Marie Joys

Marie Joys vokste opp i Bergen. Etter avsluttet folkeskole ble hun av sin far rådet til å utdanne seg i utlandet, slik at hun i tillegg kunne lære et fremmed språk. Noe tilfeldig ble den unge Marie oppmerksom på sykepleierskolen Victoriahaus i Berlin. Skolen var opprettet av keiserinne Viktoria, som var britiskfødt og hadde personlig kontakt med Florence Nightingale. Joys beskrev skolen slik: «Victoriahaus ble Tysklands første, eneste, største og beste sykepleierskole etter Florence Nightingales mønster.» Høsten 1892 begynte hun sin utdannelse der.

Etter tre år som elev og deretter som underordnet sykepleier ved Friedrichshains sykehus i Berlin ble Marie Joys, bare 23 år gammel, ansatt som oversykepleier ved operasjonsavdelingen der. I denne stillingen fikk hun blant annet oppleve nye og revolusjonerende tekniske hjelpemidler, som autoklav til å sterilisere instrumentene med og røntgenapparat. Sykehuset var for øvrig vel anerkjent på den tiden og hadde ofte besøkende fra utlandet som studerte driften av sykehus og sykepleierskole.

Høsten 1897 reiste Joys hjem etter oppfordring fra leger ved Bergen kommunale sykehus (det senere Haukeland sykehus) om å bli oversøster på kirurgisk avdeling. Dette ble hennes livsverk til hun måtte pensjonere seg på grunn av aldersgrensen i 1933.

Marie Joys levde og åndet for sitt arbeid. Både tidlig om morgenen og sent på kvelden var hun i sin avdeling og sørget for at arbeidet gikk riktig for seg og at pasientene hadde det godt. Hun var alltid engasjert i å forbedre kvaliteten på den pleien pasientene fikk. Feriene ble benyttet til studiereiser i inn- og utland, ikke minst til sykehuset i Berlin. I utlandet fikk hun innblikk i nye metoder og hjelpemidler, som så ble tatt i bruk på sykehuset i Bergen.

Under balkankrigen vinteren 1912–1913 meldte Joys seg frivillig som sykepleier ved det tyrkiske militærsykehuset i Konstantinopel (i dag Istanbul). Hun ble dermed en av de første norske sykepleiere som reiste ut og hjalp til ved en katastrofetilstand. Hun skrev memoarer fra disse erfaringene, særlig om møtet med de mange sårede soldatene, hardt angrepne pasienter med kolera, og om at det var lopper og lus overalt.

Da Joys begynte sin sykepleierutdanning i Tyskland i 1890-årene, fantes det bare én slik skole i Norge, ved Diakonisseanstalten i Kristiania (i dag Oslo). Behovet for sykepleiere viste seg imidlertid å være langt større enn hva denne ene institusjon kunne dekke, og flere skoler ble opprettet rundt århundreskiftet.

En mønsterskole blant disse ble Norges første sykepleierutdanning av tre års varighet, som startet opp ved Bergen kommunale sykehus i 1908. Denne utdanningen var både planlagt og ble gjennomført av Marie Joys og hennes to kollegaer, Camilla Struve og Betty (Berentine) Bull. De innførte for første gang et teoretisk og praktisk kurs, kalt forskolen, som elevene måtte gjennomgå før de fikk begynne i praksis på sykehuset. Ideen med en forskole spredte seg raskt til andre sykepleierskoler og ble med tiden et markant krav til sykepleierutdanningen fra Norsk Sykepleierskeforbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund).

Marie Joys var med på å stifte Norsk Sykepleierskeforbund høsten 1912. Behovet for et slikt fagforbund så hun klart betydningen av, ikke minst ut fra sitt internasjonale engasjement.

I 1923 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1937 ble hun tildelt Det internasjonale Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen.

• Norges første treårige sykepleieskole, i Sykepleien 1915, sidene 119–121
• Erindringer, Bergen 1948 (ny utgivelse i 1998)

• sykepleie

• Joys, Marie (1948) Erindringer, Cammermeyer forlag.
• Melby, Kari (1990): Kall og kamp: Norsk Sykepleierforbunds historie. Cappelen Damm.
• Mathisen, Jorunn (1993): Sykepleiehistorie, Universitetsforlaget.
• Larsen, Johanne-Lovise (1998): «Hver dag er en sjelden gave –». Festskrift til 90-årsjubileet for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen 1908–1998.
• Mathisen, Jorunn: Marie Joys i Norsk biografisk leksikon, andre utgave.