Faktaboks

Magnar Åm
Født
9. april 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Komponist
Familie
Foreldre: Skoledirektør Olav Åm (1918–) og lærer Eldbjørg Kvalheim (1917–). Gift med lektor Liv Hundvebakke (15.3.1953–), datter av fylkesrevisor Jon Hundvebakke (1913–99) og Karen Marie Nilsen (1919–96).

Magnar Åm er norsk komponist med internasjonal anerkjennelse for sin svært særegne og personlige stemme. På samme måte som man bruker ordet nyklassisisme om enkelte samtidskomponister, kan en om Åms musikk bruke begrepet nyspiritualistisk. Han står i en tradisjon der enkelhet og kompleksitet blir to sider av samme søken mot et åndelig innhold i musikken.

Hans toneunivers har alltid en åndelig begrunnelse. Siden det åndelige engang er vår sanne identitet, vil en annen tilnærming være et paradoks, mener han. Det dreier seg om å uttrykke ånd i materie. Han vil besjele tonene, slik at den som lytter, kjenner seg igjen.

Åm er oppvokst i et musikalsk hjem. Med konstant syngende foreldre, spillende søsken og et “åpent, smilende piano” ble musikken hans nærmeste venn. Da familien brått flyttet til et nytt sted, opplevde han som 12-åring en krise som gjorde dette vennskapet dypere: å uttrykke seg kompositorisk ble hans instinktive terapi. Etter examen artium ved U. Pihls skole i Bergen 1971 utdannet han seg til organist og kantor ved Bergen Musikkonservatorium. Han har studert komposisjon med Ketil Hvoslef i Bergen (1971) og Ingvar Lidholm ved Musikhögskolan i Stockholm (1971–72). Han debuterte som organist 1971 og fikk sitt gjennombrudd som komponist året etter med verket bøn for strykere, kor og sopransolist. Siden midten av 1970-årene har han vært komponist på heltid og er bosatt i Volda, hvor han også virker som kordirigent.

Magnar Åms produksjon spenner fra vokal- og kammermusikk via installasjon til store orkesterverker. Mye kjennetegnes av en polyfon, fritt dissonerende stil, med et fortettet ekspressivt og samtidig asketisk, innadvendt tonespråk, hvor melodisk og eksperimentelt arbeid står side om side. Vi finner også verker som sprenger tilvante konsertritualer, for eksempel Burfugls draum (1982), et multimediaverk der korgrupper beveger seg gjennom og forbi publikum i forskjellige retninger mens de bringer toner og klangflater med seg, Tonebad, et audiovisuelt opplevelsesrom tilgjengelig for én person om gangen (timebestilling!), med tekst av Liv Holtskog og visuelle installasjoner av Astri Eidseth Rygh, eller undervannsversjonen av her, i oppstoda, der publikum flyter og lytter med ørene like under vannflaten i et basseng.

Mange av Åms komposisjoner henter inspirasjon fra et religiøst univers med en sentral kraft som alt går ut fra. At titlene som oftest står med liten forbokstav, er bevisst fra komponistens side. På den måten blir det klarere at de både har noe uskrevet foran seg og etter seg, de er bare utsnitt av et langt utsagn som strekker seg over hele produksjonen og som han ikke nå ser enden på, men som kan gi den som vil lese titlene i sammenheng en pekepinn om en viss spirituell tråd i det hele.

Åm mener at behaget ved å la ting bli en vane er et fristende slør og et hinder når man søker etter sin dypeste essens gjennom skaping, fremføring eller lytting. Derfor ser han det som sin oppgave stadig å pirke i gamle musikkformidlingsmåter, dels for å vekke, dels for å finne frem til nye ritualer som bedre kan styrke musikkens modnende rolle. “Om jeg skulle definere et mål med musikken, måtte det være å gi folk tro på vår store, felles identitet – slik at en kjenner seg mer ett, godtatt, aldri alene, styrket,” sier han i et intervju.

Verker

    Verker (et utvalg)

  • bøn for kor, sopran og strykeorkester, 1972
  • på glytt ... for kontrabass og orkester, 1981
  • Burfugls draum for kor og kammerensemble, 1982
  • til me veks ut av oss for kor, resitasjon og orgel, 1983 (også i installasjonsversjon: Tonebad), tekst: Liv Holtskog
  • lyfter me som ein for orkester, 1988
  • og let båten gli stille ut for orkester, 1989
  • ...og livet, oratorium for kor, resitasjon og kammerensemble, 1990
  • undringa og underet for orkester med delfiner, 1997
  • ømhetens tre, oratorium for kor, solister, leser og cellokvartett eller accordeon, 1999
  • sårt hardt, sårt mjukt for fiolin, 2000
  • århundra samanfuga for orgel, 2002
  • dan talande harpo for kvedar og kammerensemble, 2002
  • her, i oppstoda for strykekvartett, 2002
  • einsam/omfamna for fagott og orkester, 2004
  • stalagmittid for fiolin og orkester, 2004
  • du bak du for janitsjar, 2004

Kilder og litteratur

  • L. Djupvik: Intervju i Vårt Land 21.10.03
  • E. E. Guldbrandsen og Ø. Varkøy (red.): Musikk og mysterium, 2004
  • Norsk Musikkinformasjon
  • samtale med Magnar Åm
  • Magnar Åms internettside: www.magnaram.no