På FFI ble Monrad-Krohn etter hvert ledende i Siffergruppen, en gruppe som utviklet flere datamaskiner. Blant annet utviklet de Sam-2, en av verdens første datamaskiner basert på integrerte kretser. I 1967 sa Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge opp sine stillinger i FFI og stiftet A/S Nordata – Norsk Data Elektronikk (fra 1976 Norsk Data). Monrad-Krohn ble både administrerende direktør og styreformann. Det første produktet fra Norsk Data (ND), Nord-1, ble vist offentlig året etter.
Monrad-Krohn preget Norsk Datas første år med sine prinsipper om at avansert teknologi skal løse praktiske oppgaver, at det må være tette bånd mellom forskning og næringsliv og at norske bedrifter må våge seg på internasjonale markeder. Nord-maskinene ble svært populære i norske forskningsinstitusjoner. Mange hovedfagsstudenter søkte seg til Norsk Data, der de fikk utfolde seg i meningsfylte prosjekter. Monrad-Krohn har stadig poengtert at teknologisk utvikling må ha et langsiktig perspektiv, og at miljøer som får lov til å leke nærmest uten budsjettrestriksjoner, slik han og de andre Norsk Data-gründerne opplevde på FFI, innen 15 år vil ha skapt mer enn nok verdier til å rettferdiggjøre den første investeringen.
1969 ble Monrad-Krohn utnevnt til professor i sifferteknikk ved NTH, men valgte å prioritere lederoppgavene i Norsk Data, der det ble utviklet banebrytende teknologi innen nettverk, 32-bits maskiner og tidsdelende operativsystem. Tidlig i 1970 tok han kontakt med det europeiske kjernefysikklaboratoriet CERN i Genève og la grunnlaget for en stor kontrakt som i desember 1972 ble Norsk Datas internasjonale gjennombrudd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.