Laila Schou Nilsen hører til Norges fremste idrettskvinner gjennom tidene, og når det gjelder allsidighet, er hun utvilsomt den aller største. 1936 fikk hun Egebergs ærespris som første kvinne, og det tok 44 år før neste kvinne fikk denne utmerkelsen. Da hun trakk seg tilbake fra aktiv idrett, kunne hun se tilbake på olympisk medalje i alpin skisport, to verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter, 85 norgesmesterskap i tennis, fire norgesmesterskap i håndball, fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil og deltakelse i fire Monte Carlo-løp.
Første gang man kunne lese i avisene om Laila Schou Nilsen, var etter Bekkelagsrennet 1931, da hun snaut 12 år gammel fikk åpne rennet og hoppet hele 28 meter. Da forstod familien og alle vennene på Grefsen at man hadde med et spesielt idrettstalent å gjøre. Det var ikke enkelt å bestemme seg for hvilken idrettsgren hun skulle satse på. Først tok hun fatt på hurtigløp på skøyter, der pionerene hadde fått sitt uoffisielle NM 1932, men hvor Laila debuterte to år senere med en annenplass etter Undis Blikken. 1935 gikk hun til topps i det uoffisielle verdensmesterskapet, to uker før hun fylte 16 år. Samtidig satte hun sin første verdensrekord. 1937 og 1938 ble Laila Schou Nilsen offisiell verdensmester i hurtigløp og satte i denne perioden ytterligere fem verdensrekorder. Under VM 1937 noterte hun seg for verdensrekorder på samtlige distanser og slo nærmeste konkurrent med nesten seks tidspoeng.
Kvinnelig skøytesport kom ikke på olympiaprogrammet 1936, men Laila Schou Nilsen ville veldig gjerne til Garmisch Partenkirchen. Det problemet løste hun ved å konsentere seg om alpinsporten i en hektisk sesong. Her viste hun da sitt helt spesielle idrettstalent ved å komme frem i verdenseliten på så kort tid. Det er et faktum at hun bare hadde en måneds spesialtrening før de olympiske leker. Hun fikk ikke bare delta i Garmisch, hun vant også utforrennet og fikk bronsemedalje i den alpine kombinasjonen. Beklageligvis ble det ikke delt ut medaljer i delgrenene i disse lekene.
I årene som fulgte, maktet Laila Schou Nilsen å kombinere ski- og skøytesporten på en helt unik måte. 1939 ble hun norgesmester både i hurtigløp og i alpin kombinasjon med korte mellomrom. Likevel uttalte hun at det var ikke noen “ordentlig fres” over 1939-sesongen. Dermed gav hun seg i kast med ytterligere en idrett. Nå var hun nemlig blitt en av Grefsens støttespillere på håndballbanen. Det resulterte i fire norgesmesterskap og 12 landskamper.
Allerede 1937 stod Laila Schou Nilsen på tennisspillernes mesterliste (med Ada Werring i damedouble og med Birger Brem i mixed double). Etter krigen ble det riktig fart over innsatsen på tennisbanen. I alt skulle denne idretten gi henne 85 norgesmesterskap, fordelt på 23 i single, 28 i double, 23 i mix og 11 i lag i perioden 1937–61. I 12 av disse mesterskapene (single utendørs) fikk hun Kongepokalen. I tillegg til hennes fire NM i håndball fikk hun tre nasjonale mesterskap i alpint og fire i hurtigløp. Man skal heller ikke glemme at hun i de siste førkrigssesongene hadde flere fine plasseringer i alpinistenes VM, bl.a. med sjetteplass i slalåm 1938 og femteplass i kombinasjonen året etter.
Også i arbeidslivet tok Laila Schou Nilsen fatt på virksomheter innenfor idretten. Hun drev i mange år eget firma innen sportsartikler og fritidsklær. I senere år fikk hun også tid til å delta i idrettsadministrasjonen, hvor de fikk høste av hennes rike erfaringer på så mange områder. Laila Schou Nilsen var styremedlem i Norges Idrettsforbund 1965–69 og nestformann videre frem til 1973. 1968–72 var hun styremedlem i Norges Olympiske Komité. Hun var medlem av Oslo Skøiteklub, Njård, Oslo og Grefsen IL.