Faktaboks

Lars Dahle
Lars Nilsen Dahle
Født
7. desember 1843, Grytten (nå Rauma), Møre og Romsdal
Død
20. februar 1925, Stavanger
Virke
Misjonær og misjonsadministrator
Familie
Foreldre: Krøtterhandler og bonde Nils Knudsen Torstensrud (1786–1860) og Ane Larsdatter Kyllingen (1809–56). Gift 3.12.1871 med misjonær Gabrielle Gustava Svendsen (14.6.1848–4.12.1911), datter av kjøpmann Svend Erik Svendsen (1805–81) og Bergitte Hogstad (1813–64).
Lars Dahle
Lars Dahle
Av /NTB Scanpix ※.

Lars Dahle var misjonær på Madagaskar 1871–87 og medvirket bl.a. i oversettelsen av Bibelen til madagassisk. 1889–1920 var han sekretær (fra 1916 generalsekretær) i Det Norske Misjonsselskap i Stavanger.

Dahle vokste opp i en haugianerfamilie i Grytten i Romsdal. Ifølge hans egen vurdering ble det i enkelte henseender stilt krav til dem “som tok for litet hensyn til barnenaturen”. Det viktigste var å “opøve til lydighet og pligttroskap”.

Ganske snart viste det seg at Lars hadde gode boklige evner, men desto mindre interesse for gårdsbruk. 1861 begynte han på Klæbu lærerseminar, men av ukjente årsaker sluttet han der bare noen uker før eksamen våren 1863. Året etter bar det så til Missionsskolen i Stavanger, hvor han studerte frem til 1867. Etter to års videre studier i Christiania, hvor han – i tillegg til teologiske studier – konsentrerte seg om språkstudier (bl.a. arabisk og syrisk) og noe medisin, foretok han sommeren og høsten 1869 på eget initiativ en studiereise til Danmark, Tyskland og Sveits for å undersøke organisasjonsform og arbeidsmåter i en rekke misjonsorganisasjoner.

1870 reiste Dahle ut som misjonær for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Misjonsbiskop H. P. S. Schreuder ordinerte ham i juli i Zululand (Sør-Afrika) og bad ham om å ta ansvar for en “Katechetanstalt” på Madagaskar. Etter studier i madagassisk språk, historie og geografi startet Dahle sitt arbeid med å opprette et forkurs til presteutdannelse i hovedstaden Antananarivo 1871. Året etter ble han medlem av en felles protestantisk komité som hadde ansvaret for en ny oversettelse av Bibelen til madagassisk; dette arbeidet ble fullført like før Dahle avsluttet sin tjeneste på Madagaskar 1887. Han skrev i disse årene en rekke artikler om madagassisk språk og religion som fikk internasjonal anerkjennelse. På Madagaskar er Dahle kjent som “Dahle-beloha” ('Dahle med det store hode', altså med den klare forstand).

Allerede før han reiste fra Norge, hadde Dahle vist interessere for en demokratisk organisasjonsform på misjonsmarken, og et par år etter sin ankomst hadde han sendt et privat konferanseforslag til sekretær Chr. Dons i Stavanger. Med visse justeringer ble dette vedtatt av generalforsamlingen i NMS 1876, og Dahle ble valgt til tilsynsmann i to femårsperioder fra 1877 til 1887. Denne ordningen har siden blitt adoptert av de aller fleste norske misjonsorganisasjoner.

Året etter sin ankomst til Madagaskar pådrog Dahle seg malaria, og han var så mye plaget av denne og andre sykdommer at det flere ganger var på tale å avbryte tjenesten på Madagaskar. På tross av dette arbeidet han utrettelig med undervisning, oversettelses- og forskningsarbeid, og skjøttet sine plikter som tilsynsmann med hyppig representasjon overfor myndighetene og mange reiser til menighetene.

1887 førte hans dårlige helbredstilstand til at han måtte reise hjem til Norge. Kort tid før avreisen ble han forespurt om han kunne overta sekretærposten i NMS i Stavanger. Han begynte i denne stillingen 1889 og innehadde det daglige ansvaret for organisasjonen helt frem til 1920, fra 1916 med tittel av generalsekretær. Dahle utfoldet en veldig aktivitet i dette arbeidet, særlig i de første 20 årene, både innad i organisering og utvidelse av virksomheten og utad i forsvar for misjonsarbeidet. I 1890-årene var det nemlig sterke røster som kritiserte ytremisjonsarbeidet, så vel fra kirkelig som utenomkirkelig hold.

I løpet av 1880-årene hadde det i Norge vokst frem en sterk interesse for å starte misjonsarbeid i Kina, men dette satte Dahle seg sterkt imot i de første årene av sin sekretærtid. Han skiftet imidlertid standpunkt, og NMS startet arbeid i Kina fra 1902. Året etter drog Dahle på en inspeksjonsreise til Zululand og Madagaskar, og han insisterte der på at kirkelig selvstyre bare kunne oppnås i samme grad som de lokale menighetene var i stand til selvunderhold. Dette synspunktet var i overensstemmelse med rådende internasjonal misjonstenkning om selvunderhold, selvstyre og selvutbredelse som mål for de såkalte misjonskirker.

På dette tidspunkt var han også engasjert i å gi kvinnene stemmerett i NMS, og på generalforsamlingen 1904 fikk kvinnene full stemmerett. I den norske kirkelige debatt plasserte Dahle seg ellers på den teologisk konservative fløy, og skrev flere småskrifter mot den moderne eller liberale teologi. Men han gav ingen støtte til det lavkirkelige syn som vokste frem på denne tiden. Om han anså det som et gode for kirke- og menighetsliv å ha demokratiske ordninger, holdt han fast ved at presteembetet var nødvendig. Han ønsket derfor kirkelige reformer, og var aktiv på de frivillige kirkelige landsmøtene. Internasjonalt deltok Dahle bl.a. på de kontinentale misjonskonferansene i Bremen og verdensmisjonskonferansene i Storbritannia 1888 og 1910, og han ble valgt inn i fortsettelseskomiteen etter den sistnevnte.

Lars Dahle skrev gjennom årene atskillige bøker og småskrifter om bibelske og kirkelige spørsmål, og ble foreslått til flere akademiske stillinger. Han ble innvalgt som medlem av vitenskapsakademiet i Jena 1882 og av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) 1889. 1895 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Examensuveiret i Norge 1868, historisk og kritisk belyst af L.N., 1869
  • Bibelske Foredrag, Stavanger 1873
  • Madagaskar og dets Beboere, 2 bd., 1876–77
  • Specimens of Malagasy folk-lore, Antananarivo 1877
  • div. artikler om gassisk språk i The Antananarivo Annual and Madagascar Magazine, 1876–88
  • Livet efter Døden og Gudsrigets Fremtid, Stavanger 1893
  • Oversigt over det Norske missionsselskabs historie hjemme og ude 1842–93, Nye missionstraktater 1, Stavanger 1894
  • Profeten Jonas (den første Hedningemissionær), hans Person og Samtid, hans Opgave og Sendelse, Stavanger 1897
  • Kina og Missionen i Kina, Stavanger 1901
  • Den hellige skrifts guddommelige og menneskelige oprindelse, Stavanger 1901
  • Grundforskjellen mellem den gamle og den moderne kristendomsoppfatning, 1911
  • Jesu legemlige opstandelse, 1912
  • Skilsmisse og gjengifte. Hvad siger skriften herom?, 1921
  • Bøn og bønhørelse, Bergen 1922
  • Tilbakeblik paa mit liv og særlig paa mit missionsliv, 3 bd., Stavanger 1922–23

Kilder og litteratur

  • Dahles memoarer (se ovenfor)
  • Fra Norges indsats i verdensmissionen. Festskrift ved Lars Dahles femtiaars jubilæum, Stavanger 1921
  • A. Olsen: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • J. Nome: Det norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv, bd. 2 (Det norske misjonsselskaps historie i hundre år, bd. 2), Stavanger 1943
  • E. Danbolt: Det Norske misjonsselskaps misjonærer 1842–1948, bd. 5 i Det norske misjonsselskaps historie i hundre år, Stavanger 1948
  • F. Birkeli: “Madagaskar innland”, i Det norske misjonsselskaps historie i hundre år, bd. 4, Stavanger 1949
  • R. Bolling: En stor manns vei. Historien om Lars Dahle, Stavanger 1959
  • E. Amdahl: Tider og mennesker, Stavanger 1967
  • L. Munthe: Misjonæren Lars Dahle. Arbeidet med presteutdaning og gudstenesteordning på Madagaskar, 1968

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av E. Rud, 1920: Misjonshøgskolen, Stavanger
  • Bauta (reist av misjonsvenner), 1946; ved Hen kirke, Rauma
  • Statue (granitt) av Ståle Kyllingstad, 1967; Misjonshøgskolen, Stavanger

    Fotografiske portretter

  • Portrett, 1921; gjengitt i Fra Norges indsats i verdensmissionen