Faktaboks

Lars Pinnerud
Født
18. august 1700, Furnes (nå Ringsaker), Hedmark
Død
Ringsaker
Virke
Treskjærer
Familie
Foreldre: Gårdbruker Peder Eriksen Kåtorp (Pinnerud) (ca. 1641–1701) og Marte Jonsdatter (f. ca. 1660). Gift 14.11.1731 i Ringsaker med Kjersti Jensdatter Strammerud (20.1.1704–1766 (begr. 7.3.)), datter av gårdbruker og treskjærer Jens Strammerud (1674–1737) og hustru Anne (død 1760).

Lars Pinnerud var den fremste av treskjærerne i treskjærermiljøet i Hedmark i første halvdel av 1700-tallet. Hans arbeider finnes for det meste i Hedmark og Oppland, og han fikk stor betydning for senere treskjærere i dette området. Ikke minst fikk han stor innflytelse på utviklingen av treskurden i Gudbrandsdalen.

Pinnerud vokste opp på Pinnerud og delvis hos sin stefar på Lundby i Furnes. Han kjøpte selv Vallum i Vang 1735, og fra 1737 overtok han bygselen på Lundby etter halvbroren. Han var gjennom hele sitt liv gårdbruker ved siden av virket som treskjærer.

Fra annen halvdel av 1600-tallet av hadde det vært et treskjærermiljø i hedmarksbygdene, med Johannes Skråstad som den sentrale. Utover på 1700-tallet var det mange som skar akantusskurd, blant andre Jens Strammerud og Erik Kolstrup.

1731 giftet Pinnerud seg med Kjersti Strammerud, datter til Jens Strammerud. Lars Pinnerud må ha lært mye om treskjæring fra ham, og han kan også ha lært noe av sin eldre bror Erik Kolstrup. Pinnerud lærte også mye av arbeidene til Christiania-bilthuggeren Lars Borg, slik han kjente dem fra kirkene i Fluberg, Ringsaker, Ringebu og Sør-Fron.

Pinnerud er mest kjent for sine kirkelige arbeider. De eldste kjente er inventaret til Austsinni kirke i Nordre Land fra 1725. Han skar kirkeinventar med rik akantusdekor, men var åpen for nye impulser og stivnet ikke i en fast stil, selv om arbeidene hans er lett gjenkjennelige. Pinneruds akantus er flatere og ikke så plastisk som Borgs, men er velkomponert og med flittig bruk av detaljer som bladkranser og blomster og med lange, spisse nesten gotifiserende bladformer. Figurskjæringen er noe hjelpeløs og røper den manglende utdannelsesbakgrunnen som skiller bygdehåndverkere fra de bymessig utdannede håndverkere.

Påvirkningen fra Lars Borg er tydelig i mange av Pinneruds arbeider. De første av hans prekestoler er polygonale, slik Borgs prekestol i Fluberg kirke er, mens prekestolen i Veldre kirke ble rund, påvirket av Borgs sylindriske prekestol i Ringsaker kirke.

Gjennom arbeidet med prekestolen i Dovre kirke fra omkring 1736 har Pinnerud fått stor betydning for utviklingen av akantusskurden i Gudbrandsdalens folkekunst. Prekestolen er av samme hovedtype som Lars Borgs prekestol i Sør-Fron kirke fra 1703, men med et noe forenklet, mer oversiktlig bladverk. Pinneruds arbeider er en forutsetning for Jakup Klukstads senere arbeider i Nord-Gudbrandsdalen.

Pinneruds åpenhet for nye impulser kommer frem i arbeidet med altertavlen i Fluberg kirke. Den er en portaltavle, ikke etasjedelt slik Pinneruds vanlige altertavletype var. Johannes Friederich Ehbischs altertavle fra 1730-årene i Vor Frue kirke i København ble forbildet for altertavlen i Fluberg. Proporsjonene ble noe forskjøvet, men komposisjonen er den samme. Pinnerud, som til vanlig hadde en frodig bruk av akantus i sin treskurd, har i Fluberg laget en altertavle der akantusen kun finnes i søylenes korintiske kapiteler. Tavlen er en arkitektonisk oppbygd ramme for et maleri, ikke et rent treskjærerarbeid.

Pinneruds viktigste profane arbeid er en kiste fra Storlien i Veldre, nå på Maihaugen. Den viser en sikker hånd både i detaljer og i helheten.

Verker

  • Prekestol, døpefont og altertavle, Austsinni kirke, Nordre Land, 1725
  • prekestol, Ottestad kirke, Stange, 1730
  • døpefont, Nes kirke, Ringsaker, 1732
  • prekestol, Dovre kirke, 1736
  • prekestol og altertavle, Hof kirke, ca. 1740
  • prekestol, Stor-Elvdal kirke, 1743, prekestolfelter gjenbrukt i kirken fra 1809
  • altertavle, Stor-Elvdal kirke, 1743, nå i Evenstad kapell
  • altertavle og døpefont, Ytre Rendal kirke, 1747–52
  • altertavle, Fluberg kirke, Søndre Land, 1751
  • altertavle, Nordsinni kirke, u.å.
  • kiste fra Storlien i Veldre, 1735, Maihaugen
  • ferdaskrin fra Øyer, u.å., Maihaugen
  • hjørneskap fra Løten, u.å., NF

Kilder og litteratur

  • R. Svendsen: Veldre kirke, Hamar 1926
  • Norges kunsthistorie, bd. 2, 1927
  • Oplandenes folkemuseums årbok 1929–30, Hamar 1930
  • T. Bleken-Nissen i Furnes bygdebok, bd. 1, Furnes 1941
  • R. Hauglid: Akantus, 1950
  • S. og H. Christie: Norges kirker. Akershus, 1969
  • P. Anker: Folkekunst i Norge, 1975
  • S. Christie i Norges kunsthistorie, bd. 3, 1982
  • H. Holager: biografi i NKL, bd. 3, 1986