatteren for dannelse. Søskenflokken ser ut til å ha vært svært godt evnemessig utrustet, og flere av søsknene har satt spor etter seg i norsk samfunnsliv.

Lagertha Brochs drøm var å få realisert sine kunstneriske talenter. Omstendighetene tvang henne imidlertid til å prøve seg i ulike yrker og hun arbeidet både som retusjør, lærer, butikkekspeditrise og kontorist. Ved flere anledninger fikk hun mulighet til å videreutvikle sitt talent for tegning. 1886 fulgte hun undervisning ved von Hannos tegneskole i Kristiania og under et lengre studieopphold i København 1892–94 var hun elev ved Meldahls tegneskole.

I perioden 1888–1902 var Lagertha tegnelærer ved middelskolen i Horten. 1902 kom hennes første barnebok ut, og frem til 1947 fikk hun utgitt 15 barnebøker; flere av disse er egenillustrerte. Bøkene spenner fra typiske barnefortellinger som Fix og hendes venner til mer hobbypregede bøker som Den lille baadbygger, Moro for Barn og Havebog for barn. Særlig bøkene Fix og hendes venner og Haven på Lissom regnes for å inneholde mange selvbiografiske referanser fra barndommen på Indre Horten. Flere av bøkene hennes ble også oversatt til svensk og dansk. I 70-årsalderen utførte Lagertha Broch en serie fargelagte tegninger som hun 1946 stilte ut ved Deichmanske bibliotek i Oslo under tittelen Eventyr året rundt / Årets Saga for Barn. Åtte av de 28 bildene fra denne utstillingen dannet utgangspunkt for hennes kanskje mest kjente barnebok, Naturens eventyr, som fikk rosende omtale i en rekke aviser og blader. Lagertha Brochs kunst minner om Elsa Beskows stil både i motivvalg og til en viss grad teknikk. Særlig i Naturens eventyr og Haven på Lissom er dette tydelig, og Lagertha Brochs botaniske og zoologiske kunnskaper kommer også her til sin fulle rett.

Alle de tre Broch-søstrene var aktive kvinnesakskvinner og Lagertha Broch var bl.a. med da kvinnesaksforeningen Den Selskabelige Diskusjonsforening ble stiftet av Marie Høeg i Horten 1896. Fra 1899 til 1909 var hun foreningens sekretær, samt redaktør og illustratør i foreningens håndskrevne blad Kvindsjaa. Lagertha Broch satt også i styret for den lokale Landskvinnestemmerettsforeningen 1898–1910 og i det første styret for Horten og Omegn Kvinneråd. Lagertha Broch engasjerte seg ellers i bl.a. Hortens riksmaalsforening 1908–09 og Selskapet for naturfredning i Norge. Gjennom den siste foreningen gjorde Lagertha Broch en betydelig innsats ved å skape engasjement for å bevare mistelteinen for Horten og omegn.

Lagertha Broch var en flittig bidragsyter i dagspresse og ukepresse. Bl.a. skrev hun i bladene Husmoderen, Urd og Nylænde. Likeledes tegnet og skrev hun for diverse barneblader, f.eks. Barnets blad, Norske gutter og Børnenes jul. Både på det personlige og det ideologiske plan må Lagertha Broch kunne karakteriseres som en kvinneidentifisert kvinne. Det var kvinner hun knyttet nære personlige relasjoner til, og det var kvinnesfæren og de kvinnelige verdier hun oppholdt som samfunnsnorm. Gjennom sine innlegg i dags- og ukepresse agiterte hun for kvinnesak og kvinnestemmerett, men også for spørsmål som “Skulde det ikke snart være paa tide at sørge for at faa trukket lidt af raaheden ud af vaare smaagutter?”. Lagertha Broch ligger begravd på Horten kirkegård sammen med sine foreldre, sine to ugifte søstre og dessuten farens første hustru – Hanne Lagertha Gamborg – og hennes nyfødte sønn.

Verker

  • Fix og hendes venner, 1912
  • Den lille baadbygger, 1904
  • Moro for Barn, 1909
  • Havebog for barn, 1920
  • Haven på Lissom, 1904
  • Naturens eventyr, 1947

    Ikke-publisert materiale

  • Dagbok 1895–1897 og div. brev, i Håndskriftsaml., NBO

    Bildende kunst

  • Årets saga eller Eventyr året rundt, billedserie bestående av 28 fargelagte tegninger, i Sentrum skole i Horten
  • 8 billeder for barn, fra Naturens eventyr, 8 plansjer i mappe, Trondheim 1947

Kilder og litteratur

  • L. Brochs etterlatte papirer (se ovenfor)
  • J. Beck: Horten. Kort omrids av stedets historie, 1909
  • S. H. Finne-Grønn: Legatslekten Broch, 1927
  • R. Baggethun: Horten. Ferjestedet som ble marinestasjon og by, Horten 1960
  • d.s.: Det hendte i de dage. Glimt fra Borre og Horten i en svunnen tid, Horten 1972
  • S. Hagemann: De tegnet for barna. Norske kunstneres illustrasjoner i bøker for barn, 1986
  • T. Hellesund: Al min længsel og uro – om einslege borgarskapskvinner rundt århundreskiftet, h.oppg., UiB, 1995
  • R. S. Magnussen: Farfar og farmor. “Indre Horten”. Jens Trampe Broch's etterlatte erindringer om familien Broch på Indre Horten, tilrettelagt med foto og illustrasjoner av Ragnhild Smith Magnussen, upubl., 1996