Lasse Kjus

Kjus vokste opp på Siggerud sør for Oslo, og som barn brukte han de fleste vinterkveldene i Kirkerudbakken i Bærum. Foreldrene og storebroren Jørgen kjørte ham dit hver eneste dag fordi unge Lasse hadde hørt at man var nødt til å komme fra Oslo eller Bærum for å bli god på ski. Av den grunn konkurrerte han også for Bærums Skiklub.

Etter å ha gått på Norsk Skigymnas i årene 1987–1990, vant Lasse Kjus gull i storslalåm, sølv i utfor og alpin kombinasjon og bronse i slalåm og super-G i junior-VM i 1990. Samme år debuterte han på seniornivå med en sjuendeplass i verdenscupen i storslalåm i Alta Badia.

Han konkurrerte i slalåm og super-G i VM i 1991 og deltok i de olympiske lekene i Albertville i 1992, der han kjørte ut og ble stående uten resultat. Den første internasjonale seieren fikk han med gull i kombinasjonen i VM i 1993, og under OL på Lillehammer i 1994 ble han olympisk mester i samme øvelse. I 1996 hadde Kjus et svært godt år da han i tillegg til å vinne den alpine verdenscupen sammenlagt, også fikk sølv i kombinasjonen og oppnådde fjerdeplasser i utfor og storslalåm.

I 1997 tok han VM-sølv i utfor, super-G og storslalåm. Fra OL i Nagano i 1998 hadde han med seg sølvmedaljer både i alpin kombinasjon og i utfor. Toppåret i Kjus’ karriere kom i 1999 da han som førstemann i den alpine skihistorien tok to gull og tre sølv i løpet av ett og samme mesterskap. Under VM i Vail i Colorado i USA vant han gull både i super-G (delt med Hermann Maier fra Østerrike) og storslalåm, og det ble sølv i utfor, slalåm og alpin kombinasjon. Han vant også den alpine verdenscupen sammenlagt dette året og ble valgt til «Årets alpinist» av de internasjonale skijournalisters forening (AIJS). Kjus ble også tildelt Sportsjournalistenes statuett og Aftenpostens gullmedalje i 1999.

Etter sesongen 2005–2006 la han opp som alpinist. I alt har Lasse Kjus 60 pallplasseringer i verdenscupen, hvorav 18 rennseiere: i utfor (10), kombinasjonen (4), super-G (2) og storslalåm (2). Han har også seks senior-NM og har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, i 1996 og 1999.

Skikarrieren til Kjus har imidlertid ikke alltid vært en endeløs dans på roser. Han har en medfødt luftveislidelse og blir lett syk. Etter suksessene i 1999 måtte han stå over deler av den påfølgende sesongen på grunn av sykdom. Samtidig visste hans konkurrenter at han alltid var å regne med når han ble friskmeldt igjen, selv om renntreningen til tider var svært begrenset.

I sin aktive karriere ble Lasse Kjus oppfattet som en relativt rolig og jordnær person av de fleste rundt ham. Dette ble også gjenspeilet i hans karakteristiske kjørestil. I motsetning til sin østerrikske erkerival Hermann Maier, var Kjus svært rolig og behersket i aksjon, og det kunne ofte se ut som om han kjørte langsommere enn sine konkurrenter, selv om tilfellet nesten alltid var det motsatte. Den tilsynelatende forsiktige teknikken ble supplert av hans nærmest unike talent for å føle underlaget, en av suksessfaktorene bak hans gode resultater.

Lasse Kjus er i tillegg til alpin skisport interessert og engasjert i andre idretter, både som en del av treningen og på fritiden. Den allsidige treningsbakgrunnen han kunne dra nytte av som skiløper inkluderte blant annet fekting, ballett, trampolineturn, turn, in-line-skøyting, kampsport, padling, sykling, ballsport, motorsport og seiling.

Etter at han la opp som alpinist, har han vært med å bygge opp klesmerket Kjus, samt at han har satset på investeringer gjennom holdingselskapet Kjus Holding AS.

• alpint
• skisport
• vinter-OL

• Bjercke, Håkon A.: Norsk biografisk leksikon 2